Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Jeg sier det så det er..
*hvisker*
- Det er desperat.
*stryker ham forsiktig over håndflaten*

Alexander:
*rister på hodet*
*klemmer henne så tett han kan uten at hun får vondt av det*
- Delia skal hjelpe deg.
- Du kommer til å bli helt fin igjen.

Daniel:
*holder Dinas ansikt opp mot sitt*
*kysser henne igjen og igjen*
- Ta godt vare på mamma da

Noira:
*smiler spakt*
- Ja.. la oss håpe det
*hvisker*

Terina:
*biter kjeven sammen og ser sårt på dem*
*tar rørt over Dina*
*smiler stramt mot Daniel*
- Vi sees snart..
*advarende i stemmen*

Alexander:
- Det kommer til å gå bra.
*høres så bestemt ut at han tror helt på det selv*
*lener hodet over hennes*
- Lila trodde vi skulle reise fra henne..
- Skjønte ikke hvorfor ingen var her

Daniel:
- Snarere enn du aner.
*legger hendene om kinnene hennes*
*kysser henne mykt og lenge*
- Jeg elsker deg. Elsker dere..
*kysser datteren igjen*

Noira:
- Stakkars liten..
*klemmer sårt om ham*
- Ta godt vare på henne.

Terina:
*tvinger tårene som truer inn igjen*
*nekter at det siste han skal huske er det gråtende trynet*
*smiler spakt*
- Jeg elsker deg og.
*klemmer Dina tett inntil seg*

Alexander:
- Det vet du.
*smiler svakt ned til henne*
*legger pannen mot hennes og kysser henne mykt*

Daniel:
*kjenner hvert eneste fiber i kroppen hans skriker at han må bli*
*holder henne enda litt lenger*
- Ok.. Jeg får gå ned til Noira
*drar hendene gjennom håret*
*sniker til seg litt flere kyss først*

Noira:
*kysser ham mykt tilbake*
*stryker hånda varsomt over kinnet hans*
*slipper ham sakte*
- Følger du meg til ungene?

Terina:
*møter hvert kyss med lengsel og panikk*
*klemmer Dina tett til seg*

Alexander:
*nikker*
*lener kinnet mot hånden hennes*
*nyter varmen fra den mens han har henne her*
- Vil du ha litt smertestillende først?
- Hvordan føles det?

Emmeline:
*kommer ut av teltet idet hun ser Daniel gå ut av sitt*
*hipser på Elias og går raskt mot ham*
*slår en arm om ham og klemmer ham*
- Vær forsiktig. Og kom tilbake!
*ser strengt på ham*
*løper rett inn til søsteren etterpå*

Noira:
- Jeg vil prøve å gå selv.
- Hva enn doktor Karsten gjorde så hjalp det.
*smiler stramt*
- La ham ikke få kloa i Lila.

Terina:
*kjenner hjernen jobber på høygir*
*klarer ikke ta inn over seg hva som skjer*
*sitter rett opp og ned med datteren og stirrer i teltveggen*
*skvetter når Emmeline kommer inn*

Alexander:
- Bra..
*hjelper henne ut av sengen og opp på bena*
*holder armen om henne i tilfelle*
*ser fort ned på henne*
- Nei..
*mumler*
- Av alle så var det selvfølgelig ham..

Emmeline:
*ser hun bare sitter der*
*svelger hardt*
*legger Elias ned i Dina sin krybbe og kommer bort til henne*
*setter seg ned ved siden av henne og legger armen om søsteren*
*kysser henne forsiktig i tinningen*
- Jeg har deg..

Noira:
- Nå er heldigvis ikke Lila noe som helst lik på noen måter
*smiler forsiktig*
*tar forsiktig noen skritt og merker det er utholdelig*

Terina:
*lener seg inntil søsteren*
*føler luften forsvinner fra henne*
- Han kommer tilbake!
*blir sint i stemmen*
- Han kommer faen meg tilbake!

Alexander:
- Nei.. Det er hun absolutt ikke
*smiler svakt tilbake*
*ser bekymret ned på henne*
- Er du sikker?

Emmeline:
- Selvfølgelig gjør han det
- Er du gal? Selvfølgelig!
*ser bestemt på henne*

Noira:
- På hva?
*smiler bittert til ham*
- Livet? Døden? Kjærligheten?
*går ut av teltet med ham*
*ser mot Mortens telt*

Alexander:
- På å gå..
*mumler*
*ser de eldste er utenfor*
*vet han må konsentrere seg om å ikke gråte nå*
- Jeg har bare sagt til Lila at du er dårlig og må reise bort for å bli bedre..
- Også at du kommer tilbake når du er bra igjen

Noira:
- Det er jo sannheten.
*smiler fort mot Lila*
*ser hun kommer løpende de siste skrittene*
*åpner armene og klemmer hardt om henne*
*ser Nathan og Jason kommer like etter*

Nathan:
- Har du slått deg mamma?
*ser skrekkslagent på moren*

Lila:
- Går det bra med deg mamma?
*ser spørrende på Noira*

Jason:
- Mamma, mamma..! Opp!!
*står og strekker seg så lang han er*

Alexander:
*bøyer seg ned og løfter opp Jason*
*stryker ham over hodet*
- Det går bra med mamma.
- Hun må bare reise en liten tur for å bli heeelt fin igjen
*stryker Nathan over krøllene med den andre hånden*
- Så hun kommer snart tilbake

Noira:
*klemmer om dem etter tur*
*smiler varmt mot ungene*
- Jeg er tilbake før dere aner det
*kysser Jason på kinnet*
- Er pappa inne med de små?
*ser Lila nikker*
- Skal bare si hade til dem og..
*smiler fort*
*snur seg mot teltet og går sakte inn*

Lila:
- Men hvorfor kan ikke noen hjelpe henne her?
*ser sårt opp på Alexander*
- Hvorfor må hun dra?

Alexander:
- Det er komplisert Lila..
*smiler trist*
- Men hun blir frisk og kommer tilbake
- Det er det viktigste, ikke sant?

Morten:
*ser opp på henne når hun kommer inn*
*holder Louie i armene og kommer nærmere med ham*
- Her er mamma..
*ser alvorlig på henne*
- Hvordan har du det? Jeg så Daniel gå opp i teltet i sted..

Lila:
*nikker stille*
- Det er dumt likevel..

Nathan:
- Kjenpedumt..!
*trår hardt i bakken*

Jason:
- Jempelump!
*klemmer seg inntil Alexander*
*henger med lippa*

Noira:
*kjenner det kniper for alvor i magen når hun får Louie i armene*
*svelger hardt og nikker*
- Han er klar.. det er bra..
*løfter Louie opptil seg og kysser pannen hans*
- Hvor er tvillingene? Sover de?

Alexander:
- Ja.. Jeg syns også det er dumt.
*setter seg ned på huk foran Lila og Nathan*
- Men da er det viktig at de dagene som kommer nå, at vi passer på hverandre
- Ikke sant?

Morten:
- Ja.
*holder blikket på ansiktet hennes*
*holder den alvorlige minen*
- Det kommer til å gå bra.

Lila:
- Ja.
*smiler fort*
*ser ned på lillebrødrene*
- Vi kan tegne.. og male.. og hilse på mamma igjen?
*gjør et lite smil*

Noira:
*nikker så stille*
- Får jeg bare se dem.. i tilfelle det går til helvette?
*ler smått nervøst*
*går rolig til kammerset og ser inn*
*trekker inn duften av dem og borer minnet fast*

Alexander:
*smiler varmt av Lila*
*nikker*
- Absolutt.
- Hadde du det fint med henne i går?
*drar hånden over håret hennes, kan se at hun ikke har børstet det i dag*

Morten:
*kommer etter henne og stiller seg i døråpningen*
*sier ingenting, men kjenner nervøsiteten hennes*
*legger armen om henne og klemmer henne forsiktig*

Lila:
- Ja!
*smiler stort*
*mistet noe av smilet*
- Jeg skal treffe Karsten med Neda i dag..
*biter seg nervøst i lippa*

Jason:
- Kasjen..
*ser surt på Lila og slår mot henne*
*rister på hodet*

Nathan:
*begynner å flire av broren*
- Onkel Karsten Jason!
- Karsteeeeen!
*ser broren slår etter ham*
*geiper tunge*

Noira:
*lener hodet inn mot skulderen hans*
*kjenner nervene er i ferd med å ta henne*
- Jeg sier til deg som Alex.
- Hvis.. så si at mamma elsker dem, hver dag!
- Sverger du?
*ser alvorlig opp på ham*

Alexander:
- Hei..
*stopper guttene og sukker*
*ser over på Lila*
- Vil du at jeg skal bli med, skatt?
*ser varmt på henne*

Morten:
- Jeg sverger.
*nikker*
*klemmer henne lett*
- Men du skal snart få si det selv.

Lila:
*smiler spakt*
*rister lett på hodet*
- Det går fint..
*klemmer om hendene sine*
- Astro kan bli med?

Noira:
- Satser på det.
*smiler spakt*
*ser alvorlig på ham*
- Lila er så glad for Neda… og hun vet om Karsten