Harry Potter - New and Improved

Noira:
*skvetter når hun ser ned og har Dina i armene*
*løfter blikket skremt mot Morten*
« Du tok bare feil baby.. slapp av..»
*puster tungt ut*
« Nå må du roe deg ned

Morten:
*stryker ham over pannen*
*ser opp og ser Noira er blek*
- Du.. Alt bra med deg?

Noira:
*sukker stille*
- Jeg er bare stressa..
- Trodde jeg holdt Louie bare..
*smiler nervøst mot ham*
*ser nervøst mot teltduken*
- Og så mye oppmerksomhet på guttene.. positivt sikkert men..

Morten:
- Det er veldig positivt
*smiler fort*
- De er ventet på, disse guttene
- De vil bli høyt aktet og elsket
*legger Louie forsiktig ned igjen*

Abraxas:
*kommer seg gjennom menneskemengden*
- Gratulerer..!
*smiler bredt når han ser Elias*
- Hvordan har hun det?

Noira:
*smiler forsiktig*
- Sorry…
*svelger sårt og senker blikket*
- Jeg vet jeg er super negativ til alt..

Karsten:
*smiler stolt mot Abraxas*
- En tro kopi av far og morfar hva?
*smiler bredt*
- Det ble keisersnitt.. hun har det bra nå.

Morten:
"Ja.."
*ser bare på henne*
*trekker på skuldrene*
- Det går fint
- Det er et nytt sted, nye vaner..

Abraxas:
*puster lettet ut*
- Bra. Ikke et sjokk med størrelsen på denne karen!
*kommer nærmere så han kan se sønnesønnen*
- Hva heter han?

Noira:
- Jeg tror det er problemet at.. vi begynner å lande..
*løfter blikket til ham*
- Og da får jeg panikk.. for da pleier vi måtte flytte oss igjen..
*smiler stramt*
- Det sitter bare så jævlig godt i.. og jeg tror alle stortrives her.

Karsten:
- Nei han er en klump
*holder ham stolt mot Abraxas*
- Vil du holde Elias?

Morten:
- Ja.. Det tror jeg også
*smiler svakt*
- Klart det er vanskelig
- Men vi må prøve å leve litt i nuet, Noi
- Ta en dag av gangen

Abraxas:
*nikker og tar imot ham*
- Elias..
*humrer*
- Du var en stor kar, Elias!
*ser over på Karsten igjen*
- Gratulerer igjen.

Noira:
- Ja..
*smiler matt*
- Du vet hvem du snakker til sant?
*flirer skjevt*

Karsten:
*gliser stolt*
*får brått mange hender og hilsener rundt seg*
*tar hver og en i hånda*

Morten:
- Ja. Sier det likevel
*humrer*
- Skal jeg ta hu?
*nikker mot Dina*
- Daniel vil vel kanskje se henne igjen nå.

Abraxas:
*tar med seg Elias inn i Karstens og Emmelines telt*
*ser datteren har sovnet*
*smiler svakt og setter seg ned med barnebarnet*

Noira:
- Lov å prøve seg..
*smiler spakt*
*har henne ennå til brystet*
- Hun sovnet nå..
- La ham bare få være med Terina..
- Det må være helt sinnsykt overveldende..
- Han vet hvor hun er.
*smiler fort*

Karsten:
*kommer inn igjen etter en god stund*
*smiler varmt mot Emmeline*
- For ei tøff dame

Morten:
- Joda..
*drar en hånd over kjaken*
*grubler litt*
- Stakkars.
*sukker tungt*
- Det der er knallhardt.

Abraxas:
*nikker imponert*
- Virkelig..
- Det er det hun har blitt. En dame
*smiler svakt*
- For bare litt mer enn et års tid siden var hun bare ei jente
- Egenrådig, bortskjemt.. ikke nå lenger

Noira:
*ser sårt på ham*
- Hva hadde du villet selv?
- Du er den som kan forstå ham best..

Karsten:
*smiler skjevt*
- Skjer mye når en får barn..
*lar blikket hvile mot Elias*
- Han er min fjerde.. jeg har tre i himmelriket..

Morten:
- Jeg aner ikke.
*drar hånden over kjaken*
- Men jeg kan gå og se om de trenger noe..
- Så hvis han vil se Dina, så kommer jeg tilbake

Abraxas:
*ser lenge på ham*
*nikker stille*
- Man glemmer aldri de barna man mistet
*smiler trist*

Noira:
- Så snill du er..
*smiler varmt *

Karsten:
- Nei..
- Men det er godt å se at han er såpass.. frisk og stor
*smiler varmt *

Abraxas:
- Kraftkar han her
*ser varmt ned på barnebarnet*
- Kom i en fart gjorde han og
- Hun virket ikke i nærheten av å føde i går..!

Karsten:
- Nei det gikk virkelig fort
*rister stille på hodet*
- Hun ammet Dina… jeg tror det trigget det hele i gang

Abraxas:
*nikker stille*
- Akkurat..
*sukker tungt*
*kjenner det verker i hjertet med tanke på Terina*
- Fortsatt ingen endring der borte
- Jeg kommer derfra

Karsten:
*smiler stramt*
- Det går seg vel til..?
*presser lippene sammen*

Abraxas:
- La oss krysse fingrene
*reiser seg og kommer nærmere*
- Skal la dere slappe av.
*legger Elias i armene til Karsten igjen*
*stryker Emmeline over håret før han går*

Karsten:
*smiler fort og tar imot Elias*
*klemmet ham tett inntil seg*
- Vi sees..

Daniel:
*får Dina tilbake av Morten*
*smiler fort*
- Takk..
*reiser seg opp og legger datteren forsiktig ned inntil Terina når han er gått*
- Du har sikkert godt av å være litt inntil mammaen din..

Terina:
*åpner sakte øynene*
*lukker dem igjen når hun føler Daniel ser mot henne*
*legger armene om Dina og klemmer henne inntil seg*

Daniel:
*kjenner en bølge av lettelse skyller over ham*
*passer på at Dina ligger trygt*
*stryker Terina forsiktig over pannen og setter seg*

Terina:
*holder henne tett inntil seg*
*kjenner hun dier og at kroppen roer seg ned*