Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*smiler kort*
*reiser seg og legger Mads over i armene hans*
*ignorerer måten Noira smiler bredt mot ham*

Morten:
- Okei.. Supert
*får en tvilling i hver arm*
- Sov godt da
*smiler fort*

Noira:
- Godt ja..
*himler med øynene*
*ser ned på Louie*
- Natta..
*løfter hånda hans og vinker etter dem*

Alexander:
- Da tror jeg at jeg også går og stuper
*kommer bort for å kysse henne*
- Rop om det er noe

Noira:
*rynker pannen svakt av ham*
- Uff ja gå og legg deg..
*kysser ham kjapt*
- Du legger deg inne med guttene?

Alexander:
- Det er vel like greit?
*ser spørrende på henne*
- Om Jason våkner i natt.

Noira:
*nikker rolig*
- Ja.. du får mer søvn da.
*smiler rolig*
- Natta

Alexander:
- Vi får se.
*smiler svakt*
*stryker Louie over kinnet før han går for å legge seg*

Alva:
- Er du virkelig sikker på dette?
- Du hadde ikke hatt vondt av å sove her en natt til
*ser oppgitt på søsteren*
*men ser hun har bestemt seg*
- Javel.. men jeg bærer Wes.
*stryker ham over ryggen*
*lar Angela bestemme tempoet ut*

Noira:
*ser bekymret etter ham*
*presser lippene sammen*
*sukker tungt og oppgitt*
*blir sittende å se mot teltåpningen*
*studerer hver mann og skapning som går forbi*

Penelope:
*kommer like bak Alva med Angelas ting*
*smiler kjapt mot Alva*
« Du prøvde iallefall»

Alva:
*følger søsteren mot teltet hennes*
*passer på at hun legger seg ned med én gang*
- Jeg kan godt være her i natt

Angela:
- Jeg hører deg, og for tiende gang så sier jeg nei takk
*smiler svakt til søsteren*
*strekker ut armene mot sønnen*
- Men om dere vil høre om mamma og pappa kan passe Astro og Rae for en natt, hadde det vært supert.

Penelope:
- Hvis ikke så tar vi dem
*smiler fort mot Angela*
*pakker henne godt inn i et teppe*
*smiler varmt mot henne*

Angela:
*smiler litt strammere når hun gjør det*
*føler hun blir lagt av moren*
- Det er veldig snilt.
- Takk..
*legger Wes forsiktig ned ved siden av seg*

Alva:
- Seff.
*tar Penelopes hånd*
- Helt sikker..?
*men får blikket til søsteren hardt i sitt*
- Javel, javel..
*himler med øynene*
- Kom, Pen

Penelope:
*klemmer hardt om hånda hennes*
*smiler kjapt*
*blunker til Angela over skulderen før de går*
*sukker tungt*
- Stakkars

Alva:
- Mhm..
- Enig. For noe dritt
*hvisker tilbake*
- Syns litt synd i Isabell også egentlig..
*ser seg over skulderen*
- Hun sitter der uten noen liksom

Penelope:
*biter seg i lippen*
- Skulle vi.. sett til henne og?
*får vondt i magen*

Alva:
- Nei.. Så synd i henne syns jeg ikke
*fnyser litt*
*klemmer om Penelopes hånd*
- Hun har broren sin her

Penelope:
- Ja jeg vet jeg bare får så vondt av alle..!
*ser sårt på henne*
- Til og med tufsen Teo..
*rister på hodet*

Alva:
- Ja.. jeg skjønner hva du mener
*trekker stille på skuldrene*
- Men han har gjort det mot seg selv.
*smiler trist*
- Du er altfor snill..
*stopper og legger begge armene om henne*

Penelope:
- Nei du er det..
*klemmer henne inntil seg*
*kysser henne kjærlig*

Alva:
*smiler lurt*
- Er jeg vel ikke
*fester et bedre grep om henne*

Penelope:
- Er du!
*kysser henne igjen*
*ser noen velkjente går forbi i sidesynet*
- Hei Noor..!
*rødmer svakt når Morten går forbi med tvillingene*

Morten:
*smiler fort mot dem*
- Sovnet allerede
*flirer fort*

Alva:
*smiler svakt av Penelope*
*dulter litt i henne når Morten er gått*
- Blir du flau?

Penelope:
- Hva?
*ser spørrende på henne*
- Nei?

Alva:
- Nei?
*men kjenner hun ikke gidder å ta opp Noira nå*
- Neinei..
- Vi får vel komme oss inn vi og, det begynner å bli mørkt

Penelope:
- Det er så uvant at det blir så sinnsykt mørkt så fort..
*legger armen on henne*

Alva:
- Mhmm..
- Og jeg er enda ikke blitt vandt til alle disse skapningene
*skjærer en liten grimase når en av alvene går forbi*