Harry Potter - New and Improved

Noira:
*har ingen tro på at Daniel ønsker det*
*holder hånda hans løst*
*svelger hardt*
- Terina lar ham aldri dra

Isabell:
*klemmer nervøst om hendene sine*
- Da drar jeg med deg.
*smiler spakt mot Noira*

Neda:
- Alexander er ingen steder?
*smiler forsiktig mot Angela*
*holder Lila enda i hånden*

Angela:
- Nei.. Han og Noira måtte fikse noe.
- Men kom og sov inne med Astro, Lila, om du vil det?
*smiler svakt og spørrende mot henne*

Noira:
*holder blikket på Isabell*
*smiler spakt*
- Takk.

Theodin:
*ser hardt fra den ene til den andre*
- Ungene blir her!

Lila:
*smiler varmt opp mot Neda*
- Takk for i dag.. mamma.
*ser drømmende opp mot henne*

Isabell:
*kjenner hjertet synker litt av det Theodin sier*
*skjønner at han overhodet ikke stoler på henne*
- Selvfølgelig.
*biter kjeven sammen*
- Jeg kan prate med Daniel i kveld.

Neda:
*siger ned på huk*
*kjenner hun blir rørt hver gang Lila sier det ordet*
*legger armene om henne*
- Takk for i dag, jenta mi..
- Vi sees i morgen, ikke sant?
*stryker hånden over håret hennes*
- Pass godt på henne da, Astro
*smiler skjevt mot ham*

Astro:
*legger håndflaten mot pannen som en soldat og flirer*
- Skal bli!

Theodin:
*liker overhodet ikke planen deres*
- Men leiren kan flyttes?
*ser over på Ylena*
*ser hun nikker*
- Hvorfor ikke gjøre det?!
*sukker oppgitt*
*ser over mot Morten og Aleksander*

Lila:
*smiler varmt opp mot Neda*
*klemmer hardt om henne*
- Vi sees i morgen mamma.
*fniser av Astro*
*tar hånda hans og går inn med ham*

Isabell:
- Og sette hele leiren i fare?
*ser på Theodin for første gang den dagen*
*setter blikket i ham*
- Sette barna dine i fare?
- Noira har sagt seg villig til å reise og det samme har jeg.

Morten:
*holder armene stramt i kors over brystet*
*nikker seg enig i det Isabell sier*
- Minst mulig risiko.

Angela:
*ser de to går inn*
*smiler svakt*
- Har dere hatt det fint?
*ser over på Neda, og ser hun stråler når hun nikker*
*senker stemmen og forteller kort det lille hun vet om Noira*

Neda:
- Ah.. Så da er vel Morten der.
*smiler trist*
- Jeg håper det går bra..
*ser bak henne og etter Lila*
*småprater litt før hun snur seg og går mot Karstens telt*

Noira:
*snur blikket opp mot Alexander*
*klemmer bedre om hånda hans*
*ser over mot Isabell igjen*
- Vi er enige.

Karsten:
*er på veg tilbake mot teltet i det han ser Neda*
*rynker pannen og stanser opp når hun kommer mot ham*
*ser seg kjapt rundt*
*senker stemmen når hun nærmer seg*
- Ja?

Alexander:
*vet han ikke klarer å legge skjul på at han er nervøs og bekymret*
- Men du prater med Daniel først?
*ser Isabell nikker*
*knuger om Noiras hånd*
- Da tar vi det derfra..

Neda:
*ser forskende på ham*
"Ligner Lila på ham..?"
*kremter svakt*
- Har du tid til en liten prat?

Noira:
*nikker stille og setter seg bedre opp*
*klemmer om hånda hans*
- Vi tar det derfra.

Karsten:
*rynker pannen og nikker kjapt*
- Hvor er Morten..?
- Hos Noira..?
*fnyser lett*

Alexander:
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
- Orker du å bli med ned i teltet?
*klemmer mykt om hånden hennes*

Neda:
- Ja, de er der visst alle sammen..
- Morten, Alexander og Theodin.
- Det var visst skjedd noe..
*legger rolig armene om seg*
- Men jeg kom ikke for å prate om Morten.
*finner blikket hans*

Noira:
*lukker øynene når han kysser pannen hennes*
*smiler spakt*
- Sikkert

Karsten:
- Skjedd noe?
*ser alvorlig og med rynket panne på henne*
*mykner så opp og ser spørrende på henne*
- Hva mer er det å prate om..?

Alexander:
*ser Isabell unnskylder seg og går ut*
*hjelper henne forsiktig opp*
*ser hun er litt ustødig, så legger armen fort om henne*
- Du har fått litt smertestillende og beroligende så..

Neda:
*kommer rolig nærmere*
- Det er lenge siden nå. Du har nok glemt det.
- Men en av de nettene vi hadde sammen den.. bar resultater
*svelger*
- Jeg tror du var bortreist da jeg begynte å vise.. og du hadde kona di, så jeg sa ingenting om hvem sitt det var

Noira:
- Ja.
*lar ham nærmest bære henne*
*stønner av smerte når de kommer ut av teltet*
*må stanse for annet hvert skritt*
*puster tungt av smerte*

Karsten:
*blir hardere i blikket*
- Og..?

Alexander:
*tar det i hennes tempo hele veien*
*hører Morten kommer opp på andre siden av dem*
*skimter flasken med smertestillende i hånden hans*
- Et par meter til her nå..

Morten:
*skotter på dem*
- Jeg kan ta Louie og tvillingene.
*ser Alexander nikker*

Neda:
- De sa at hun var død.
*kjenner underleppen begynner å skjelve*
- At hun kom ut av meg og ikke pustet
- Jeg fikk aldri holde henne, de tok henne bort med en gang..
*ser tårevått på ham*
- Men nå vet jeg at det ikke er sant.
- Farmoren din fortalte i dag at hun levde.. og endte opp på et barnehjem hos Draconiz
- Og nå er hun kommet hit.

Noira:
*må stoppe helt opp*
*kjenner tårene bare renner*
- Det er bare så vondt her.
*tar seg til brystet*
*svelger sårt*

Karsten:
*ser tårene på kinnene hennes*
*kjenner kalde ilinger i seg selv*
*stirrer kaldt på henne*
*himler lett med øynene og ser bort*
*blir stille*

Alexander:
*stopper opp*
*ser bekymret på henne*
- Vi er snart hjemme, Noi.. Da skal du få legge deg ned.
*svelger*
- Hjelper det om jeg bærer deg?

Neda:
- Det er Lila.
*tørker kinnene hennes fort*
- Jenta som Alexander har tatt til seg.
- Hun er din..
*ser han vender hodet bort*
*hadde ikke forventet seg en annen reaksjon enn den hun får*
- Men jeg holder munn om du ikke ønsker henne.
- Det er opp til deg..

Noira:
- Jeg vet ikke.
*føler smerten ikke skal slippe*
*puster tungt*
- Det ble så vondt etter Isabell drev på!!

Karsten:
- Dette er faen ikke mulig..
*mumler sint*
*setter blikket i henne*
- Så skrulla er min?

Morten:
- Farmor sa at det hjalp iallfall
- Det er nok uvant
- Se her..
*stapper flasken i lommen*
*løfter henne opp enten hun vil eller ikke og bærer henne til teltet*

Neda:
*får flammer i blikket med en gang*
- Hun har dine øyne. Du kan få teste det om du ikke tror på meg.
- Men ut fra måten du prater om henne på, tar jeg det som om du ikke ønsker henne
*legger armene i kors over brystet*

Noira:
*stønner av smerte i det han løfter henne opp*
*men kjenner en takknemlighet for å endelig komme frem og få hvile*
*lukker øynene og prøver å gjemme ansiktet inn mot skulderen hans*

Karsten:
- Her kommer du og sier jeg har et barn!
*tar truende skritt mot henne mens han nærmer seg*
- Et barn jeg skulle ha visst om for årevis siden!
*freser*

Morten:
*hører Karstens stemme et stykke bortenfra*
*snur på hodet*
*rynker brynene*
*syns han skimter at Neda står med ham*
*går raskt inn i teltet og legger Noira ned på sengen*
*rekker Alexander flasken*
- Hun kan få to dråper i timen om hun klager på smerter. Ikke mer

Neda:
- Du var ikke her..!
- I alle månedene jeg visste om henne, så var du ikke her
- Og jeg trodde hun var død, så hvilken rolle spilte det da?
*tar et skritt tilbake*

Noira:
*peser av smerte når han legger henne ned*
*knytter hendene hardt*
*kjenner panikken river i henne*
« Ungene er her… du kan ikke skremme dem»

Karsten:
- Men nå er hun ikke død, er hun vel?
*snerrer mot henne*
*drar hendene over ansiktet*
- Fy faen.
*snur seg bort fra henne*

Alexander:
- Takk.
*smiler fort mot Morten og ser han går*
- Jeg skal finne et glass vann til deg.
*går ut men er raskt tilbake*
*setter seg på sengekanten*
- Hjalp det å legge seg ned eller er det det samme?

Neda:
- Nei.. Hun er her og hun lever.
*legger stille armene om seg selv*
*skimter at Morten kommer i deres retning*
- Du skal få litt tid..
*forsvinner fort mot teltet sitt*

Noira:
- Det hjalp..
*ser takknemlig på ham*
« Morten bare gikk»
*lukker øynene og legger hånda mot brystet*
- Jeg skal roe meg.
*hvisker*
- Lila. Hvor er Lila?

Karsten:
*drar hånda igjennom håret*
*knytter hånda og ser hardt etter henne*
*unngår å se direkte på broren*

Alexander:
- Jeg vil tippe hos Astro
*stryker henne gjennom håret*
*ser bekymret ned på henne*
*smiler forsiktig*
- Hun elsket Neda med en gang..

Morten:
*legger armene stramt i kors over brystet*
*ser bare på broren*
- Så..

Noira:
*smiler varmt mot ham*
- Gå til henne.
*holder blikket hans*
- Jeg klarer meg
*smiler forsiktig*

Karsten:
- Ikke nå.
*snur ryggen til Morten og går mot teltet*