Harry Potter - New and Improved

Noira:
*setter seg ned på huk*
- Hei skatt..!
*smiler varmt og tar i mot henne*
- Der var du!
*klemmer henne inntil seg*
*kysser henne i tinningen*
*løfter blikket mot Alexander*
*smiler fort*
- Du har det greit i dag..?
- Du drakk ikke av den vinen..?
*ser bekymret på ham*

Alexander:
- Nei
*smiler svakt*
- Det går bra med meg
*studerer henne*
*syns hun ikke ser så sliten ut*
- Men du da?

Noira:
- Jeg husker ingenting…
*skjærer et grimase*
- Våkna med Morten og lurte på..
*rødmer svakt*
- Ja han fortalte fra i går da..
*rødmer kraftigere*
- Jeg er så flau..

Alexander:
*smiler litt blekere*
*ser bort på Nathan*
- Ja.. Du var ganske ute.
*ser forsiktig på henne igjen*
- Går det bra med deg?

Noira:
*nikker rolig*
- Jada.. bare.. veldig, veldig flau..
*smiler fort mot Nathan*
- Mamma bare tulla i går..

Alexander:
*smiler fort*
- Ja..
*stryker Noor lett over håret*
- Morten kom samtidig som meg til din mor og Xas
- Han tok med seg resten av hurven

Noira:
- Louie også?
*rynker pannen*
*ser fort mot teltet*
*sukker lett*

Alexander:
*nikker*
*løfter Noor rolig opp igjen*
*setter seg rolig ned ved Nathan igjen*
- Får vi være med Nate?

Noira:
*smiler varmt ned mot dem*
- Du er så flink storebror..
*stryker hånda igjennom håret hans*
- Får finne Morten da..
*smiler stramt*

Alexander:
*kjenner hun gnir det mer inn*
*prøver å ignorere den ekle følelsen i magen*
- Gjør det..

Noira:
*vinker fint til ungene*
- Mamma må finne Louie, sant?
- Han må jo få mat sant..
*ser kort på Alexander og går*

Alexander:
*senker blikket*
*ser Nathan kikker på ham*
*får på et smil umiddelbart*
- Hva skal vi leke nå da?

Nathan:
*ser fra moren til faren*
*presser lippene sammen*
- Jeg vil ikke være storebror mer!

Alexander:
- Litt sent for det, Nate.
*smiler spakt*
*strekker hals, og syns han skimter Astro og Lila*
- Hva med å være lillebror da?
- Skal vi finne Lila?

Nathan:
- Jeg vil være med mamma og deg..
- Hvorfor er vi ikke det lenger..?
*mumler*
- Mamma er med Morten nå?

Alexander:
*får vondt av den lille gutten*
- Jeg vet ikke kompis
*stryker ham gjennom håret*
- Men jeg, mamma og Morten er glad i deg uansett

Nathan:
- Joda..
- Men dere ser så surt på hverandre nå..
*ser sårt på henne*
*biter kjeven sammen*

Alexander:
*kjenner et umiddelbart stikk av dårlig samvittighet*
- Vi er ikke sure på hverandre
*trekker ham opp i fanget sitt*
*kysser ham i håret*
- Det er blitt litt annerledes.
- Men det kommer til å gå bra, ikke sant?

Nathan:
*begynner å gråte*
- Jeg vil ikke at det skal være sånn..!
*hulker*

Alexander:
*klemmer sønnen inntil seg*
- Nei, det skjønner jeg gutten min
*stryker ham rolig over ryggen*
*hører Noor setter så smått i gang også*
- Så så..

Noira:
*hører gråtingen og snur seg*
*rynker pannen svakt*
*kommer rolig mot dem igjen*
*blir stående og lytte litt*
- Jeg vil at vi alle skal være sammen hele tiden..!
- Jeg vil være med å leke med Jason og ikke dumme baby Noor!

Alexander:
*nikker stille*
- Det forstår jeg veldig godt.
*stryker ham gjennom krøllene*
- Skal vi se om vi finner Jason da?
- Han vil nok gjerne være med deg også.
*smiler varmt*
*tørker kinnene hans forsiktig*

Noira:
*kjenner det kniper inni magen*
*svelger hardt*
- Nathan.. vil du være med meg, så kan vi finne Jason?
- Jeg må jo finne Louie og. De er begge med Morten
*smiler fort*

Alexander:
*snur raskt på hodet når han hører henne*
*ser hun er like lei seg som han føler seg*
*reiser seg og plukker Nathan opp samtidig*
*kysser ham på kinnet*
- Vi kan gå sammen
*smiler svakt til Noira og kommer bort til henne med et barn på hver arm*

Noira:
*smiler varmere*
*ser Noor strekker seg etter henne og overtar henne*
*kysser pannen hennes*
- Det skulle vært en barnehage..
*smiler fort mot Alexander*
- Her.. så kunne ungene sett hverandre hele dagene og lekt.. en samlingsplass..