Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*ser matt på henne*
- Jeg sier ingenting.
- Tiden vil vise.

Angela:
- Si det. Jeg gir meg ikke
*ser med et hevet bryn på ham*

Theodin:
- Noira kommer tilbake..
*mumler*
- Jeg er ikke naiv.
- Det kommer til å koste

Angela:
- Ta det viktigste først da
- At hun kommer tilbake
*mumler*

Theodin:
*biter kjeven sammen*
*sukker oppgitt*
- Selvfølgelig.

Angela:
- Og er frisk så klart.
*biter seg i innsiden av kinnet*
*legger de kalde tærne sine mot leggene hans*

Theodin:
- Ja..
- Vi får teste ungene i morgen.

Angela:
*kjenner hun får frysninger på ryggen*
*kniper øynene igjen*
- Ja..
*hvisker*

Theodin:
- Så vet vi.. og trenger ikke gruble iallefall..
*klemmer bedre om henne*

Karsten:
*forsvinner ut fra teltet senere på kvelden*
*går ned mot Mortens telt*

Angela:
- Ja.
- Bare.. Gruer meg
*sukker og graver ansiktet inn til ham*

Morten:
*har nettopp lagt barna når han ser Karsten*
*ser stille og rolig på ham*

Theodin:
- Ja..
*biter seg i lippa*
*klemmer henne inntil seg*

Karsten:
*smiler skjevt før det blir stramt*
- Vi har ikke fått kontakt med dem.
- Men de er i Draconiz.
- Kildene våre kommer med nattskiftet.
*hever øyenbrynet lett*
- Skal jeg holde deg oppdatert utover natten?

Morten:
- Ja. Definitivt
*smiler kort*
*holder armene i kors over brystet*
*ser bare på ham*

Karsten:
- Du virker sint..?
*hever øyenbrynet lett*
- Eller stressa?
- Det ordner seg lillebror
*holder blikket hans*

Morten:
- Ja. Ordner seg
*smiler kort*
- Noira er tøff.
*holder blikket hans*
*skifter stilling med bena*

Karsten:
*sukker tungt*
*tripper med foten*
- Jeg var ikke klar over Lila..!
*hever øyenbrynet lett mot ham*
- Ok?

Morten:
*ser stramt på ham*
- Men du var klar over Neda.
*hever et bryn*

Karsten:
- At hun ble gravid?
- Nei! Jeg sverger bror.
*står rakrygget og med blikket i hans*

Morten:
- Nei.
*vil himle med øynene*
- Men at du hadde vært med henne først.

Karsten:
- Det var hundre år siden.
*fnyser lett*
- Helt ærlig så husker jeg ikke navnene på alle jeg har hatt til sengs.. og hun var en av dem visst

Morten:
- Fair enough..
*drar en hånd over kjaken*
*smiler kort*

Karsten:
- Hun er din.
*hever øyenbrynet*
- Jeg skal ikke begynne med noe på si..
*fnyser lett*
- Hun er god med Lila. Alt jeg trenger!

Morten:
- Vi har slått opp.
- Så..
*ser alvorlig på ham*
- Du skal ikke det?
*hever et bryn*

Karsten:
*ser oppgitt på ham*
*rister kort på hodet*
*hever øyenbrynet lett*

Morten:
- Nei.
*smiler stramt*
*legger armene i kors over brystet*

Karsten:
- Legg fra deg stoltheten.
- Vær litt mindre sønnen til far din.
*ser hardere på ham*
- Og ta Neda tilbake