Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Hun ønsker det mer enn meg..
- Hun vil vi skal gifte oss.. men.
*rister på hodet*
- Jeg er overhodet ikke der

Alexander:
- Nei.. Skjønner det
*nikker stille*
*ser etter barna*
- Du er såvidt kommet ut av det første.

Theodin:
- Ja..
*klør seg i hodet*
*sukker oppgitt*
- Var dømt..
- Men trodde det skulle bli fint

Alexander:
- De færreste går inn i noe og tenker det motsatte
*trekker stille på skuldrene*
- Så lenge du føler at du har gått inn med det du hadde og med gode intensjoner..
- Det er jo til syvende og sist det som betyr noe

Theodin:
- Ja.. men..
*ser over på ham*
- Har dere ikke knulla på ett år?
*hever øyenbrynet*

Alexander:
*rynker brynene*
*ser lenge på Theodin*
- Har hun sagt det?
*kjenner til sin egen fortvilelse at han blir helt rød*

Theodin:
- Ja..
- Til meg i fortrolighet da..
*hever øyenbrynene*
- Men.. hva skjer?!

Alexander:
- Jeg vet ikke..
*rister stille på hodet*
*kjenner han får en klump i halsen av å tenke på Noira*
*ser over på Theodin*
- Det er vel bare noe galt med meg da.
*smiler svakt men mister smilet like fort*

Theodin:
*rynker pannen svakt*
- Får du den ikke opp?

Alexander:
- Nei..
*begynner å flire*
- Ikke sånn ment
*kjenner han er helt rød på ørene*
- Men med fem barn, hun var dårlig, jeg var stressa, det var Mortens unge..
- Og jeg vet jeg ikke burde bry meg om det men..
*ser ned på hendene sine igjen*
- Alt ble bare for mye for meg

Theodin:
*smiler skjevt*
- Nei..
- Neinei..
*hever øyenbrynet*
- Det er det skoen trykker.. Louie..

Alexander:
*kjenner klumpen i magen verker*
- Du syns vel jeg er fæl.
*håper nesten at Theodin skal skjelle ham ut*
- Noira gjør iallfall det.
- Bare hun ser på meg så ser jeg hva hun tenker om meg

Theodin:
- Du blir minnet på hva du kunne ha… har gått glipp av..
*ser rolig over på ham*
- Hater deg selv for det?
*hever øyenbrynet*

Alexander:
*kjenner han treffer spikeren på hodet*
*blunker fort*
*ser bort og mot tvillingene*
- Noira tror jeg hater Louie
- Det gjør jeg ikke
- Jeg er ikke et monster heller..

Theodin:
- Nei det er du ikke..
*smiler skjevt*
- Isabell går å nagger på ungene mine.. kjente det ble nok..

Alexander:
*nikker stille*
*smiler svakt til ham*
- Du får ta deg litt tid for deg selv da
- Være singel og fri..?

Theodin:
- Ja..
*trekker på det*
- Men.. Noira går fort inn i spor
*ser over på Alexander*
- Hvis hun først får det for seg at du ikke liker Louie ser hun ikke etter andre innfallsvinkler.
*ser forskende på ham*
- Har du vært tydelig med henne?
*føler nærmest han sitter å belærer sønnen sin*

Alexander:
*har den samme følelsen*
- Vi har ikke pratet særlig siden vi gjorde det slutt nei.
*smiler fort*
- Men ja. Jeg har sagt det til henne. Hundrevis av ganger
- Prøvd å si og vise at jeg elsker henne og barna.. men at jeg syns det var vanskelig med Louie
- Jeg har gjort det Theo
*møter blikket hans*
- Men hva kan jeg gjøre når hun ikke tror på meg?

Theodin:
*smiler stramt*
*sukker tungt*
- Nei si det..
*ser etter ungene og blir stille*

Alexander:
- Ja..
*faller også inn i stillheten*
*kjenner han er helt tørr i munnen*
*kan ikke huske sist han hadde en så lang samtale med Theodin*

Theodin:
- Isabell trenger nok litt støtte..
*mumler*
- Så kan jeg ta Noira før Morten kaprer henne

Alexander:
- Det har han allerede gjort.
*knepper om hendene sine*
- Og jeg syns jeg så Isabell med Daniel og Ina så.. Hun er i gode hender.
*smiler fort til ham*
- Alva spurte om jeg ville se til Gela senere..

Theodin:
- Ja hun har det ikke bra..
- Alva var her og..
*smiler stramt *

Alexander:
- Åja..
*nikker stille*
- Ja, nei, hun fikk seg et sjokk
- Men hun er tøff.. trenger nok bare litt tid

Theodin:
*smiler stramt*
- Ja håper det..
- Men hun kan nok trenge en skulder å gråte på..
*ser etter ungene*
- Ikke bekymre deg for mye for Morten..
- Han har dame han nå.
*ser over på Alexander*