Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Du.. De gjør jo det!
*ler nervøst*
- Det er sikkert bare.. Dinas krefter som har fucket det litt opp
- Det blir bra igjen!

Terina:
*smiler stramt*
*senker blikket*
- Tja..
- Det er det minst skumle…
- Jeg har sovet… i ni måneder..
*kjenner tårene velter frem*
- Jeg kjenner ikke den ungen.. den er Daniels..!

Emmeline:
*kjenner sine egne tårer kommer*
*løfter hånden og tørker kinnet hennes mykt*
- Å, Ina..
*hvisker*
*smiler forsiktig*
- Jeg tror Daniel kjenner henne like lite som deg

Terina:
*sukker tungt ut*
- Dette her er ikke sånn det skulle bli..!
*slår frustert ned i madrassen*
- Dette er bare.. sykt
*hikser*

Emmeline:
*må tørke sitt eget kinn*
*syns så inderlig synd i henne*
- Ja.. det er sykt
- Og jævla urettferdig
- Du har hatt nok

Terina:
- Men jeg kan ikke freake ut eller gråte for Daniel går rundt her som et tordenvær..!
*skjelver i stemmen*
- Jeg er så redd han skal… ta Dina og dra

Emmeline:
*setter seg bedre til rette og ignorerer smerten som kommer med bevegelsen*
- Hei..
*stryker henne over kinnet og rister på hodet*
- Du vet at jeg ikke har vært Daniels største fan..
- Men disse månedene her har endret alt jeg tenkte om han, ok?
*holder blikket hennes*
- Hver kveld når vi satt sammen etter jeg var hos deg, så måtte jeg fortelle i detalj hva jeg hadde gjort, fortelle historier om da vi var små.. og han slukte alt. Han elsker deg.

Terina:
*kjenner hendene skjelver*
*smiler skjevt*
- Jeg skulle ønske det var meg..
- Jeg som fortalte ham alt.. hadde ham her..
*tørker irritert tårene*
- Vi skulle gjøre dette sammen…
*biter kjeven sammen*

Emmeline:
- Jeg vet det..
*ser trist på henne*
- Jeg vet det.
*strekker seg mot nattbordet*
*rekker henne papir som hun kan tørke tårene med*
- Det er jævlig urettferdig

Terina:
*skjelver på hendene når hun tørker tårene*
*biter kjeven sammen*
*sukker tungt ut*
- Ja..

Emmeline:
*nøler litt*
*ser hun skjelver på hendene*
*svelger*
- Jeg tipper.. uten at jeg vet noe da..
- At han.. sikkert er ganske sint på seg selv
- Det er hans krefter som har gjort dette med deg..

Terina:
*skjelver på lippene*
- Og nå vil han fikse det..
*ser skremt på henne*
- Værsåsnill… ikke si det bare er tull.. for jeg vet han elsker meg..
- Men kan det bety at han vil ta oss med til Draconiz?

Emmeline:
*rynker brynene*
*har ikke latt tankene sine gå dit engang*
*legger armene om søsteren igjen*
- Aldri i livet.

Terina:
*hikser lett*
- Nei?
*skjelver i stemmen*
- Bra.. bra du sier det

Emmeline:
*kysser henne i tinningen*
- Jeg beskytter deg vet du
*klemmer om henne*

Terina:
*snufset fort*
- Og jeg deg.
*legger armene om henne*
- Uansett.. om jeg sover eller ei

Emmeline:
- Jeg vet det..
*smiler varmt*
*klemmer henne mykt inntil seg*
- Jeg merket jo at du var der.. at du var deg

Terina:
*flirer svakt*
- Godt det..
*klemmer om henne*
- Jeg føler meg mye bedre nå

Emmeline:
*ser varmt ned på henne*
- Så bra..
*stryker henne gjennom håret*
- Alt kommer til å bli bra. Stol på meg

Terina:
- Jada.. jeg våknet ikke opp som Noira.
*prøver å flire lett*
- Det ordner seg.

Emmeline:
*flirer av henne*
- Bra du har humoren intakt..
*setter seg forsiktig bedre til rette*
- Du vet hun har fått et barn til hun ogå?

Terina:
- Eh.. ja.. eller.. Daniel sa det tror jeg?
- Med Morten sant?
*hever øyenbrynet irritert*
- Eller?

Emmeline:
- Mhm..
*smiler oppgitt*
- Selvfølgelig.
*drar teppet bedre over bena*
- En gutt

Terina:
- Så hun er ikke med Alex nå da?
*rynker pannen svakt*
- Er han og.. nei.. Teo og Isabell? Eller?
*rister på hodet*

Emmeline:
- Neida, Alexander er fortsatt med Noira han..
*sukker noe oppgitt*
- Skjønner ikke hvordan han klarer det.. vet ikke om jeg hadde gjort det for å være ærlig
- Ja, og Theodin er med Isabell.. smelte både hu og Angela på tjukka
*rister på hodet*
- Sykt hele opplegget