Harry Potter Rollespill nr 90

Alice;
*Vet at det er noe på gang*
*Og har ikke tenkt å la dem gå uten videre*
*Venter, betaler, og går etter dem opp*

Ramsley:
*går inn på et soverom over baren*
*stiller seg med hendene på ryggen*
*står som en kaptein og venter på Imogen*

Imogen:
*kommer stille opp*
*går bortover den mørke gangen*
*biter seg nervøst i lippa*
*Ser inn på rommet*
*går inn i lyset*
-Ramsley jeg kun...!

Ramsley:
*hever hånda*
*Ser på henne*
*hever det ene øyenbryne*
*puster tungt*
*prøver å ta seg sammen*
-Det som har skjedd...har skjedd.

Alice;
*Sniker seg etter Imogen*
*Venter til at hun har lukket døren*
*Lister seg utenfor døra og lytter*
*Rynker pannen*

Imogen:
*brått på gråten*
*lettet over at han ikke legger skyld på henne*
*Ser ned*
*Svelger hardt*

Ramsley:
*Ser på henne*
*svelger hardt*
*sukker tungt*
*lukker øynene*
-Er barnet...velskapt?

Imogen:
*nikker*
*Ser ned på skoene sine*
*klam i hendene*

Ramsley:
*Ser på henne*
*nikker alvorlig*
-En sønn...
*sukker tungt*

Imogen:
*Ser opp på ham*
*biter seg i lippa*

Alice;
*Hørte meget godt hva han spurte henne om*
*Holder og dette om i bakken*
"Barn ?!!!!! En sønn ?!!!"

Ramsley:
*Ser på henne*
*Alvorlig*
-Dette skulle ikke skjedd.

Imogen:
*Ser på ham*
*nikker stille*

Ramsley:
-Jeg hadde alt for mye innabords..
*sukker*
*Ser på henne*
*Alvorlig*
-Jeg kan ikke huske særlig.
-Du var der iallefall når jeg våknet.
-Jeg beklager sterkt Imogen.

Alice;
*Blir stående og lure*
*Vet at det er flere som ikke vil bli så glad om den beskjeden kommer de om ørene*
*Smiler svakt*

Will:
*går stille innover gangen*
*alvorlig*
*kjenner hjertet ligger som en sten nederst i magen*
*går etter Enya og Sina*
*føler alt i det siste har gått rett nedover*
*skjønner ikke hvordan det kan gå oppover herfra*

Imogen:
-Jeg...var full selv..
*Ser ned*
*lukker øynene*
*svelger hardt*
*kvalm av å tenke på det de gjorde*
*husker alt nå i ettertid*
*står med en blanding av avsky og opphisselse ved siden av onkelen*

Enya:
*Snur seg og går inn på soverommet til ungene*
-Dere får legge dere nå..
-Mamma og pappa har mye å prate om..

Sina:
*rynker pannen*
-Åh, .. natta da.
*ser de yngste har sovnet allerede*
*går bort til sengen sin*

Enya:
*står i døra og ser på henne mens hun legger seg ned*
*smiler svakt*
-God natt elskling
*lukker døra inntil*
*snur seg mot Will*
*ser fort bort*

Will:
*ser alvorlig på henne*
-Når drar du herfra?
*hard i stemmen*
*tatt sitt standpunkt*

Enya:
*Ser på ham*
-Dra..?
*rynker pannen svakt*
*kommer på hva han mener*
-Ikke i natt.

Will:
*nikker stille*
-Jeg vet ikke hvordan det har vært her, du har rett i det
*ser på henne igjen*
-Men kan du ikke fortelle meg hva som var så forferdelig..?
"så forferdelig at du krøyp ned til hundene"

Enya:
*Ser på ham*
*hever øyenbryne*
-Du er her nå.
-Du vil ikke forstå
*går raskt mot kjøkkenet*
*vil helst ikke snakke med ham*
*voknet nett opp fra en voldtekt og han spørr hva som var så forferdelig*
*såret og provosert*

Will:
-Jeg vil aldri kunne forstå deg
*går etter henne*
-Du vil jo aldri snakke med meg
*rynker pannen*
-Og jeg mener det når jeg sier at hvis du skal fortsette å treffe ham, blir du nødt til å flytte ut herifra.
-Med null kontakt med ungene.
@forventer seg en kraftig reaksjon*
*men er fullt forberedt på det*

Enya:
*bråsnur*
*peker opp på ham*
-DU kommer IKKE å gir meg betingelser...!
*kjenner stemmen sprikker*
*så rasende at tårene pipler frem*
-Våg deg!!!

Will:
-Jeg er helt seriøs Enya
*uttrykksløs og matt i både stemme og øyne*
*aldri følt seg så sliten før*

Enya:
*Ser på ham*
*Svelger hardt*
*smekker hardt til ham*
*snur seg*
*braser inn på kjøkkenet*
*griper kjøttkniven*
*begynner å kutte opp gullerøtter*

Will:
*hører klasket før han kjenner smerten i kinnet*
*åpner øynene*
-Jeg vet vi var borte lenge !
*ser hun går*
*himler irritert med øynene*
*rød på kinnet*
-Men det var ikke noe noen av oss kunne kontrollere!

Enya:
-Kunne jeg det da..!?
*kapper på gullerøtter så det smeller*
*må la det gå ut over noen*
-Kunne jeg eller Noah noe for det da...!?
*står med ryggen til ham*

Alice;
*Grøsser egentlig av tanken*
*Vet hvilke relasjoner de har til hverandre*
*Prøver og riste av seg bildet*

Will:
-Dere kunne tatt litt hensyn!
-Jeg snakket med Carlos, han sa dere har knullet så det gir gjenlyd i veggene!!
*kjenner stemmen bare stiger og stiger i volum*
*freser*
-De yngste er to år, Enya!
-To!

Enya:
-Hadde du vært her så hadde du forstått at Carlos har det med å pynte på sannheten
*kald*
-Og han har rom ved siden av mitt.
-Og hensyn til hva da ...?!
*snur seg mot ham*
-Som om ikke du har knulla hver dame og mann på det skipet ditt ?!
-Det har gått 2 år!!

Will:
-Hva vet du om det?
-Du var ikke der, du har ikke snakket med meg om det overhodet!
-Så ikke kom her og prakk på meg ting som ikke er sanne
*virkelig sint på henne nå*