Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*nikker og blir med henne*
- Full rapport..
*flirer*

Morten:
- Teltet består iallfall..
*smiler trett mot henne*
*ser tvillingene setter i skrik når de ser henne*
- Mamma ja..!

Terina:
- Hva skulle jeg gjort uten deg?
*legger hodet på skakke*
*smiler varmt*

Noira:
- Hei skattene mine..!
*smiler stolt når de kommer mot henne*
- De er blitt så flinke til å gå!!
*ser rørt mot Morten*

Emmeline:
- Vet ikke.. Kjedet deg?
*smiler skjevt*
- Hatt et grusomt liv?
*flirer ertende*

Morten:
- Veldig.
*humrer*
- Oi, forsiktig..!
*ser de lander på rumpene*

Terina:
*fniser lett*
*hører stemmer fra Noiras telt*
*synes hun hører Morten*
- Ser du..
- Ikke hatt noen med meg når jeg snuser rundt
*fniser*

Noira:
- Ååå mamma blir så kry av dere!
*gliser mot dem*
- Bompi.. opp igjen!
*flirer*
- Alt dere lærer når mamma er borte en liten time?
*vugger lett på Louie*

Emmeline:
- Herlighet..
*himler med øynene*
- Jaja hun overrasker ikke da.
*smiler oppgitt*

Morten:
- Ja..
- Har ikke så mye tid til å kose da
*smiler skjevt*
*ser opp på henne*
- Hvordan gikk det?

Terina:
- Absolutt ikke..
*himler med øynene*
*snur blikket ned mot sitt eget telt*
- Og du.
*ser mot Emmeline*
- Jeg kan ha Elias en kveld jeg.. så kan dere..
*smiler lurt*

Noira:
*smiler varmt*
- Det var jo litt kleint
*trekker på skulderen*
- Men tror det var bra for alle.
*smiler skjevt*
- Men hun som inviterte alle dukka ikke opp! Vi var der alene..

Emmeline:
- Virkelig?
*smiler bredt*
- Åh, du er den beste..!
- Da skylder jeg deg en

Morten:
- Det var rart
*rynker brynene litt*
- Og hvem var det egentlig?

Terina:
- Han kan få ligge tett innpå Daniel
*fniser*
- Kos deg med den store kølla

Noira:
- Isabell, Gela, Ina og Em.
*smiler svakt*
- Helt utrolig vi ikke rev av hverandre ansiktene..
*ser ned på Noor*
- Jeg ville bare fortelle deg, siden du kommer til å merke det og ungene sikkert har sagt det.. Alex sover ikke her lenger.
*løfter blikket kjapt*
- Han takler ikke at Louie er din

Emmeline:
*ler lett*
- Okei, jeg kommer innom med han en kveld jeg da
*stryker Elias over hodet*
- Skal bare gi han til Karsten.. også går jeg og prater med Daniel?

Morten:
*kan ikke si at han er overrasket*
*nikker stille*
- Det var leit, Noira
*tar imot Mads som kommer stabbende tilbake til ham*

Terina:
- Greit
*smiler forsiktig*
- Og tusen takk!
*sukker tungt*

Noira:
- Har sett det komme..
*ser Mads som tusler mot Morten*
*kjenner smiler blir varmere*
- Herre Merlin så stor Elias er!
- Han var jo dobbelt så stor som de andre små!
*flirer*

Emmeline:
- Alt for deg
*smiler varmt til søsteren*
*kysser kinnet hennes før hun går for å finne Karsten*
- Heeei, har du tid til å ta din sønn litt?

Morten:
*nikker stille*
*humrer*
- Ja.. er du overrasket?
*hever et bryn mot henne*
- Etter størrelsen på faren å dømme

Karsten:
*ser alvene går ut teltet i det Emmeline kommer inn*
- Hei skatt!
*flirer skjevt*
- Om jeg har tid?
- Om jeg har tid til deg lille klump?
*overtar sønnen*
- Kom til pappa!
*kysser ham på kinnet*

Noira:
- Du og er stor.. men se på ham
*ser ned på Louie*
*smiler skjevt*

Emmeline:
*trekker seg automatisk nærmere Karsten når hun ser alvene*
*smiler varmt av dem, men ser med rynket panne etter besøket*
- Hva skjer?

Morten:
- Yngstemann..
- Han fikk bare restene
*smiler svakt*
*vet ikke helt hva han skal si angående henne og Alexander*
- Så, hvordan gjør vi det med barna nå?

Karsten:
- Nei de bare sutrer..
*sukker oppgitt*
- Dvergene tar for mye gull..
*rister på hodet*

Noira:
- Bare restene.. hører du?
*flirer ned mot sønnen*
*mistet noe av smilet*
- Nei.. vi får vel dele opp?
*ser sårt på ham*

Emmeline:
- Åh.
*stryker ham over armen*
- O store høvding..
*flirer*
- De kommer til deg med alle slags problemer altså..

Morten:
- Ja..
- Du må jo ha Louie.
*drar hånden over kjaken*
- Det er det samme hvem som blir med meg.

Karsten:
- Ja og tror det er jeg som bestemmer
*ler hjertlig*
- Si det til de syv søstrene..
- Gikk det fint?
*løfter blikket mot henne*

Noira:
*kjenner hun brått setter uendelig pris på ham*
*smiler sårt mot ham*
- Alexander vil nok ha «sine»..

Emmeline:
- Ja..
*trekker litt på det*
- Så fint det kunne gått med Angela og Isabell i samme rom
*smiler oppgitt*
*stryker sønnen over kinnet*
- Han er sikkert tre ganger så stor som de andre, vet du det?

Morten:
- Ja.. vel.. Da tar jeg Jason og Mads.
*smiler fort*
- Enkel sak.
- Med mindre du vil ha fler hos deg?

Karsten:
*ler hjertlig når hun sier det*
- Helt nydelig!
- Pappas klump!
*gliser*
- Bra det gikk såpass greit..
- De har nok en baktanke med det

Noira:
- Foreløbig holder det med Louie..
*smiler fort*
- Men dere skal få barne fri snart..

Emmeline:
- Hvem da?
*gnir seg i korsryggen*
*ser spørrende på ham*
- Alle tantene dine?

Morten:
- Ikke tenk på det
- Det er mine barn og
*smiler fort til henne*

Karsten:
- Olgya, Bor, Ylena..
*hever øyenbrynet*
- De syv gamle skrukkesøstrene

Noira:
*ser sårt på ham*
*smiler varmere*
*nikker rolig*
*ser ned på Louie*
- Hei du.
*flirer*
- Ligger og nistirrer på mamma

Emmeline:
- Tenkte meg det ja
*smiler oppgitt*
- De kan få bli med neste gang
*himler med øynene*
*strekker seg frem og kysser Elias*
- Jeg må bare gå og prate litt med Daniel
- Terinas ordre
*smiler svakt*

Morten:
*smiler svakt*
- Han har det med stirring for tiden
- Prøver å finne ut ordentlig hvem vi er
*flirer*

Karsten:
- Ah..
*rynker pannen*
- Han virker litt nedfor for tia..
- Si ifra om jeg kan bidra med noe
*smiler fort*

Noira:
- Er du helsprø?
*flirer ned mot sønnen*
- Tja? Hun virker ikke riktig god.
*ser han hører Morten og snur blikket*
- Og han der? Helt koko.
*smiler skjevt*

Emmeline:
*nikker og smiler varmt*
- Det skal jeg
*kysser dem begge to*
- Kos dere!

Morten:
*flirer*
*kommer nærmere for å kikke ned på sønnen*
- Stakkars deg
- Ikke det beste utgangspunktet..!

Karsten:
*smiler varmt mot henne*
- Vi sees
*klemmer om Elias*
- Kom skatt

Noira:
- Nei stakkars
*flirer mer når han virkelig setter blikket i Morten*
- Ja der er pappaen din
*smiler varmt*
- Han må du holde deg inne med

Morten:
- Håhå!
- Å ja, det må du
*flirer*
*stryker ham over magen*