Harry Potter - New and Improved

Sophia:
- Det gjør jeg ikke.
- Og jeg har trent masse med mamma
*smiler lurt*
- De kan bare prøve seg

Karsten:
- Da gjør vi det snart
*smiler varmt*
- Og om et år er det… Roses tur..

Noira:
- Er det vanskelig å komme seg ut herfra?
*ser opp på ham*
- Sophia kom til meg før i dag og var veldig nysgjerrig på alt som hadde med forsvar av leiren…

Cario:
- Javel..
*mumler*
*ser skeptisk på henne*

Emmeline:
*ser varmt opp på ham*
*stryker ham over kinnet*
- Elskling..
- Vi finner et navn begge elsker.

Morten:
*humrer*
- Ja, hun skal ha lykke til med det..!
*klemmer Noira til seg*
- Økt sikkerhet akkurat nå.. av åpenbare grunner

Sophia:
- Okei?
- Klar!
*setter i et sprang opp mot hovedteltet*

Karsten:
*smiler skjevt*
- Hva med Lya? Etter Olgya?
*trekker svakt på skuldrene*

Noira:
- Hun er sprø..
- Brått kommer hun seg ut og skal du se..
*stryker ham over brystkassen*
- Å som Adrian skrøt av henne.. mitt kraftigste barn… spik spenna gæren

Cario:
*setter fart motsatt vei mot vertshuset for å gjøre som hun ba om*

Emmeline:
*smiler varmere*
- Lya..
- Ja.. Jeg liker det
*klemmer ham bedre*
- Og navn nummer to..?

Morten:
*sukker tungt*
- Godt han ikke finnes mer..
*kysser henne mykt i tinningen*

Sophia:
*klarer på sitt vis å komme seg ut av leiren*
*forsvinner igjennom Olgyas gryte når hun sover*
*og kommer seg til Draconiz etter å ha brukt hele natten på immivering*
*ser opp mot palssset i de tidlige morgentimer*
*går bestemt opp mot bakporten*
*lukker øynene og eldrer seg selv*
*smiler lurt over storebrorens triks*
*trekker opp brystene og går opp mot vaktene*
- Jeg ble kalt for av mesteren..
*løfter blikket forsiktig og ydmykt mot vaktene*
*ser den ene studerer henne lenge*
« Du har vært nær Adrian…»
*blir til slutt sluppet inn*
*gjør vaktene bevisstløse etter å ha kommet inn*

Karsten:
- Å takk hellige..
*begynner å flire*
- Nei.. der var det slutt på min kreativitet.
- Aldri vært min sterkeste side

Noira:
*ser skrått på ham*
- Men hun kommer seg ikke ut?
- Greit.. greit…

Emmeline:
*ler lett*
- Du er kreativ når det gjelder
*stryker ham over brystkassen*
*skvetter til når et plutselig lurveleven begynner*
*hører en ulende alarm skjærer i ørene*
- Hva er det?
*setter seg brått opp*

Morten:
*rynker brynene hardt*
*slenger bena utfor sengen*
- Snart tilbake.

Karsten:
- Kan det være..
*reiser seg kjapt og går mot døra*
*ser Morten like utenfor*
- Kan det være Terina og Daniel?

Morten:
*trekker på skuldrene*
- La oss håpe..
*ser Emmeline i teltåpningen*
- Det er det flere som gjør.
*går raskt mot vertshuset*
*stopper når han ser en liten gutt bli bært ut*

Karsten:
*rynker pannen hardt når han ser på gutten*
- Er ikke det.. han lille vennen til Sophia?
*blåser opp kinnene*
*ser over på Morten*

Terina:
*våkner opp av at noen legger hendene over munnen hennes*
*skriker til men stanser brått når hun gjenkjenner ansiktet*

Sophia:
- Hysj.
*ser bestemt på Terina*
- Pakk ungene og kom med meg.
*ser over på Daniel som også våkner*

Morten:
*sukker tungt*
- Jo..
- Faen.
- Noira nevnte at Sophia..
*biter kjeven sammen*

Daniel:
*stirrer på Sophia i et par sekunder*
*tror bestemt at han drømmer*
- Hva faen, Sophia..
*mumler og setter seg opp*
- Hva gjør du her? Hvordan kom du deg hit?

Karsten:
- Men er hun så kraftig?
- Hun er vel ikke tenåring engang?!
*ser irritert mot Cario*
- Hei gutt!
- Hva er dette her?!

Sophia:
*smiler lurt mot dem*
*ser over på Terina og klatrer opp i senga og slenger armene om henne*

Terina:
*klemmer hardt om søsteren*
*kjenner tårene triller ned kinnene*
- Du er ikke sann.

Cario:
*trekker på skuldrene*
- Det var ikke meg
*kjenner mennene på hver side av ham slipper*
*ser seg rundt og lurer på om han kan klare å løpe*

Morten:
*griper tak i Carios skulder*
- Han er Ather og Sinas
- De kan nok få noe ut av ham

Daniel:
*gnir seg i øynene*
*ser forvirret på Sophia og setter seg helt opp i sengen*
- Hvor mange har sett deg?

Karsten:
*hever øyenbrynet ned mot Cario*
- Er du redd moren din du?
*gliser*

Sophia:
*setter seg bedre opp*
- Fire. To bevisstløse, og en fikk et kyss så han sier ikke noe og hu siste skremte jeg til taushet.
*smiler lurt*
- Fordel med å ligne på faren sin.
- Men nå må vi ut.
*hever øyenbrynet lett*

Cario:
*svelger hardt*
*rister fort på hodet og snurper leppene igjen*
*har lovet Sophia å ikke si noe så starter like så godt nå*

Daniel:
- Fy.. faen
*hever brynene mot Terina*
- Hvordan kom du deg inn..?!

Karsten:
- Ah..
*ser kort på Morten*
- Hent faren.
- Han er temmelig skummel han..
*ser irritert på Cario*
*tar tak i skulderen hans*
- Du blir med meg!

Sophia:
- Bakporten er ikke bevoktet.
*ser lurt på Daniel*
- Og det er ikke helt klar bane men porten er ubevoktet…
*hever øyenbrynet*
- Nede i byen så immiverer vi bort

Cario:
*svelger tungt når Morten går bestemt mot familiens telt*
*ser opp på Karsten*
*skuler såvidt på ham når de er alene*
- Hva skal du liksom gjøre?

Daniel:
*rister stille på hodet*
*ser med trøtte øyne over på Terina*
- Carcan sa han skulle åpne peisen i morgen
- Stoler du på ham?

Karsten:
*begynner smått å glise*
*tar ham med seg ned i grottene*
- Her min lille venn… her sitter fangene våre.
*åpner døra til et av burene*
- Ser det hyggelig ut?

Terina:
- Nei!
*setter blikket i Daniels*
- Til helvette med Carcans lovnader.
*ser alvorlig på Sophia*
- Vi tar sjansen

Cario:
*kjenner det går kaldt nedover ryggen på ham*
*men nekter å vise det*
- Dere putter ikke barn her
*skuler på Karsten igjen*

Daniel:
*nikker seg enig*
*reiser seg*
- Ta Dina du.. Pass på at hun ikke hyler
*går for å løfte opp guttene*

Karsten:
- Gå inn og se om du føler deg som hjemme.
*skuler på ham*
- Skynd deg nå gutt før jeg slenger deg inn

Terina:
*løfter datteren kjapt opp og legger henne mot brystet*
*ser Sophia samler sammen det hun ber om og tar sekken på ryggen*
*kjenner blodet pumper i henne*
*lar Sophia lede vei og kommer etter*

Cario:
*ser på ham*
*hever brynene stille*
- Jeg tror ikke det
- For da sier jeg til Em hvor du har vært

Daniel:
*holder guttene tett inntil seg*
*nikker til Sophia*
- Raskt og stille
*ser Terina er nervøs*

Karsten:
*stivner i bevegelsen*
- Hva behager?
*skuler på ham*

Terina:
*går på stive ben etter søsteren*
*føler de sniker seg i timesvis før de når porten*
*kaster et blikk på vaktene før de forsvinner ned i byen*
« Hvordan har hun klart dette?»

Cario:
- Du hørte meg
- Ikke si noe til pappa, ellers sier jeg det til Em
*ser alvorlig på ham*
*legger armene i kors over brystet*

Daniel:
*lurer på det samme*
*ser imponert på søsteren*
*klemmer sønnene tett inntil seg mens de går*
- Ikke så mye lenger nå..

Karsten:
*begynner å fnyse*
- Din lille..
*knytter hendene men hører det kommer noen*
*ser kort mot Morten og Ather*

Ather:
*setter blikket i sønnen*
- Hva foregår…?
*hever øyenbrynet kort*

Sophia:
*hever hånda og stanser*
- Nå kan vi immiverer.
*snur seg mot dem*
- Vi er utenfor slottet nå..
*men ser så skeptisk mot de små*
- Skal vi immiverer en gang og så prøve å få tak i en peis?

Olgya:
*våkner av en drøm*
*setter seg lynkjapt opp i sengen*
- Terina..!
- De er ute av palasset…
*begynner å le av glede*
- Jeg kjenner henne..!
- Ylena!!

Cario:
*ser stille opp på Karsten*
- Ja.. Hva skjer egentlig?

Morten:
- Sophia er borte
*ser alvorlig på Karsten*

Daniel:
*nikker seg enig*
- Ja.. Din smarte lille unge
*humrer*
- En engelsk ambassade et sted bør fungere?

Ioana:
*våkner av oppstyret*
- Olgya..?
*ser mysende på henne*
- Har du drømt igjen?
*sukker lavt*

Karsten:
*snur blikket mot Ather*
- Sønnen din lagde rabalder på puben. Han fikk alarmen til å gå.
*hever øyenbrynet*
- Og Sophia er som sagt borte… trolig i Draconiz.

Ather:
*ser rasende på Cario*
- Du forteller alt..nå.

Sophia:
*blir kald i blikket når Daniel kaller henne unge*
*hever øyenbrynet lett*
- Er du helt sløkt?
- De leverer dere bare tilbake.
*himler med øynene*
- Vi finner et vertshus vel for faen

Terina:
- La oss bare komme oss bort herfra hva?
*smiler stramt*
- Ok. Vi immiverer..

Olgya:
- Det var en sanndrøm!
*stråler mot søsteren*
- Terina og Daniel må være utenfor murene nå.!