Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Nei, det går bra
*sukker og hipser på Elias*
*har allerede hørt nok sladder om at hun ikke er bra nok for selveste Karsten von Holstein*
- Det er jo ikke såå langt er det vel?

Terina:
- Nei er her nede..
*nikker mot et telt like nedenfor*
- Spennende da om Alex tok praten med Noira
*hever øyenbrynet*
- Han bør gjøre det snart…

Emmeline:
- Ja..
*kaster lett på håret*
*kjenner svetten pipler i nakken*
- Burde gjort det for lenge siden spør du meg

Terina:
- Helt enig..
*sukker oppgitt*
- Spennende hvor lang tid det tar før hun og Morten er sammen igjen da
*himler med øynene*
- Han sa han ikke skulle det.. han så på bena mine i går.. ingen fremgang
*sukker tungt*

Emmeline:
*ser trist på henne*
- Jeg er så lei for det
- For noen drittnyheter
*sukker*
- Hva sier Daniel?

Terina:
- Ikke mye..
*sukker tungt*
- Han går rundt og… sutrer..
- Og jeg kjenner at kreftene hans bobler..! Han er glodheit om vi snakker om bena.
*klemmer om Dina*
- Jeg vet ikke.. han klandrer seg selv men.. hvem vet egentlig om det er på grunn av kreftene? Det kan jo være at det ville blitt slik så dette hele tiden liksom

Noira:
*skal til å gå inn i teltet*
*vugger lett på Louie*
*hører Terina og Emmeline fra lang veg*
*snur seg og skynder seg inn*

Emmeline:
- Mm.. Ja, hvem vet?
*nikker stille*
- Fødsler er ikke enkle greier liksom
*klemmer sønnen inntil seg*
- Vi har vært heldige egentlig
- Selv om jeg skulle ønske du kunne gå selvfølgelig
*smiler skjevt*
*ser Noira fyker inn før de rekker bort*
- Jepp.. De må ha snakket

Isabell:
*smiler prøvende mot Noira*
- Hei..!
- Trodde kanskje det bare var meg som kom jeg
*ler lett*

Terina:
*smiler skjevt mot henne*
*ser kort etter Noira*
- Godt han fikk fart på ræva..
*sukker utmattet*
- Hvor mye grining blir det tror du?

Noira:
*skvetter når Isabell snakker til henne*
- Hei!
*klemmer Louie tett til seg*
- Ja nei.. hørte tvillingene kom og
*smiler fort*
- Se Lou.. der er Olivia jo
*smiler varmere*

Emmeline:
- Mm.. si det
*smiler stramt*
- Vi får prøve å være greie
*smiler skjevt til søsteren*
- Ikke sant?

Isabell:
*smiler bredere*
*kommer bort med datteren*
- Så stor han er blitt, Noira!
- Og de brune øynene jo.. så nydelig

Terina:
- Hva?
*blunker med øyenvippene*
- Jeg er da grei.. er bare allergisk mot drit.
*klemmer om Dina*
- Men jeg skal være snill
*himler med øynene*
- Du er blitt så moderlig nå Emmeline
*fniser*

Noira:
*smiler stolt ned mot sønnen*
- Ja han er nydelig.
- Tror han vet det og
*flirer*
*løfter blikket mot Dina*
- Hun er så lik deg!!
*rister på hodet og smiler oppriktig*
- Skulle tro du klonet deg

Emmeline:
*himler med øynene*
- Hold kjeften din, før jeg dytter deg av det teppet
*flirer mot henne*

Isabell:
- De sier så
*smiler varmt*
- Syns hun har trekk fra Theo også, jeg da
- Menmen..
*trekker på en skulder og ser opp på henne*
- Jeg så Nathan og Jason løpe rundt
*ler lett*
- Hvordan klarer dere å holde kontroll på fem små?

Terina:
*flirer ertende mot henne*
- Har du og Karsten hatt sex forresten?
*hever øyenbrynet nysgjerrig*

Noira:
*kjenner hjertet synker*
« Har han gått til deg nå..?»
*senker blikket ned mot Louie*
- Vet du.. det.. må tre utslitte foreldre til.
*smiler fort*
- Men for ungene har det gått seg litt til.
- Tvillingene har akseptert at mamma er opptatt med minsten…

Emmeline:
- Vi har prøvd såå mange ganger
*sukker*
- Men Elias er så hissig på kvelden
- Og han sover så dårlig
*smiler oppgitt*
- Så.. nei, dessverre. Men åh, om jeg vil!
*sukker igjen*

Isabell:
- Så bra
*smiler varmt til henne*
- Du er en god mor..
- Ikke rart de klenger seg til deg

Terina:
*flirer i det de kommer inn*
- Vi har ikke gjort det ennå..
*himler med øynene*
- Daniel han..
*senker stemmen i det de passerer Isabell og Noira*
- Vet ikke hva som feiler ham..
- Heihei!
*smiler kjapt mot de to andre jentene*

Noira:
« Ikke rart han går til deg.. du er nydelig og vet hva du skal si.. og jeg bare kjefter»
*svelger hardt*
- Takk..
*kjenner tårene truer så senker blikket*
- Jeg prøver men det er faen meg ikke lett

Isabell:
*rynker brynene litt*
*syns det ser ut som hun skal gråte*
- Noira..
*blir avbrutt i tankerekken av Terina og Emmeline*
*smiler varmt tilbake*
- Hei!

Noira:
*presser de bort*
- Hei..
*smiler fort mot dem*
*kremter lett bort gråten*
- Fem er mye ja..
- Men hvordan går det med bena dine Ina?

Terina:
- Neeei de henger nå på
*smiler fort*
- Ingen fremgang.. så..
*trekker på skuldrene*
- Men Dina vokser og det er det som betyr noe
*viser henne stolt frem*
- Er hun ikke lik Daniel?!
*fniser*

Isabell:
*smiler spakt*
*syns hun ligner svært på Ruby*
*men sier ingenting om det*
- Virkelig nydelig

Emmeline:
*føler hun står med en mega-baby på armen*
*må legge Elias ned på teppet*
*kjenner det verker i armen*

Noira:
- Veldig lik Daniel
*smiler varmt*
*ser ned mot Emmeline*
- Og så er det han som er klar for Galtvort allerede
- Han er.. en så deilig klump
*flirer*
*hipser lett på Louie*
*legger sønnen forsiktig med ved siden av*

Emmeline:
- Altså, han er ikke gammel men ryggen min holder på å krepere allerede
*smiler oppgitt*
- Men håret er endelig begynt å vokse så..
- Karsten syns jeg er så teit som bryr meg om det
*himler med øynene*
- Men han ser ut som en gammel mann uten!

Noira:
*ler lett og ser ned på ungene*
- Gammel sjel i ung kropp?
*smiler varmt*
- Godt å ha en kjempe å passe på de andre små..
- Louie later ikke til å bli så høy.. de andre guttene var mye høyere når de var på hans alder..
- Ikke at jeg husker det men.. Morten har det skrevet i en bok..
*himler med øynene*

Terina:
*veksler et blikk med Emmeline*
- Ah.. lurt det da..
- Mye en glemmer fort
*studerer Isabell*

Isabell:
*smiler svakt*
- Det var lurt
- Jeg gjorde det med Benjamin og..
- Men den er jo igjen i Syria så..
*lar setningen dø ut og blir stille*

Emmeline:
*ser også på Terina, men ser like fort tilbake på Noira*
- Er alt bra, Noi?
- Du virker liksom litt… jeg vet ikke

Noira:
*har bare ventet på spørsmålet*
- Ja.. Nei.
*smiler tamt*
- Dere vet det vel sikkert alle sammen.
*ser kort på dem*
- Det er slutt mellom Alex og meg.

Isabell:
*ser trist på henne*
- Åh..
- Nei, jeg visste det ikke
*legger Olivia mot skulderen igjen*
- Så trist, Noira
- Hvordan går det med deg?

Noira:
- Det går greit..
*smiler stramt*
*løfter blikket til dem*
- Så den komme..
*ser ned igjen på Louie*
- Han.. har ikke hatt det greit siden jeg sa Morten var far til Louie…
- Kan ikke klandre ham.. han har gjort det han kan
*trekker på en skulder og legger armene om seg selv*
- Vi har vokst fra hverandre.. er det ikke det de sier..?
*smiler spakt*
*blunker bort tårene*

Terina:
*ser overrasket på Noira*
*ser skrått på Emmeline*

Emmeline:
*får virkelig vondt av henne*
*går bort og legger armen om henne*
- Jeg visste det.. Alex sa det til oss. Han var fryktelig lei seg
- Det er veldig leit
- Det viktigste nå er at dere kan samarbeide
*smiler prøvende*
*klemmer henne forsiktig*
- Uff Noira..