Harry Potter - New and Improved

Cario:
*ser overrasket på Karsten*
*ser faren blir illsint*
*sparker i gulvet*
*sukker dypt*
- Sophia skal hente Daniel og Terina

Daniel:
*hever brynene mot Sophia*
- Vet Ana hvordan du prater eller?
*men kan ikke la vær å flire*
- Ja.. la oss komme oss bort
*nikker dem nærmere mot seg*

Ioana:
*ser lettere forvirret på henne*
- Men i alle dager..
- Da må vi komme oss opp!

Ather:
*eksploderer på sønnen*
*eksploderer så på Morten og Karsten for elendig vakthold*
*freser når han drar Cario med seg*
*haler ham med seg mot søsterens telt*

Sophia:
- Vet Ruby hvor sløkt du er?
*mumler irritert*
*men kommer kjapt nærmere*
*ser Terina bare rister stille på hodet*
*immiverer dem bort*

Olgya:
- Og få fyr på peisene..!
*kommer bort og hjelper henne opp av sengen*
*vekker de andre søstrene på vegen og kommer seg til bålet*

Cario:
*sier ikke et ord på veien*
*skuler surt tilbake på Karsten og Morten*
*står med armene i kryss mens faren forteller til Therana og Abraxas*

Ioana:
- Jada jada..!
*ruller ut av sengen*
*skyndter seg bort til peisen*
*hører det blir full fart og varmt i teltet fort nok*
- Jeg finner Em
- Hun insisterte på at vi måtte hente henne

Ylena:
*blir vekket av søsteren*
*kommer ut i morgenkåpen*
- Finn Morten og Karsten..!
- De må dra ut og finne dem.
*snur blikket mot Olgya*
- Hvor er de?

Olgya:
*sitter stille og konsentrerer seg*
- De er ikke kommet langt.. jeg tror de er i Syria.. grensen til Tyrkia.
*åpner øynene*
- De er i en liten landsby med et fjellpass.
- Hvor kan det være?

Bel:
- Karsten og Morten vet det nok..
*mumler*
*ser Ioana snart er tilbake med dem og Em*
*sukker av de små barna som er med henne*
- Grensen til Tyrkia sier Olgya
- Kan dere dra?

Karsten:
*ser kort på broren*
- Knel passet.
*hever øyenbrynet*
- La oss håpe de ikke treffer dragene..
*snur seg så mot Emmeline*
*kysser pannen hennes*
- Vi sees snart.
*smiler beroligende*

Emmeline:
*kjenner det knyter seg i magen*
- Du er forsiktig…!
*ser alvorlig på ham*
*strekker seg etter et kyss*
*kjenner Elias kneker seg trett inntil henne*

Karsten:
*blunker til henne*
*forsvinner så med broren*

Olgya:
*kommer bort og legger armen om Emmeline*
*hører flere kommer inn i teltet og at energien forstyrres*
- Vi har kontakt Therana

Therana:
*puster lettet ut når hun innser Sophias galskap gir resultater*
*går frem og tilbake kretsene av nervøsitet*

Emmeline:
*vet ikke hvem som lener seg mest mot hverandre*
*men er takknemlig for Olgyas arm*
*og enda mer takknemlig når faren kommer for å løfte Elias opp*
- Takk..

Abraxas:
*smiler trett*
- Tung kar..
*ser over på Therana*
- Ana.. Du kommer til å slite hull i teppet
- De kommer snart

Therana:
- Jeg går.
*ser kort på Abraxas*
*knytter hendene og tramper frem og tilbake*
*hører det senker seg en stillhet i teltet*
*før bålet tar seg kraftig opp og det kommer kjente siluetter ut av bålet*

Emmeline:
*stirrer på flammene til hun føler at hun blir blind*
*klemmer Lya inntil seg*
*hører det er helt stille i teltet til de stiger ut*

Daniel:
*skyver Sophia foran seg først ut*
*kommer deretter bak med Terina og barna*
*kjenner lettelsen spres gjennom ham når han ser forsamlingen*
*ser konturen av en stor mann som fyker forbi mot kona*
*ser et par sekunder etterpå at det er Abraxas*

Therana:
*stirrer mot flammene og ser konturen av datteren*
*sukker lettet og kjenner lettelsen fyker igjennom kroppen*
*går kjapt bort og legger armene om Sophia*
- Din møkkaunge!!
*trekker henne fra seg*
- Du har husarrest! For alltid!
*men ser Sophia bare flirer*
*freser men slipper henne*
*snur seg mot Daniel og får så øye på tvillingene*
- Å milde..

Terina:
*hulker inntil faren*
*lar ham klemme henne varmt*
*kjenner Dina klorer seg fast i henne*

Abraxas:
*klemmer både om henne og Dina*
- Jenta mi..
*hvisker og vugger henne*
*hører at hun gråter sårt*
- Du er trygg nå..

Daniel:
*smiler svakt av Therana som skjeller ut Sophia*
- Ikke vær for streng
- Hun var brilliant
*hører begge sønnene har våknet*
*vet ikke hvem han skal se på først*
*men viser de frem til alle som vil se*
- Ruben og Henry..

Sophia:
*flirer opp mot Daniel*
- Jeg forventer å bli gudmor nå etter dette
*ser moren får flammer i øynene*
*gliser forsiktig og trer rolig bakover*

Therana:
*snur blikket tilbake mot tvillingene*
- De er nydelige
*kjenner tårene pipler frem*
- Får jeg holde dem?
*ser forskende på Daniel*
- Så utrolig godt å se dere
*sniker seg til en enarmsklem når hun holder den ene gutten*

Terina:
*åpner øynene sakte og skimtet Emmeline*
*begynner for alvor å gråte*

Karsten:
*holder godt om Emmeline*
- La meg ta dem.
*overtar Lya og Elias*

Daniel:
*humrer av Sophia*
*overrekker gladlig den ene sønnen til Therana*
- I lige måde..
*klemmer godt om henne igjen*
- Hvordan har dere hatt det?

Emmeline:
*lar Karsten ta barna*
*ser faren overtar niesen som er blitt så stor fra søsterens armer*
*går så raskt hun kan over til Terina*
*legger armene om henne og knuger henne til seg*
*begynner å hulke i samme øyeblikk*

Therana:
- Vi har hatt det godt
*ser alvorlig på ham*
- Og med dere?
*ser bekymret på dem*
*kjenner tårene siler når tvillingene finner hverandre*

Terina:
*knuer hardt om Emmeline*
*hikser etter luft mellom tårene*
- Em.

Abraxas:
*må svelge unna en klump i halsen*
*ser ned på Dina og stryker henne forsiktig over ryggen*
*lar døtrene få litt rom, så går bort til Daniel og Therana*
- Så stor hun er blitt..
*ser Dina umiddelbart strekker seg til faren*
*overtar gladlig den andre tvillingen i bytte*

Daniel:
- Ja..
*ser varmt mot Terina og Emmeline*
*ser over på Therana*
- Det er en lang historie.. vi får ta den etterhvert
- Det viktigste er at det gikk bra..

Emmeline:
- Du kan gå..
*hvisker og klemmer henne*
- Du lever
*hikser og trekker henne fra seg*
*stryker hendene over kinnene hennes*
- Du er her..!

Terina:
*hikser sårt*
- Vi er hjemme.
- Jeg har tenkt så mye på deg..!
*klemmer henne inntil seg igjen*
- Jeg er så glad for å se deg!!

Emmeline:
- Deg og
*knuger henne inntil seg*
- Går det bra med deg?
*lener kinnet sitt mot hennes*
*hvisker*

Terina:
- Bedre nå..
*hvisker stille*
- Bedre nå…
*klemmer sårt om henne*

Karsten:
*ser skrått på Morten*
*smiler skjevt*
*ser over på Terina og kommer nærmere med ungene*
- Her er lillemor..

Emmeline:
*slipper Terina litt men holder henne enda med en arm*
- Ja..
*tørker kinnet sitt*
- Dette er Lya

Terina:
*snur blikket ned mot den lille jenta*
*smiler bredt ned mot henne*
- Nei se på deg.
- Tantes lille gull!
- Og Elias er blitt så stor!!
*klemmer bedre om Emmeline*
- Så nydelige! Godt jobba!

Emmeline:
*svelger og smiler svakt*
- Ja..
*stryker sønnen mildt på kinnet*
- Og Dina?
*snur blikket etter niesen*
- Og guttene
*smiler varmere*
- Jeg må få se dem

Terina:
- Jeg tror pappa og Ana har kidnappet dem
*snur seg og smiler varmt mot foreldrene*
*slipper Emmeline sakte og får Theranas armer om seg*
*klemmer henne sårt*

Therana:
*rynker pannen når hun klemmer henne*
« Hun har krefter nå…»
*svelger stille*
*klemmer hardt om henne*

Karsten:
*smiler varmt mot Daniel*
- Godt jeg tok den klemmen når jeg hadde sjansen
*humrer mot ham*
- Se på de små guttene Elias.
- De må du passe godt på

Daniel:
- Hei, Elias
- Husker du meg?
*flirer av blikket hans*
- Nei.. Trodde ikke det
*smiler varmt mot Emmeline og tar imot klemmen hennes*
- Hei du

Emmeline:
*klemmer ham hardt*
- Godt å se deg..