Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*ser seg skrått over skulderen mot Morten*
- Eller en vi kjenner..
*biter kjeven sammen*
- Da har hun iallefall moren..
*smiler fort*

Noira:
*smiler fort mot Ionna*
*klemmer nervøst om hendene sine*
*kremter lett*
- Er Ylena her..?
- Morten sendte meg.. med et medisinsk problem

Alexander:
*følger blikket hans*
- Tenk hvis det er han..
*biter kjeven sammen*
- Han kan jo ikke fordra Lila..
- Hun er jo nesten skremt av ham

Ioana:
*nikker og snur på hodet*
- Ylena?
- Kommer du ut? Noira er her

Theodin:
- Du er pappaen uansett hvilken dust som dukker opp
*ser alvorlig på ham*
- Sant..?
*smiler stramt*

Ylena:
*kommer ut fra kammerset sitt*
*smiler lett*
*setter seg ned med Noira og får undersøke*
*ser skrått over på Ionna*
- Hold Ramona på avstand om hun skulle dukke opp.. vil du?
*smiler lett*
*blir sittende og røre i gryten etter å ha fått blodet hennes*
*stirrer storøyd ned*
- Bor.. Ionna.. dere må se dette..!
*peker ned på flere røde tråder*
- Ser jeg syner??

Alexander:
*smiler skjevt av ham*
*nikker stille*
- Jeg vet det.
*ser etter Lila og Neda*
- Vi får se..
*ser tilbake på Theodin*
- Jeg er glad på dine og Gelas vegne.. Virkelig
- Hun har vært langt nede..

Ioana:
*kommer nærmere*
*rynker brynene og ser opp på Ylena igjen*
*svelger*
- Nei.. Jeg tror ikke du gjør det..

Theodin:
*kjenner det vrir seg i magen*
- Ja..
- Det har ikke vært bra for noen av oss..
*drar hånda igjennom håret*
- Og.. Sorry..
*ser skrått på ham*
- For alt med Isabell…
*smiler matt*

Ylena:
- En.. to.. tre..
*mumler for seg selv*
*ser skrått opp på Noira*
- Kom nærmere hit.
*peker ned i gryta*
- En.. Draconiz forbannelsen..
- To.. denne kjenner jeg ikke..
*ser spørrende på søstrene*
- Men den tredje.. maledictus.
*retter seg bedre opp*
- Få se på huden din igjen..
*ser hun vettskremt drar opp genseren*
*rører så vidt ryggen hennes*
- Barnet mitt..
« Ramona hadde helt rett…»
- Du skal få hjelp.
*prøver å smile beroligende*
- Sant.?
*men ser ordene hennes triller av henne som regndråper*
*svelger nervøst når Noira begynner å hyperventilerer*
- Hent Morten!
*ser skrått på søstrene*

Alexander:
*smiler svakt*
*riser på hodet*
- Alt er tilgitt.
- For lenge siden.

Ioana:
*gjør som søsteren ber om*
*blir sittende med barna mens Morten løper opp mot teltet*
*smiler usikkert ned mot alle barna*

Theodin:
*smiler varmt mot ham*
*rynker pannen hardt når Morten forsvinner og den gamle konen blir med barna*
- Hva skjer nå..?
*ser fra Ionna til Alexander*
- Helvette altså, kan det ikke bare være en rolig dag.

Ylena:
*har fått satt Noira ned i en stol og gitt henne beroligende*
*ser hun nærmest besvimer av den kraftige medisinen*
*snur blikket mot barnebarnet*
- Hvilke bedøvende middel har virker på henne før?

Alexander:
*rynker brynene av Morten som løper*
- Noira gikk opp dit isted..
*kjenner han blir kald i magen*
*begynner å bene oppover uten å si noe videre til Theodin*

Angela:
*hever brynene lett*
*ser spørrende på Theodin*

Morten:
*ser alvorlig på dem*
*kommer fort mot Ylena og medisinene hennes*
- Denne..
*peker og viser*
*hører teltduken glir opp, og ser Alexander like etterpå*
*holder igjen et sukk*

Theodin:
*rynker pannen hardt*
*sukker oppgitt*
- Hva faen feiler Noira nå da..?
*mumler oppgitt*

Ylena:
- Godt noe virker.
*markerer flasken bedre*
*snur blikket mot Alexander*
*hever haka*
- Du har ingen barn med deg?
*ser alvorlig på ham*

Angela:
*rynker brynene bekymret*
*setter Rae forsiktig ned*
- Vil du gå og sjekke?

Alexander:
*rister på hodet*
- Jeg så Ioana satt med dem
*kommer fort nærmere*
*ser på Noira og svelger hardt*
- Hva har skjedd med henne?

Theodin:
- Alex og Morten løp jo..
*mumler*
*sukker tungt*
- Men for all del..
*begynner å traske oppover*

Ylena:
*ser oppgitt på Alexander*
- Javel.
- Hun er dopet ned..
*nikker kort mot gryta*
- Jeg tok blodet hennes..
- Og din mor har dessverre hatt rett Morten..
*ser sårt på ham*
- Hun er forbannet fra ende til annen..
*ser kort på Alexander*
- Det er tre overkryssende blodsforbannelser her…
- Draconiz vet vi om.. men det er også flere.
*hører et skritt bak seg og setter blikket i mannen som kommer nærmere*

Theodin:
- Blodsforbannesler?
- Hun er min biologiske søster.
*kommer nærmere*

Alexander:
*ser blekt på dem*
*setter seg ned ved Noira og tar hånden hennes*
*ser huden er forandret fra håndleddet og oppover*
*rynker brynene og rører forsiktig ved det*
*ser bekymret på Ylena igjen*
- Kan dere hjelpe henne?

Ylena:
*sukker tungt*
*ser fra den ene til den andre*
- Jeg kan ikke gjøre alt for mye uten å vite hvilke forbannelser det er snakk om.
- Det er en maledictus forbannelse.
- Hun ser ut til å få dragehud.
- Se på ryggen hennes.
*ser alvorlig på Theodin*
- Har du døtre?
*ser han nikker*
*nikker sakte*
- Alle barna bør testes likt som Noira..
- Du bærer nok de samme forbannelsene
*fnyser*
- Men du er gudegitt en mann..så du slipper unna

Alexander:
*svelger hardt*
*kjenner tankene umiddelbart går til Noor*
- Men siden dere kjenner til denne forbannelsen..
*ser ned på Noiras arm*
- Så kan du kurere den?
*ser spørrende på Ylena*
*kjenner hjertet hamrer i brystet*

Ylena:
*vekter ordene sine*
- Muligens.
- Men jeg har ikke kunnskapen.
- Den finnes i Draconiz.
*klemmer hendene sammen*
- Delia vet nok.
*ser alvorlig på dem*
- Det kan hende den tredje er en fillesak.. men de andre to er ikke.
- Jeg blir overrasket om Noira lever lenge nok til å se Louies fødselsdag

Alexander:
*mister all mimikk*
*ser Morten også gjør det*
- Da må vi få Delia hit.
- Eller få Noira til Delia.
*ser desperat på dem*
- Hvis hun er den eneste som kan hjelpe..!!

Theodin:
- Vent..!
- Vent..!
*kjenner pulsen dunker i hodet*
- Isabell.. Daniel.. de kan kanskje vite noe?!
- Eller hva? La oss høre med dem før vi kontakter Satan?

Alexander:
*svelger hardt før han nikker*
- Isabell, i så fall
- Daniel er ingen healer
*ser fort på Theodin*
- Jeg kan hente henne
*slipper motvillig Noiras hånd og går raskt ut av teltet*

Theodin:
*kjenner det spinner for ham*
*rynker brynene hardt*
- Pappa sa farmor døde tidlig av en forbannelse.
*løfter blikket mot Ylena*
- Drageforbannelsen?

Ylena:
*rynker pannen svakt*
*rister svakt på hodet*
- De dør ikke av den.. med mindre drept i drageform..

Isabell:
*kjenner det er en veldig rar energi i teltet når hun kommer inn*
*holder hendene rett ned langs siden og skotter fort på damene*
*går stille men raskt mot Noira*
- Alex sa det er en forbannelse..?
*ser forsiktig på Ylena*
- Farmor lærte meg aldri mye om dem. Jeg kan litt men..
*ser bekymret ned på Noira*

Theodin:
« Da er farmors forbannelse den tredje»
*blir avbrutt i tankerekka når Isabell kommer inn*
*ser kort på Alexander og Morten*
« Noira har en datter.. Noor kan ha arvet alt.. og alle Burke forbannelsen»

Noira:
*ser smått opp på Isabell*
*svelger hardt og kjenner hun er nær med å miste bevissheten*

Isabell:
*smiler forsiktig ned mot Noira*
- Bare lukk øynene dine..
*legger så hendene over hjertet hennes*
*aner seg at dette kan gjøre vondt*
*lukker øynene for å konsentrere seg*

Noira:
*kniper hendene hardt om stollene*
*stønner først før stønnene blir skrik*
*peser fortvilt når Isabell endelig slipper*
*hikser sårt og gisper etter lurt*

Morten:
*knytter nevene og slipper*
*gjør det om igjen og om igjen*
*føler Noira skriker i en evighet*
*ser over på Ylena og Isabell*
- Funker det?

Ylena:
- Jeg må kutte henne igjen.
*tar tak i hånda hennes*
*unnskylder seg og finner frem gryta*
- Det tar ei stund.
- La oss håpe det hjalp..
*sukker bedende*