Harry Potter - New and Improved

Noira:
*legger hodet svakt på skakke*
*smiler varmt når Jason kjapt tar bollen*
- Da sier vi..?
*ser ned på sønnen*
- Tusen takk Neda
*hører sønnen gjentar men sier Neida*
- Men du er ung.. brått har du små som stikker bak boder du med..
« Med Morten…»
*presser lippene sammen*
- Du er vel.. litt eldre enn meg?

Neda:
*syns ikke det skal mye til*
*syns Noira er fryktelig ung*
- Tjueåtte.
*trekker på skuldrene*
- Hvis skjebnen vil ha det slik, så skjer det nok
*smiler skjevt*

Noira:
- Du ser ikke gammel ut altså!
- Shit det var ikke ment slemt altså
*rødmer*
- Jeg er bare super klein.. Sorry..
*kremter fort*
- Hvis du ønsker barn så krysser vi fingrene hva?
*smiler fort*

Neda:
*flirer av henne*
*syns overhodet ikke hun virker så sjalu som Morten har advart om*
- Takk. Det er snilt av deg.
*børster hendene på forklet*
- Da vet dere hvor dere finner meg fremover iallfall!
- Ikke nøl med å stikke innom

Noira:
*smiler varmt mot henne*
- Ikke si det, da blir du ikke kvitt oss.
- Iallefall ikke når Mads kan gå selv.
*ser ned på ungene*
- Vi kjenner ikke særlig mange her..

Neda:
- Åh, men det gjør ingenting.
*smiler varmt ned mot guttene*
- Nei, dere holder dere mest for dere selv har jeg sett.
- Det er forståelig nok.. men vi er ikke farlige
*flirer svakt*

Noira:
- Nei men jeg tror mange tror vi er farlige..?
*ser ned rynket panne på henne*
- Det er iallefall det vi tror..
*flirer fort*
- Vi er vel litt paranoide..
*trekker på skuldrene*

Neda:
- Ja.. Kanskje du har rett i det.
*trekker rolig på skuldrene*
- Men Morten og Karsten har virkelig talt deres sak.

Noira:
- Ja..
*smiler skjevt*
*ser ned på ungene*
- De har det.
- Det er vi som er problemet..
*smiler stramt*
*løfter blikket*
- Vi.. ja.. har mye med oss i bagasjen..
*kjenner øynene blir fulle av tårer*
*kremter*
- Men.. jeg er bare lettet over at du prater til meg

Neda:
*legger hodet lett på skakke*
*ser hun begynner å bli ute av seg*
"Kanskje ikke sjalu, men emosjonell er hun.."
- Hvorfor skulle jeg ikke prate til deg?
*smiler svakt til henne*

Noira:
*blunker bort tårene*
*hipser på guttene som begynner å bli utålmodige*
- For aller verdens grunner
*smiler fort*
*slipper guttene ned*
*holder blikket på dem*
« Skal jeg si det?»
*men kjenner hun ikke har lyst*
« Hun virker så hyggelig!!»

Neda:
*ser forskende på henne*
- Du er Mortens første kjærlighet og mor til hans barn.
*smiler svakere, men fortsatt like varmt*
- Den kjærligheten forsvinner ikke..
- Men jeg håper vi kommer overens likevel.

Noira:
« Første..?»
*smiler fort men varmt mot henne*
- Det håper jeg virkelig og..
*snur blikket tilbake igjen og ser guttene er langt på veg allerede*
- Fuck, må visst løpe..!
*smiler fort og springer etter sønnene*

Neda:
*ser etter henne*
*drar hendene over forklet igjen*
*sukker litt og går tilbake til boden*

Angela:
*er oppe før barna så hun kan få dusjet*
*sitter med Wes i en av lenestolene og morgenammer mens Rae løper rundt dem*
*kveler et stort gjesp*

Noira:
- Jason.. Jason, kom hit!
*ser sønnen løper inn i brorens telt*
*kommer like etter*
- Nå må du begynne å høre etter!
*ser strengt på ham*
*løfter blikket over ser overrasket på Angela*
- Hei..!
*smiler varmt og hever øyenbrynet lett*
- Sorry.. Jason ville veldig gjerne at Rae skulle være med til sjøen.

Angela:
*ser det overraskede blikket hennes*
*smiler av Jason og Rae som umiddelbart finner hverandre*
- Det ville han vel.
*stryker Wes over håret*
- Jeg tror hun gjerne blir med.
*flirer mot Noira*
- Dere er travle på morgenen dere

Noira:
- Det er midt på dag nå
*himler med øynene*
*ser Mads også løper med de to andre*
*smiler fort*
- Hvordan går det?

Angela:
*løfter Wes opp til skulderen sin når han er ferdig*
*stryker ham over ryggen*
- Fint..
*skotter mot barneværelset*
- Astro var så bekymret i går
- Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt inne hos ham og sa at ingen skal ta Lila
*smiler trist*
- Hvordan har hun det?

Noira:
*smiler stramt*
- Ikke bra..
*ser etter ungene*
- Hun er så vettskremt..
- Jeg tok med guttene ut så hun skulle få litt ro med Alex og Noor.
*ser bekymret på Angela*
- Jeg håper bare ikke det.. blir noe styr

Angela:
- Astro sover enda, men han løper nok bort dit så snart han får lov
*smiler spakt*
- Nei..
*biter seg i leppa*
- Stakkars Alex. Han har jo vært redd for dette siden han hentet henne

Noira:
- Ja han er helt knust.
*svelger sårt*
*holder blikket på ungene*
*blir stille*
- Jeg er redd.. Lila er i nær familie med Morten.
*snur blikket mot Angela*
- Dette er bare spekulasjoner..
- Men jeg har hørt hvisking fra landsbyen..
*presser lippene sammen*
- Om at Lila er Mortens halvsøster

Angela:
*stirrer på henne*
- Åh fy faen.
*rister stille på hodet*
- Sorry Noira, men det tror jeg ikke Alex kommer til å takle

Noira:
- Jeg vet det
*kjenner stemmen skjelver*
*drar hendene over ansiktet*
- Men det er ikke sikkert!!

Angela:
- Jeg håper ikke det.
*ser sårt på henne*
- La oss bare krysse fingrene.
- Vi vet ingenting enda.

Noira:
*rister på hodet*
- Nei..
*smiler skjevt*
- Jeg har nettopp hilst på Neda.