Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser over på farmoren*
- Bra. Bare bra nå.
- Foreldrene derimot.. litt oppskaket
*smiler stramt*

Alexander:
- Definitivt.
*nikker*
- Er det.. er det noe jeg kan gjøre?

Ylena:
*nikker rolig*
- Forståelig..
- La oss andre ta oss av søkingen etter de skyldige.
- For tro meg, de vil bli tatt.
- Gå hjem og ta vare på gutten Morten.
*setter blikket i ham*

Noira:
*ser fort på ham*
*rister på hodet*
- Jeg skal bare legge han til luren..
*smiler kort*

Morten:
*rynker brynene av forslaget*
*hever haken såvidt og rister på hodet*
- Nei, jeg blir selvfølgelig med.

Alexander:
- Ja.. såklart.
*ser etter henne*
*presser leppene lett sammen*

Ramona:
- Sønnen din har vært utsatt for et traume.
*løfter blikket mot sønnen*
- Gi ham kjærlighet..
- La ikke hate overta hjertet ditt nå.

Noira:
*går kjapt inn og ammer Louie*
*sukker stille og ser han finner roen*
*blir sittende en liten stund på sengen før hun kjenner tårene kommer*
*lar dem bare renne*

Morten:
*ser med rynket panne på Ramona*
- Jeg skal finne den som gjorde det mot sønnen min
- Jeg blir.
*ser over på Karsten for støtte*

Alexander:
*syns hun blir der inne lenge*
*mistenker at hun gråter*
*går forsiktig mot soverommet*
- Noi..
- Kan jeg komme inn?

Ramona:
- Og hva hjelper det Louie?
*smiler forsiktig*
- Det hjelper deg.. men ikke ham..
- Er det ikke han det handler om?

Karsten:
*vil nødig begynne å si imot Ramona*
*ser skrått på Morten*
- Jeg hadde ønsker det samme om det var min sønn.

Noira:
*tørker tårene kjapt*
*tar et par dype åndedrag*
*stryker hendene over kinnene*
*kommer ut til ham*
- Trengte bare et pusterom..
*smiler stramt*
*snur blikket mot ungene*

Morten:
- Klart det hjelper Louie
- Og alle andre barna!
*holder armene stramt over brystkassen*
- Hva om han bare er den første?

Alexander:
*nikker stille*
*svelger tungt*
*vil gjerne gi henne en klem, men ser at hun ikke er mottakelig*
- Hvis du vil legge deg litt nedpå, så gjør gjerne det..

Ramona:
- Da ordner vi med det og du passer på Louie..
- Eller skal hans nevrotiske mor gjøre det?
*hever øyenbrynet kjølig*

Karsten:
*forblir så stille*

Noira:
- Jeg får ikke slappe av..
*går fra ham mot ungene*

Morten:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser irritert på henne*
- Jeg bestemmer over min sønn
- Noe du mistet retten til for lenge siden
*ser over på farmoren*
- Hva skal jeg gjøre?

Alexander:
- Nei..
*ser etter henne*
*drar en hånd over kjaken*

Ylena:
*ser fra Ramona og over på Morten*
*hever haka svakt*
- I første omgang ha ungene nær deg.
- Noira har kontroll på kreftene sine nå?
*nikker sakte*
- Drconizene kan forsvare seg om det skulle skje noe.. men jeg er redd følgene det vil ha.
- Karsten informerer deg om detaljene.. men la oss ta undersøkelsene o første omgang
*bøyer seg frem*
- Og når vi finner dem.. gleden er din.

Noira:
*retter på Jasons bleie og strømpebuksen til Mads*
*sukker tungt*
- Jaz, ikke skubb broren din..
*hever øyenbrynet kort*
- Nei.!

Morten:
*rynker brynene hardt*
- Utrolig..
*fnyser*
*går rasende ut fra teltet*

Alexander:
- Hei..
*sukker og setter seg på huk foran Jason*
*smiler lurt*
- Vi kan heller leke noe sant? Sånn som i går
*ler lavt*
- Ja, vi kan leke hest

Noira:
*lukker øynene frustrert når Jason gladelig hopper på ryggen til Alexander*
*løfter opp Mads*
- Ja det var ikke snilt..
*kysser pannen hans*

Angela:
*kommer kjapt inn hos Morten med barna på slep*
- Jeg hørte noe hadde skjedd, går det bra..?!
*ser Alexander på gulvet med de små, og Noira med Mads på armen*
*rynker pannen så smått*

Noira:
*snur seg kjapt mot døra*
*stivner når det ikke er Morten*
*ser kjapt mot barna*
*kommer kjapt mot henne og senker stemmen*
- Louie ble forgiftet i går kveld..
*må svelge ned følelsene sine*

Angela:
- Herregud..
*stirrer på henne*
*setter Rae rolig ned på gulvet*
*legger den ledige armen om henne og klemmer henne*
- Går det bra med han? Går det bra med deg?

Noira:
- Han har det fint.. sover og spiser og..
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg vet ikke med meg..
*svelger sårt*
- Det var helt forferdelig!

Angela:
- Herregud..
*klemmer henne fortsatt*
*holder Wes til skulderen så han ikke blir most inntil dem*
*trekker seg fra henne og ser trist på henne*
- Så bra at det går bra med ham. Takk og pris!

Noira:
- Takk og pris Morten ikke fikk hetta med en gang..
*skjelver på hendene*
*legger dem i foldet over midjen*
- Jeg… fikk hetta.. så fikk han hetta men Ylena klarte å knekke forbannelsen..

Angela:
*kan se at Alexander lytter øre*
*stryker Noira forsiktig over ryggen*
- Takk og pris..
*hører det kommer flere skritt inn*
*ser seg fort over skulderen på Morten*
- Hei.. hørte hva som hadde skjedd med Louie.

Morten:
*smiler kort*
- De vil ikke la meg hjelpe.
*ser irritert på dem alle og går rett til soverommet for å se til sønnen*

Noira:
*rynker pannen etter Morten*
*legger armene om seg selv og tusler mot soverommet*
*ser forsiktig inn til ham*
*biter seg forsiktig i lippa*
*vet ikke hva hun skal si, men tørr ikke heller ta i ham*

Angela:
*ser på Alexander og skjærer en liten grimase*
- Fy faen..
- Vet de noe..?
*klemmer bedre om Wes*

Alexander:
- Nei.. Ingenting.
*ser etter Noira*
*svelger tungt*
*reiser seg sakte opp*
*plukker opp Rae som stabber rundt*

Morten:
*sitter ved sengen hans*
*gnisser tenner og stryker ham over magen*

Noira:
*kommer inn og trekker forhenget ned*
*tar mot til seg og kommer nærmere*
*smiler spakt ned mot Louie*
*ser forsiktig på Morten og stryker en hånd inn i håret hans*

Morten:
*senker hodet og svelger tungt*
- De skal liksom være trygg her.
- Dette er hjemmet deres..

Noira:
*siger ned ved siden av ham*
*legger armene godt om ham*
- Det blir de snart igjen.
*holder blikket ned mot Louie*
- Han er så liten at han ikke husker det. Takk og pris..

Morten:
- Ja..
*kjenner armene hennes rundt seg gjør ham litt klaustrofobisk*
*kremter svakt og trekker pleddet bedre om Louie*
- Heldigvis.