Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*kjenner at hun smelter*
*hater seg selv for å gjøre det*
*slipper ikke leppene hans før hun må*
- Du også..
*tar forsiktig et steg tilbake*

Karsten:
*trekker seg bort og går bestemt ut*
*biter kjeven hardt sammen og går kjapt bort derfra*

Sophia:
*hever øyenbrynet lett mot Cario*
- Så du det..?
*ser kort etter Karsten*
- I dag igjen gitt..

Cario:
*nikker alvorlig*
- Ja
*ser over på Sophia med en grimase*
- Han var der ikke så lenge i dag da

Emmeline:
*ser spørrende opp på Karsten*
*smiler svakt*
- Gikk det fint?

Sophia:
- Ekkel gubbe..
*mumler*
*blåser opp kinnene*
- Og ennå igjen Terina i sikte…
- Jeg lurer på om vi må gjennomføre planen nå.

Karsten:
- Hun fikk beskjeden og godtok den..
*hever øyenbrynet lett*
*smiler kjapt*
- Sover de?

Cario:
*ser på henne og rynker brynene*
- Allerede?

Emmeline:
- Så bra..
*kommer nærmere og legger armene om ham*
*nikker*
*sukker trett*
- Ja.. Får se hvor lenge det varer

Sophia:
- Det er den tiende dagen..
- De skulle vært her nå.
*ser på alvorlig på Cario*
- Du lovet å hjelpe meg..!
*ser truende på ham*

Karsten:
- Legg deg og hvil du med vel?
*stryker henne over håret*

Cario:
*sukker*
*sparker i grusen*
- Jada
- Greit..!
- Hvor begynner vi?

Emmeline:
- Mhm..
*legger kinnet inntil brystkassen hans*
*kjenner en svak parfymert duft*
*føler den er kjent*
- Ja. Jeg får gjøre det
- Hun vil nok ha mat om et par timer
*trekker seg rolig fra*

Sophia:
- Med å komme oss ut av leiren.
*hever øyenbrynet lett*
- I kveld

Karsten:
- Ja du får ikke fri..
*smiler skjevt*
*hever øyenbrynet*

Cario:
*ser på henne og hever brynene*
- Hvorfor det?

Emmeline:
- Nei..
*smiler svakt*
- Gjør nok ikke det.
- Jeg går på badet.. Tar du dem hvis de roper?

Sophia:
- Da drar jeg til Draconiz i kveld
*trekker lett på skulderen*
- Det er ingen problem

Karsten:
- Klart.
*ser rolig etter henne*
*smiler spakt*

Noira:
*ligger med en urolig følelse i magen*
*smiler fort mot Morten når han kommer inn*
- Alle fem sover..
*gjesper stort*
- Hvor sjukt er ikke det?

Cario:
*ser skeptisk på henne*
- Jeg tror det er et lite problem
*rister på hodet*
- Tante Ana kommer til å klikke

Emmeline:
*føler at hun ikke har vært alene på flere år*
*trekker det ut i dusjen, og kommer helt døsig ut til soverommet*
*kryper opp i sengen*
- Ingen lyd?

Morten:
- Sprøtt
*smiler svakt*
*trekker av seg genseren*
- De hadde hatt det fint med Alexander?

Sophia:
- Joda men så blir hun glad igjen når Ina og alle ungene er her
*himler med øynene*
- Det ordner seg.
- Ikke back ut nå!

Karsten:
- Nei helt stille
*humrer stille*
*åpner armskroken for henne*
- Du er så flink med dem.
- De er heldige som har deg som mor

Noira:
- Ja tror ungene har hatt det supert..
- Verre med Alex, han så sliten ut.. tynnere enn vanlig..
*rynker pannen svakt*

Cario:
*ser skeptisk på henne*
- Du vet at ikke alle ideene dine går sånn kjempebra

Emmeline:
*ser varmt på ham*
*legger seg inntil den store kroppen hans*
*kysser ham mykt på kinnet*
- Takk, elskling
- Og jeg er heldig som har deg.

Morten:
*hever brynene lett*
- Åh?
*kommer opp i sengen til henne*
- Sikkert sliten
- Vi er iallfall to stykker til å håndtere dem

Sophia:
- Men denne gjør.
*ser alvorlig på ham*
- Cario!

Karsten:
*klemmer henne tettere til seg*
*kysser henne mykt*
- Hvordan har du det?
- Er renselsen gitt seg?

Noira:
- Ja helt sikkert..
*smiler fort*
- Og ingen lyd fra Ina og Daniel?

Cario:
*himler med øynene*
*tar samme tone tilbake*
- Sophia
*skjærer en grimase og ser mot foreldrenes telt*
- Mamma kommer til å klikke..

Emmeline:
*grøsser*
- Ja..
*klemmer seg til ham*
- Det går..
- Jeg er bare sliten. Og lengter etter nytt fra Ina
*kjenner hun får tårer i øynene med en gang*
*kremter og ser vekk*

Morten:
*rister på hodet*
- Nei..
- Olgya forsøkte å få kontakt tidligere i dag, uten hell
*legger armen om henne*

Sophia:
- Skal vi bare vente på at ingenting skjer da?
*ser hardt på ham*
*sukker oppgitt*
- Nåde deg om du sladrer!
*freser truende mot ham*

Karsten:
- Jeg er lei for ikke å kunne gi deg nytt…
*stryker hånda inn i håret hennes*
- Men snart.

Noira:
*biter kjeven sammen*
*sukker skuffet*
- Men de kan finne oss om de kommer seg ut? Da oppdager Olgya dem med en gang?

Cario:
*sukker tungt*
- Jaaada
*himler med øynene*
*tar seg ikke nær av det heller*
- Jeg sladrer jo ikke!

Emmeline:
*nikker stille*
*gjemmer hodet inntil ham*
- Jeg håper det
*hvisker*
- Jeg drømte jo så mye om henne i starten, men nå er det helt stille

Morten:
*nikker*
- Det er planen..
*kysser henne på pannen*
- Kanskje i morgen..

Sophia:
- Bra!
- Så da hjelper du meg.
*ser bestemt på ham*

Karsten:
*stryker henne rolig over armen*
- Ikke mist håpet.

Noira:
*lukker øynene når han kysser pannen hennes*
*tar tak i haka hans og holder ham fast i grepet*
- Du lover?

Cario:
*himler med øynene igjen*
*sparker i grusen før han sier noe*
- Jaada

Emmeline:
*nikker stille*
- Jeg vet det
*er grøtet i stemmen*
- Jeg er bare helt hjelpeløs uten henne

Morten:
*ser ned på henne*
*smiler trist*
- Det vet du at jeg ikke kan
- Men la oss håpe

Sophia:
- Flott.
- Jeg henter sekken min og så hjelper du meg ut
*hever øyenbrynet lett*

Karsten:
- Det er du ikke..
*løfter haken hennes*
*smiler spakt*
- Vi får henne tilbake.

Noira:
- Jeg skylder Daniel livet..
*stryker hånda opp i håret hans*
*lukker øynene plaget*

Cario:
*sukker og nikker*
*håper noen kommer og oppdager dem før den tid*

Emmeline:
*møter gråtkvalt blikket hans*
*nikker stille*
- Ja..
*kjenner hun må tenke på noe annet*
*føler hun skal gå i oppløsning om ikke*
- Så Elias må døpes..?

Morten:
- Jeg vet det..
*kysser henne mykt i pannen*
*klemmer henne rolig inntil seg*

Sophia:
*får det veldig travelt*
*kaster på seg sekken og løper avgårde*
*står klar og venter på Cario*

Karsten:
- Når du er klar.
- Det trenger ikke skje nå skatt
*smiler forsiktig til henne*

Noira:
*klemmer seg inntil ham*
*sukker oppgitt*
- De må være her til bryllupet.

Cario:
*kommer rolig etter*
*prøver å hale ut tiden, men ser ingen kommer*
- Hva skal jeg gjøre?

Emmeline:
- Neida..
- Men hadde vært fint å ha noe annet å tenke på
*klemmer seg til ham*
- Hva.. innebærer det?

Morten:
- De kommer
*kysser henne i håret*
- La oss bare håpe, hva?
- Og stå klar til å ta dem i mot

Sophia:
- Lage leven borte i vertshuset.
- Kaste inn en liten stink bombe.
*smiler lurt*
- Så drar jeg

Karsten:
- Han blir akseptert som en del av familien av rådet
*gjesper stille*
- Får navnet sitt.

Noira:
*nikker stille*
- Ja..
*smiler fort opp mot ham*
- La oss håpe det

Cario:
- Javel.
*nikker til det hun sier*
- Hva hvis du kommer i trøbbel?

Emmeline:
- Aah..
*nikker stille*
*lukker øynene*
- Det blir fint
- La oss gjøre det snart..

Morten:
*klemmer henne til seg*
- Ordner seg..