Harry Potter - New and Improved

Olgya:
*nikker rolig*
- Hun.. så veldig medtatt ut..
*smiler stramt*
- Jeg har et øye til deg.. så får vi stanse henne om det blir for ille

Morten:
- Takk, Olgya.
*smiler fort*
- Setter pris på det.

Noira:
*lar det gå en stund før hun kommer ut*
*smiler forsiktig mot ham*
- Hei..
*hvisker*

Morten:
*smiler fort*
*tviler ikke på at hun har stått og tyvlyttet*
*rekker henne Mads*
- Sover som en sten.

Noira:
- Supert..
*smiler kjapt*
*rynker pannen svakt*
- Jeg overhørte… er du ok?
*ser forskende på ham*

Morten:
- Ja.. Spør igjen i morgen
*smiler kort*
- Sovnet minstemann og?
*hører Alexanders stemme inne hos Nathan og Jason*

Noira:
*smiler kjapt og senker blikket*
- Nei… men han får bare legge seg med meg..
*løfter blikket igjen og ser forskende på ham*
- Kan gå fint og?

Morten:
*trekker såvidt på smilebåndet*
- Ikke tenk på det.
- Det skal ikke jeg.
- Sov godt.

Noira:
- Du og..
*smiler fort*
*klemmer Mads godt inntil seg*
*ser bekymret etter Morten*
*bærer Mads inn igjen til søsteren*

Alexander:
*er nesten svett når han har endelig fått lagt de eldste*
- Tre eventyr i dag
- Og fire sanger
*flirer trett mot Noira*

Noira:
*snur seg mot ham*
*flirer kjapt*
- Du er god
*legger hodet på skakke*
- Mads er nå ristet i stykker og sover
*smiler skjevt*
- Louie er meget våken..
*nikker mot soverommet deres*

Alexander:
- Ja, det er han vel..
*smiler trett*
*legger armene om henne og trekker henne inntil seg*
- Han får ligge mellom oss og plage oss som vanlig.

Noira:
- Hele graviditeten..
- Og vi naive som trodde han ville ligge alene nå når han kom ut
*flirer svakt*

Alexander:
- Ja..
*smiler skjevt*
- Dumme var vi
*humrer og kysser henne*

Noira:
*smiler skjevt*
*kysser ham mykt*
*blir mer alvorlig*
- Moren til Morten har dukket opp…

Alexander:
- Ååh? Jeg trodde ikke foreldrene hans levde
*ser spørrende ned på henne*

Noira:
- Moren forsvant… antatt død..
*presser lippene sammen*
- Lila så noe annet

Alexander:
- Åh
*rynker pannen*
- Ja, sant det. Når du sier det..
*nikker stille*

Noira:
- Han må være.. veldig nervøs..
- Stakkars..
*svelger hardt*
- Jeg husker godt hvordan det var med pappa

Alexander:
- Ja..
*tenker tilbake på første møte med Rafael*
*svelger hardt*

Noira:
- Godt han er her.. og med Karsten..
*smiler sårt*

Alexander:
*nikker stille*
- Men det er ikke Karstens mor?

Noira:
- Nei de har samme far..
*smiler fort*
- Eller.. tror jeg iallefall..
*mumler*
- Han snakker jo kun i gåter

Alexander:
- Mm..
*stryker henne over ryggen*
*kysser henne fort på pannen*
- Ja..

Noira:
*smiler kjapt opp mot ham*
- Skal vi legge oss..?
- Og du.. herregud..
- Em har født.