Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*vil ikke avbryte dette øyeblikket*
- Så godt hun spiser nå..
*ser varmt på dem*

Terina:
*smiler spakt*
- Bra…
*hvisker forsiktig*
- Jeg føler meg skikkelig dårlig Daniel

Daniel:
*kjenner det kniper i magen igjen*
*stryker henne over pannen*
- Hvordan dårlig?
- Har du vondt?

Terina:
- Ør.. forferdelig svimmel.. kvalm..
*hvisker forpint*

Daniel:
- Ikke så rart.. Du har ikke spist så mye
*smiler beroligende*
- Jeg ber noen hente mat til deg

Terina:
- Det er sant..
*smiler fort*
- Mat er flott..

Daniel:
*smiler bredt*
- Mat er flott
*bøyer seg over og kysser henne*
*går raskt ut*
*roper etter Morten som ikke er kommer så langt*
*ser han nikker og gir en tommel opp*

Terina:
*har ikke hjerte til å si det til ham, men har ingen tro på mat*
*åpner øynene og lar dem hvile på Dina*
*smiler spakt*

Daniel:
*kommer tilbake med et fat*
- Her..
*setter seg ned ved sengekanten*

Terina:
*smiler varmt mot ham*
*strekker seg etter en melonbit*
*kjenner kroppen skriker av sult når melonsmaken treffer tunga*

Daniel:
*snur tallerkenen så hun får litt av alt*
- Viktig at du spiser.. så Dina får spist
*smiler varmt*
- Også får du energi.

Terina:
*smiler skjevt til ham*
*kaster seg over resten av maten*
*holder tett om Dina*
- Nå tror jeg hun sovna igjen..
*smiler kjapt*
- Gikk Em og Karsten?

Daniel:
- Jammen gjorde hun det..
*ser varmt på Dina*
*nikker stille*
- Ja, de..
*smiler skjevt*
- Fikk sønnen sin i dag

Terina:
*ser spørrende på ham*
- I dag?
*rynker pannen*
- Men..
*kjenner en uro setter seg i magen*
- De var her nettopp?

Daniel:
*setter fatet fra seg*
- De var her i går..
*stryker henne over håret*
- Kroppen din er helt utslitt, Ina
- Det er mye inntrykk.. så den trenger mye hvile

Terina:
- Og jeg har sovet meg igjennom Emmelines fødsel..
*biter kjeven sammen*
*lukker øynene frustert sammen*
- Si hun tilgir meg
*hvisker*

Daniel:
*rynker brynene såvidt*
*stryker henne over håret*
- Selvfølgelig gjør hun det
- Morten sa det ble keisersnitt.. så du hadde nok ikke fått være der uansett
- Men alt står bra til med dem

Terina:
- Kan vi gå til henne?
*kjenner tårene pipler*
- Jeg må se henne…!
*ser med desperasjon i blikket på Daniel*
- Værsåsnill Daniel

Daniel:
*trekker på det*
*men kan umulig si nei til henne*
- La oss først se om du klarer å stå på bena hva?
*løfter Dina forsiktig opp*

Terina:
*smiler lettet*
- Takk Daniel..
*prøver å skubbe seg bakover i senga*
* stivner og ser mot bena sine*
*prøver igjen på dra dem mot seg men kommer ingen veg*
- Babe… jeg kjenner ikke bena mine

Daniel:
- Du.. du hva?
*legger Dina raskt ned*
*kommer fort mot kona*
- Kjenner du ikke dette?
*klemmer henne fra knærne og ned*

Terina:
*stirrer på hånda hans som kniper seg nedover bena*
- Nei..
*hever stemmen bestemt*
- Jeg kjenner ingenting!

Daniel:
- Det går bra
*beholder seg rolig*
- Jeg skal finne Olgya
- Det går bra
*kysser henne fort og skyndter seg ut*

Terina:
- Daniel..!
- Dina..!
*ser skremt etter ham*
- Ta henne opp til meg..

Daniel:
*skyndter seg tilbake og legger Dina i armene hennes*
*går raskt etter søstrene etterpå*
- Hun føler ikke bena sine..!