Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*blir stille*
*ser bare varmt på henne*
*kan ikke tro at hun faktisk er her i armene hans*
- Hva drømte du..?
*smiler svakt*

Alexander:
- Jeg har selvfølgelig lyst
*ser tilbake på henne*
- Han ser nydelig ut.

Terina:
- Det tørr jeg ikke si med de gamle damene der ute..
*flirer lurt*
- De kunne dø av hjerteinfarkt
*fniser opp mot ham*
*men stønner brått og legger hånda mot magen*
- Off…

Noira:
*nikker kort*
*legger Louie over i armene hans*
*studerer hver minste detalj ved ham*

Daniel:
*flirer tilbake til henne*
*men stivner i fliret når han ser grimasen hennes*
- Kjenner du noe?

Alexander:
*ser ned på gutten og smiler skjevt*
- Hei.. Hei, Louie..
*brer det lille pleddet bedre om ham*
- Så lang og søt du er.

Terina:
- Det gjør fryktelig vondt nedover siden her..
*puster tungt*
*stønner sårt*
- Jeg tror noe er i gang nå Daniel.
*griper om armen hans*

Noira:
*finner ingenting å ta ham på*
*synker ned i sengen*
*smiler spakt*

Daniel:
*nikker*
*roper på Olgya*
- Det skjer nå.
*svelger og stryker hånden over magen hennes*
- Hun kommer nå

Alexander:
*lener seg tilbake i stolen*
*ser fra gutten til Noira og smiler svakt*
- Han ligner veldig på deg..
*stryker ham over magen*

Olgya:
*kommer inn igjen*
*smiler spent*
- Som vi håpet.
*humrer lett*
- Da er vi i gang

Noira:
- Godt jeg fikk en som ligner litt da
*flirer svakt*
*lener seg inntil puta*
- Og.. nå blir det ikke flere.
- Ylena har gitt meg det nå.. så nå er det ikke flere

Daniel:
*puster ut*
- Da er vi i gang.
*rekker hendene ut så Terina kan ta dem*

Alexander:
- Nei..
*smiler skjevt*
*nikker stille*
*holder blikket på Louie*
- Det holder med seks stykker.

Noira:
*smiler spakt*
- Lila er min..
- Takk og pris født av andre..
*ser rolig over på Louie*
- Er hun ute med Astro?

Alexander:
*smiler varmt til henne*
*nikker*
- Og Sophia og Cario.
- Skikkelig gjeng
*smiler skjevt*
*kremter litt*
- Jeg elsker at du elsker Lila
- Jeg vil bare ha det sagt i tilfelle du ikke vet det, at jeg også elsker Jason og Mads
- Og Louie her.

Noira:
*smiler varmere mot ham*
*nikker rolig*
- Men du hater at han ikke er din.. gjør du ikke?
*rynker pannen svakt*
- Og det.. er helt greit.. forståelig

Alexander:
- I en ideell verden hadde alle vært biologisk mine
- Det betyr ikke at jeg hater det
*ser ærlig på henne*
- Det..
*rister på hodet*
- Nei, jeg hater det ikke.
- Da hadde ikke Jason vært Jason.. eller Mads vært Mads.

Noira:
*ser sårt på ham*
- Men..
*må velge ordene sine med omhu*
- Du har vært rar etter jeg ble gravid med Louie.

Alexander:
*møter blikket hennes*
*svelger*
- Det har du og.
*trekker stille på skuldrene*
- Jeg har ikke gjort noe rett de siste månedene
- Jeg skjønner at du har vært frustrert og hormonell.. Så.. jeg har vel kanskje trukket meg litt unna.

Noira:
*blir stille*
*senker blikket ned til Louie*
*sukker tungt*
- Du tar deg veldig nær av ting..
- Du gjør mye bra..

Alexander:
- Det gjør du også.
- Selv om... vi ikke blir enig om oppdragelse?
*ser på henne*
*smiler fort*
- Overhørte deg og Morten før jeg kom inn..

Noira:
*løfter blikket mot ham*
- Men vi er jo ikke enig
*trekker på skuldrene*
- Det er jo ikke noe å dekke over det.
- Morten ser det jo hver dag.

Alexander:
- Det gjør han vel.
- Han ser alt som ikke fungerer mellom oss, Noi.
*ser rolig på henne*
- Og han er god på å påpeke det når jeg ikke er i rommet
- Tro ikke at jeg ikke har hørt ham

Noira:
- Nei du har rett i det..
*glemmer ikke Mortens flir*
- Men det er slitsomt..
- Jeg føler jeg repeterer meg i det uendelige..

[quote="Lizzi"]Noira:
- Nei du har rett i det..
*glemmer ikke Mortens flir*
- Men det er slitsomt..
- Jeg føler jeg repeterer meg i det uendelige..
*sukker tungt*
- Og du kommer inn som tredje mann.. vi la en plan og du har en annen retning.. og det er bare sånn

Alexander:
- Åja.. Jeg føler ikke at jeg overstyrer deg?
- Syns du det? Sorry..
*ser på henne med rynket panne*
- Men altså.. vi kan godt prate om det
- Jeg vil jo at vi skal være på samme side

Noira:
*sukker stille*
- Du overstyrer meg ikke med vilje.
- Det bare..
*blir stille*
*snur blikket ned mot Louie*
- Dette er ikke tid og sted.. jeg er sliten

Alexander:
- Nei det er ikke det..
*følger blikket hennes ned mot gutten*
*syns han hører et skrik likt Noiras fra et av de andre teltene*
*rynker pannen*
*stivner litt*
- Terina?

Noira:
*blir helt iskald i kroppen*
« Det må være kreftene mine»
- Terina?
- Men… er det min feil…?
*ser skremt mot Louie*

Alexander:
*rister på hodet*
- Emmeline har sagt i en uke nå at tiden snart er inne
*stryker Louie over magen*
- Det går nok bra.

Noira:
*blir ikke overbevist*
- Stakkars Ina
*legger hånda mot magen*
*kjenner etteriene snart gir seg*