Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Det var en ung kvinne..
*folder hendene*
- Hun tier nå.

Lila:
- Ja!
*klemmer seg inntil ham*
- Kanskje det var jordskjelv?
- Kan det ha vært pappa?

Emmeline:
*kjenner hun blir kald i hele kroppen*
*angrer veldig på at hun spurte*
*ser bort*

Astro:
- Kanskje..
*legger armene om henne*
*svelger*
*stryker henne forsiktig på armen*
- Det går nok bra.. Vi trenger ikke å være redde

Karsten:
*kommer rolig nærmere*
- Vi er trygge nå.
*ser bestemt på henne*

Lila:
- Nei..
*biter seg i lippa*
- Det er borte nå..
*hvisker stille*

Emmeline:
*holder opp en hånd*
*kjenner hun ikke vil ha ham nærmere seg med en gang*
*nikker bare kort*

Astro:
- Ja..
*hvisker*
- Det er helt stille fra mamma og pappa sitt rom
- Kanskje bare vi kjente det?

Karsten:
*holder blikket på henne*
*fnyser lett*
- Jeg.. tar meg en dusj..
*smiler stramt*
*går kjapt mot badet*

Lila:
- Da kan det ikke være farlig..
*hvisker*
*slipper ham sakte*

Emmeline:
*kniper to fingre over neseryggen*
*puster rolig inn og ut*
*går stille for å legge seg mens hun hører dusjen gå*

Astro:
- Nei
*beholder armene om henne*
*svelger tungt*
*lytter etter flere lyder rundt dem*
- Nei, sikkert ikke

Karsten:
*lar det varme vannet renne nedover kroppen*
*lukker øynene og prøver å presse minnet om kvinnen langt bak i minnet*
« Vi er trygge nå..»
*sukker tungt*
*kommer så inn til Emmeline*
*legger seg tungt ned i senga*

Lila:
*smiler spakt*
*lukker øynene og gjesper*
- Du er så varm..
*fniser*
- Kjenn!
*stikker hendene i halsen på ham*

Emmeline:
*kjenner madrassen senkes når han kommer opp i sengen*
*snur seg rundt i mørket og kommer inntil ham*
*legger en arm over brystkassen hans*
- Jeg vet du gjør det for oss..
*hvisker*

Astro:
*vrir hodet unna henne*
- Æsj, stopp!
*grøsser*
- Du er jo iskald!

Karsten:
*stryker henne rolig over armen*
*lener hodet sitt over hennes*
- Godt.

Lila:
*fniser og gjør det bare enda mer*
*synes det hele er kjempe festlig*
*og vil at Astro skal tenke på noe annet enn den skumle lyden*

Emmeline:
*lukker øynene*
*klemmer seg tett inntil den store kroppen*
- Elsker deg..

Astro:
*flirer og ler med henne*
*sovner til slutt*

Karsten:
- Elsker deg og.
*kysser pannen hennes*
*kjenner døsen tar ham*

Noira:
*får med seg hele gjengen ut til stallen tidlig neste morgen*
- En gulrot til hver..
*gir en til hver av ungene*
- Så får mamma hjelpe Louie..
*smiler skjevt*

Morten:
*følger Neda til bakeriet*
*hører ungene langveisfra, så følger bare lyden*
- God morgen
*tar imot Jason som kommer stabbende*
*kaster ham i luften og setter ham på armen sin*
- Tidlig oppe som vanlig?

Noira:
*løfter blikket til stallkaren*
*ser han smiler lurt mot henne og blunker*
*smiler flørtende tilbake*
*hører brått en kjent stemme og snur på hodet*
*smiler varmere når Jason løper mot ham*
- Alltid..
*legger hodet på skakke*

Morten:
- Selvfølgelig.
*humrer og kysser Jason i håret*
- Du har fått en gulrot ser jeg?
- Må gi den da.
*setter ham ned igjen på bakken*

Noira:
*følger sønnen med blikket mens han gir gulroten*
- Åå nå ble hesten glad.
*ser Jason smiler stolt*
*hipser lett på Louie*
- Vil du og Noor? Skal mamma hjelpe?
*setter seg på huk med datteren*

Morten:
*smiler til Jason*
*blunker og setter seg ned på huk*
*gir ham en high five når han kommer nærmere*
- Dere er noen tøffinger, altså

Astro:
*sitter utenfor teltet og speider*
- Der
*peker ut Karsten for Lila*
- Spionere?

Noira:
- De er så flinke..
*smiler varmt av barna*
- Merker Nathan og Jason tar mer ansvar og ordner seg selv..
*ser Noor gir hesten gulroten*
- Så bra! Se så glad hesten ble.
*ser skrått på Morten*
- Hvordan klarte Em seg i rådet da?
*flirer fort*

Lila:
*sukker lett*
- Okei da..
*fniser og blir med*

Morten:
*trekker på skuldrene*
- Helt ok for første gang å være
*tar imot Noor når hun kommer mot ham*
*kysser henne i pannen*
- Så flink du var!
*smiler fort mot Noira*
- Har aldri sett henne så stille før tror jeg
*flirer*

Astro:
*tar hånden hennes og lister seg nærmere*
- Hvor skal han tror du?

Noira:
*ler lett*
- Jeg hadde ikke turt å si et pøkk jeg heller
*flirer*
- Moren din hadde vel ikke gjort annet enn å forbanne meg..
*rister lett på hodet*
*klemmer Mads inntil og kysser pannen hans*
- Leiren ble flyttet i natt..?
*løfter blikket mot Morten*

Lila:
- Jeg vet ikke..
- Kanskje spise frokost?
*sniker seg etter*

Morten:
*nikker*
- Stemmer.
*smiler fort*
- Kjente de det?
*nikker ned mot barna*

Astro:
- Kanskje.
- Men hvor er Em og babyen da?
*tar hånden hennes og piler etter ham*

Noira:
- Nei jeg tror ikke det..
*smiler fort*
- Jeg merket det bare..
*stryker Mads over håret*
- De begynner å bli langhårete disse karene..
- Skal dere bli som onkel Karsten og ha hestehale?
*flirer*
*ser over på Morten*
- Har du noen gang hatt det?
*begynner å flire*

Lila:
- Vet ikke
*kommer kjapt etter*
*smyger seg lengre inn i leiren*

Morten:
*ser flirende tilbake på henne*
- Nei.. Karsten er familiens hårmodell.
*hipser på Noor som lener seg inntil ham*

Astro:
*stanser bak et tre når han stopper*
- Skal vi prate med han?
*ser spørrende på Lila*

Noira:
- Du hadde sikkert kledd det.
*biter seg i lippa og smiler lurt*
- Sikkert praktisk i noen sammenhenger
*hever brynet*

Lila:
- Her?
*piper bak tønna*
- Nei det tørr jeg ikke..!
*kikker frem på faren som står å prater med dverger*

Morten:
- Åh?
- Hva sier du Noor, skal jeg få langt hår?
*ser hun smiler og rister på hodet*
- Nei.
- Der ser du, mamma, Noor har talt!

Astro:
*rynker pannen*
- Kan bare si hei da!

Noira:
*kjenner den lille kalde skulderen igjen*
« Hva faen er dette for noe?!»
*biter seg i lippa*
- Da får Noor det som hun vil..
- Du pleier det hva?
*smiler varmt mot datteren*

Nathan:
- Han stallkaren stirrer på oss..
*mumler og skuler i retning stallen*

Lila:
- Nei.!
*piper*
- Jeg tørr ikke..!
*ser skrekkslagent mot Astro*
- Hva om han blir sint?