Harry Potter Rollespill nr 90

Jonathan;
*Ser tilbake på Lucy*
- Så..
- Hektisk dag på jobben ?

Zena:
*Ser opp på ham*
*rister svakt på hodet*
-Jeg håper du brenner en visss plass svart!
*snur seg*
*marsjerer ned gangen*

Thobias:
*svarer ikke*
*skotter fort bort på Marvolo*

Marvolo:
*blir brått stille*
*Ser på dem*
*rynker pannen*
-Hva er på ferde...?
-Noe nytt?

Enya:
*svelger hardt*
*Ser opp på Will*
-William....
-Han er død...
*prøver å ta hånda hans*

Peter;
*Fnyser*
*Ser etter henne*
*Snur seg og går inn til Alice*

Robin;
- Nå ..?
*Ser på sønnen*
- Hva fikk du ut av henne ??
*Nesten litt utålmodig*

Thobias:
-Hun sa noe....
-Men jeg forstår ikke helt...
-Men hun ville forklare om hun fikk være med barna.
*alvorlig*
-Stjernen er nær
-Det var alt jeg fikk
" Likevel mer enn noenandre har klart "

Lucy:
-Vel, jeg kan ikke akkurat si at jeg gjør så mye, men..
*smiler*
-Hva med deg?
-Du har da en interesant jobb.

Will:
-Nei..!
*dytter bort hånda hennes*
*fortsetter hektisk*
-Nei!

Enya:
*Ser på ham*
-Will..
*ser på blodpytten*
-Den begynner å stivne...
-Han har vært død lenge nå..
*Ser opp på ham*
*svelger hardt*
-Will...skatt..

Robin;
- Barna får hun se når hun har gitt oss et mer konkret svar.
- Får nå vet vi at hun vet alt.
*Alvorlig*
- Over bring beskjeden til henne,,
- Det var alt.

Jonathan;
- Nåja Lucy
*Blunker lurt*
- Jeg tror du har en interessant jobb !
*Smiler*

Peter;
*Går inn på rommet*
*Ser Alice har våknet*
*Smiler svakt*

Alice;
*Sitter urørlig i senga*
*Sier ikke stort*

Will:
-Han er ikke...!
*freser*
*vet at hun har rett, men nekter å gi opp*
-Hold kjeft!

Lucy:
-Sitte bak en skrank hele dagen, og ta imot hylende pårørende og holde styr på manualer og permer?
-Å ja, veldig gøy
*smiler ironisk*

IM:
søstaren min hadde en veldig trang til å skrive dette. don't ask why.

Jonathan;
*Ler kort*
- Vel, uten deg så hadde ikke vi kirurger overlevd !
*Smiler*
- En må være sterk og klar for å ha en slik jobb som deg

IM: HAHHA xD

Thobias:
*Ser på ham*
*alvorlig*
-Hun nektet å si mer.....
*ganske sikker på at moren har mer tolmodighet enn faren*

Marvolo:
*overveier sitvasjonen stille*
*Ser fra far til sønn*
*hever øyenbryne*

Enya:
*Ser på ham*
*reiser seg sakte opp*
*svelger hardt*
*går rolig bort til ham*
*legger hånda på ryggen hans*
*sier ikke et ord*

Robin;
*Biter kjeven sammen*
*Har meget dårlig tålmodighet*
- Så si til henne at hun bør få opp farten !
- Hun ofrer ikke barna for Stjernen.

Thobias:
-Nei.
-Men hun sa at det ville ikke du heller
*stille*
*sukker svakt*

Robin;
*Biter kjeven sammen*
*Alvorlig*
- Få henne på bedre tanker.
*Vinker ham ut*

Thobias:
*Snur seg*
*går fort ut*
*har ikke lyst til å bli banka*
*reiser tilbake til tårnet og moren*

Marvolo:
*Ser på Robin*
*rister på hodet*
-Du burde virkelig få deg et ligg.!
-Du er jo så overnervøs..!

Robin;
*Sender Marvolo et syrlig blikk*
*Heller innpå drammen sin*
- Jeg klarer meg fint uten.

Marvolo:
-Hvor lenge siden er det nå Rob...?
*hever øyenbryne*
-Ryktene skal ha det til at damene ligger etter bena dine..!
-Ærlig talt, venter du på Elisabeth...!?
*rister kraftig på hodet*
*klemmer om glasset*

Robin;
- Kanskje det, men jeg har faktisk bedre ting og tenke på.
*Alvorlig*
- Enn med deg og dine ?
*Hever det ene øyenbrynet*

Marvolo:
-Det ene hodet fungerer ikke uten det andre
*blunker lurt*
-Vel...slik er det nå
*nipper til glasset*

Robin;
*Rynker pannen*
*Drikker opp hva som er*
*Tenker*

Marvolo:
*Ser på ham*
*fnyser*
*rister på hodet*
-At du gidder...

Robin;
- Noen er jo nødt når andre ikke gjør det !
*Spydig*

Marvolo:
-Nånå, ta ikke den!
*Ser på ham*
*hever øyenbryne*
-Men hvor kommer du henn da?!
-Ta ungene med til henne på cella da..?
*trekker på skuldrene*
-Du gjør jo ingenting!
*kald*

Robin;
- Og langt mer enn som så skal jeg fortelle deg.
*Alvorlig*
- Men enkelte ting skal ikke du stikke den lange nesa di i !

Marvolo:
*Ser på ham*
*reiser seg opp*
*fnyser*
*hever øyenbryne*
-Vel vel vel
-Jeg går...
-Tenk nå litt på det jeg sier
*alvorlig*
-Elisabeth henger jo bare der

Robin;
*Blir sittende*
*Studerer glasset sitt*
*Tenker såvist på det*