Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja..
*smiler spakt*
*men kjenner smilet forsvinner like fort som det kom*

Sina:
- Ja..
*hvisker*
*kommer inntil ham*
*svelger hardt*
- Hvordan skal dette gå?

Noira:
*ser over på Jason og Nathan som løpet etter hverandre*
- Louie hadde ikke et eneste anfall i natt.
*smiler spakt*

Ather:
- Jeg vet ikke.
*klemmer om henne*
- De har hverandre iallefall

Alexander:
- Åh?
*ser opp på henne*
*blir varmere i blikket*
- Det er jo fantastisk
- Har dere fått sovet litt da?

Sina:
*hviler hodet mot skulderen hans*
- Ja..
*sukker lavt*
- Har du sett at Angela og Theodin er sammen igjen?

Noira:
- Jeg våkna mange ganger fordi jeg trodde jeg hørte bjella men så var det ikke det..
*smiler kjapt*
- Men bedre enn å våkne med panikk

Ather:
- Ja..
*sukker oppgitt*
- Ja.. hva tenker du?

Alexander:
- Definitivt
*smiler svakt*
- Tvillingene derimot..
- Tror de har en allergi mot søvn..!

Sina:
- Vet ikke.
*sukker*
*vil ikke si noe feil, så sier ingenting*

Noira:
- De er helt håpløse!
*sukker tungt*
- Hva skal vi gjøre med dem egentlig?

Ather:
- Det er vel opp til dem…
*klemmer om henne*

Alexander:
- Si det..
*rister oppgitt på hodet*
- Være tolmodige da.
*smiler oppgitt mot de to små*

Sina:
- Jada
*biter seg i leppa*
- Men hun var jo helt ødelagt..

Noira:
*smiler stramt*
- Ja..
- Eller skille dem?
*hever øyenbrynet lett*
- Prøvd en natt?

Ather:
- Ja..
- Han ombestemmer seg vel igjen.
- Det er det jeg er redd for

Alexander:
- Forsøkte å ha dem på hvert sitt rom
*trekker på skuldrene*
- Funket dårlig..

Sina:
- Ja..
*svelger*
- Da er jeg redd hun går rett ned i mørket igjen
*rister stille på hodet*

Noira:
- Åå..
*ser sårt på ham*
*sukker stille*
- Jeg kan ta dem noen netter

Ather:
- Jeg kan ta en prat med ham..
- Igjen.
*sukker irritert*

Alexander:
*smiler fort*
- Dere har nok
*rister på hodet*
- Det går greit
*kveler et gjesp*

Sina:
- Mm..
*biter seg i leppa*
*klemmer seg tettere til ham*

Noira:
- Gå å sleng deg nedpå nå..
- Jeg kan se etter ungene nå.
*hever øyenbrynet lett*

Alexander:
- Det går fint nå
- Men kanskje om en liten stund..?
*ser spørrende på henne*
- Så kan jeg se til Em samtidig

Noira:
- Klart
*smiler fort*
*reiser seg rolig*
*ser en kjent skikkelse i sidesynet*
*kjenner hun stivner når hun ser Neda*

Neda:
*lar Lila løpe først*
*ser stille på Noira*
*smiler fort til slutt*
*følger rolig etter datteren*
- Lila, jeg må nesten gå tilbake
- Skal du være litt med Alex da?

Noira:
*svelger hardt*
*smiler fort mot Neda*
- Hei Lala.
*blunker mot Lila*

Lila:
*smiler varmt mot dem alle sammen*
- Ja det kan jeg!
- Hei NoiNoi
*løper bort og gir henne en klem*
- Går det bra med Luie?

Alexander:
*smiler fort etter Neda*
- Takk.
*smiler varmt når Lila løper for å gi Noira en klem*

Abraxas:
*skjønner tegningen når Emmeline må løpe for å kaste opp*
*skotter over på Therana*
*drar begge hendene slitent over ansiktet*

Noira:
- Tenk i natt har han sovet hele natten.!
*smiler varmt ned mot henne*
*stryker hånda igjennom håret hennes*
*ser kjapt etter Neda*

Lila:
*smiler varmt*
- Så bra da!
*ser hun ser etter Neda*
*smiler strammere*
- Det går bra til slutt
*hvisker opp til henne*

Therana:
*kommer over til ham og legger armene om nakken hans*
*kysser ham i tinningen*

Alexander:
*ser fort på Lila*
*ser hun hvisker noe til Noira*
*stopper akkurat Mads fra å stappe en sten opp i nesen*
- Hei.. rampegutt

Abraxas:
*svelger tungt*
*legger armen tilbake om henne*
*slipper henne såvidt når Emmeline kommer tilbake*
*ser hun er like rød i kinnene som i øynene nå*

Emmeline:
- Ja..
*ser fra den ene til den andre*
*smiler prøvende, men kjenner tårene begynner å trille igjen*

Lila:
*snur seg etter Mads*
*flirer og begynner å le*
- Mads din basse!
- Du kan ikke ha stein i nesa!

Noira:
*ser gråtekvalt på Lila*
*begynner å flire av kommentaren hennes*
- Du er så søt Lila!

Therana:
*åpner armen for henne*
*nikker henne til seg*
*smiler svakt men varmt*
- Gratulerer så mye skatt

Alexander:
- Nei, Mads
- Hør på søstra di!
*ser fort på Noira*
*ser hun har tårer i øynene*
*ser lett spørrende på henne*

Emmeline:
*kommer inn i armen hennes*
*legger hendene foran ansiktet før hun gjør det*
*hikser*
- Både jeg og Ina skal ha igjen, men hun er ikke her..!

Abraxas:
*sukker lavt*
*stryker datteren rolig over ryggen*
- Det kommer til å gå bra Em..

Noira:
*tørker dem kjapt*
*rister lett på hodet*
*ser Lila tar Mads i hendene og drar ham dansende med seg*
- Så godt det finnes så fine vesner som Lila.

Therana:
*klemmer hardt om henne*
*lener hodet over hodet hennes*
*klarer ikke si et trøstende ord*

Alexander:
- Ja..
*smiler prøvende til Noira*
*rynker brynene såvidt*
- Hva sa hun?

Abraxas:
*stryker henne over ryggen*
- Du kommer til å klare det.
*prater lavt*
- Terina også.

Emmeline:
*hikser*
*klemmer seg inntil stemoren*
- Tror dere?

Noira:
- At alt ordner seg til slutt
*smiler beroligende*
- Lila er en gammel sjel..

Therana:
- Dere er med hverandre i tankene.
- Det klarer dere.
*hvisker*

Alexander:
- Ja..
*ser varmt over på datteren*
- En sjelden perle.
*stryker Noor over krøllene når hun kryper opp i fanget hans*

Emmeline:
*snufser*
*nikker til slutt*
- Takk..
*hvisker*
- Glad i dere.