Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Jeg var fornøyd jeg da.
- Men kan forstå du kanskje ikke er like begeistret?
*flirer svakt*
- Du får nyte dette bryllupet skikkelig da

Sophia:
*sukker stille*
- Ligge lavt..
*himler med øynene*
*løfter blikket og ser så søsteren*
*kjenner fliret kommer frem*

Terina:
*ser smått nervøst inn hos foreldrene*
*smiler varmere*

Emmeline:
*sukker lavt*
- Ja.. Får vel det.
*hører Elias roper på dem*
- Jada, skatt.
- Forresten..
*ser fort på Karsten over skulderen mens hun går mot Elias*
- Hva med Lya Belle?

Abraxas:
*reiser seg fort*
*slår armene om Terina så fort han kan*
- Jenta mi..!

Karsten:
*begynner smått å flire*
- Greit..
*drar hånda igjennom håret*
- Greit.

Terina:
*hadde trodd hun skulle ha mer kontroll på tårene men kjenner de siler*
- Pappa..
*klemmer seg tett inntil ham*

Therana:
*reiser seg kjapt*
*går rolig bort til Daniel og smiler ned mot de små*
- La meg hjelpe deg

Emmeline:
- Greit?
*ser på ham med et flir*
- Alt er bedre enn Rose så nå sier du bare ja til alt?
*setter seg ned på gulvet til Elias*

Abraxas:
*klemmer henne tett*
*sier ingenting, og bare holder henne*

Daniel:
*ser takknemlig på Therana*
*smiler varmt av Abraxas og Terina*
- Takk..
- Det er brått veldig mange å holde styr på

Karsten:
*hever hendene*
- Jeg gir meg.
- Vil du ha Lya Belle så blir det det
*flirer svakt*
- Det kommer flere..

Therana:
- Ja tvillinger er travelt..
- Xas hadde trillinger og Alexander..
*rister lett på hodet*
*får tvillingene over til seg*
- Hatt en god natt søvn?

Emmeline:
*ser skeptisk på ham*
*legger hendene om Elias når han kommer krypende opp på fanget hennes*
- Om en lang, lang stund så

Daniel:
- Ja.. Så god man kan få etter en flukt midt på natten og med tre små.
*smiler svakt til henne*
- Men samme det. Det er godt å være tilbake.

Abraxas:
*trekker datteren fra seg etter litt*
*hører Therana prater med Daniel*
*legger hendene om datterens kinn*
- Hvordan har du det?

Karsten:
*blunker mot henne*
- Vi må ha to til.
- Slå Morten og Noira
*flirer*
- Jeg spøker…

Therana:
*smiler forsiktig*
*nikker rolig*
- Ja…
- Dere har vært igjennom mye.
*ser over mot Terina*
- Jeg fikk sjokk når jeg så henne komme gående.
- Er det Delia som har healet henne?

Terina:
- Utrolig sliten..
*kjenner lippene skjelver*
*smiler sårt mot ham*

Emmeline:
- Ha ha.. Da får du be om et mirakel om at sistemann blir tvilling.
*flirer til ham*
- En til, også er det nok
*kysser Elias i håret*
- Når lillemann er blitt stor nok til å hjelpe til..! Sant?

Daniel:
*blir strammere om munnen*
- Ja. Med hjelp fra Carcan.

Abraxas:
- Det forstår jeg godt.
*ser det på hele henne*
*rister stille på hodet og trekker henne til seg i en klem igjen*
- Men nå er du her. Nå er du trygg.

Karsten:
*humrer*
- Enig.
*blunker mot henne*

Therana:
*blir blek*
*ser mot Terina*
- Javel..
*klistrer et lite smil tilbake om lippene*

Terina:
*forsvinner inn i bamseklemmen hans*
*snufser stille*
- Ja
*hvisker stille*

Emmeline:
*puster litt lettet ut*
- Fint.
*smiler vamt til ham*

Daniel:
*ser Therana blir bekymret*
- Hun... Vil ikke si noe.
*presser leppene innbitt sammen*
*hipser på Dina*

Abraxas:
*klemmer henne stille*
*stryker henne over skulderen*
*ser over mot Daniel og smiler kjapt*
*ser ned på Terina igjen*
- Trenger du å prate litt?

Karsten:
- Vi har det ikke travelt.
- Du er så ung.
*smiler varmt*
- Og de to små der…
*ser mot Elias og mot rommet*
- Teller som ti

Therana:
*går rolig bort til Terina*
- Hei skatt..
*holder blikket hennes*
- Her..
*ser bedende på Abraxas*
*ser han tar over tvillingene*
*legger hendene til Terinas kinn*
*smiler sårt*
*kjenner hun kaster seg om armene hennes og hulker*
*klemmer hardt om henne*
- Det er ikke din feil
*hvisker stille*
- Han er et monster..

Terina:
*begynner å gråte for alvor*
*hulker fortvilt inntil stemoren*

Emmeline:
- Ja.. De gjør det sant?
*ler lavt og kjenner Elias kryper av fanget hennes igjen*
- Det er ikke bare jeg som syns det?

Abraxas:
*kjenner noe revner inni ham når han hører datteren gråte slik*
*vender fokuset sitt ned på de to små for å ikke fly i flint mot Daniel*
*biter kjeven hardt sammen*

Karsten:
- Nei absolutt ikke.
- Du takler det mye bedre enn meg
*smiler varmt mot henne*

Sophia:
*holder blikket på broren der han står med Dina*
*rynker pannen hardt når hun ser hvordan Terina bryter sammen hos moren*
*biter kjeven sammen og holder blikket på Daniel*

Emmeline:
- Gjør jeg vel ikke
- Jeg har jo vært et vrak i hele høst..
*smiler spakere*
- Du har jo mer eller mindre hatt ham alene i perioder.
*svelger og ser mot Elias*

Daniel:
*blir rådvill og vet ikke hvor han skal gjøre av seg*
*kjenner Dina lugger ham i håret*
- Ja vennen..
*ser sårt mot kona*

Karsten:
- Og du ser hvordan det har gått..
*hever blikket mot sønnen*
- Han er spenna gæren

Therana:
*holder henne en lang stund*
*trekker henne sakte fra seg*
- Du er hjemme nå.
- Han får ikke røre deg igjen.
*stryker bort tårene hennes*
*kjenner et sinne mot Daniel som har tillat det å skje*

Emmeline:
- Pfft..
*himler med øynene av ham*
*reiser seg opp fra gulvet*
*stryker Elias over håret på veien opp*
- Er han vel ikke.
- Bare en unge med dine gener

Daniel:
*kan bare se for seg hva de tenker om ham*
*biter kjeven hardt sammen*

Karsten:
*flirer skjevt*
- Du er litt halvgal til tider selv, du kan ikke så lett kaste dine egne ut av spill
*smiler lurt*

Terina:
*tørker tårene*
*hikster etter pusten*
*nikker stivt*
*puster tungt og prøver å ta seg sammen*
- Det er over. Jeg kan gå. Det er fint nå.

Emmeline:
- Hva snakker du om
*himler med øynene før hun flirer*
*kommer bort og legger armene om ham igjen*
- Jaja. Så er vi gærne begge to

Daniel:
*ser bekymret på kona*
*også på foreldrene hennes*
- Jeg lovet å passe på henne..
- Og det har jeg åpenbart ikke gjort.
*kjenner det er vondt å bare si det*
- Tilgi meg

Karsten:
*humrer og trekker henne opp mot seg*
- Du er det vakreste som finnes.
*holder blikket på henne*

Terina:
- Det er ikke din feil Daniel
*ser håst og sårt på ham*
- Værsåsnill

Emmeline:
*kjenner hun blir rød*
*strekker seg på tå så hun kan kysse ham*
- Du sier nå mye rart.

Daniel:
*biter kjeven sammen*
- Hvordan kan du si det?
*kjenner det nesten bobler i ham*
*må kremte for å holde stemmen stødig*
*ser over på Abraxas og Therana igjen*
- Jeg ser at dere er sinte. Dere har all rett til det. Unnskyld

Karsten:
*flirer ned mot henne*
- Tror du meg ikke?
*hever øyenbrynet lett*

Therana:
*klemmer forsiktig om Terina*
*ser kort på Xas*
- Dette er kanskje en samtale vi ikke trenger å være del av?
*ser forskende på dem*
- Men dere har oss.

Emmeline:
*blir stille og trekker litt på det*
*rynker på nesa*
- Jeg føler ikke helt at jeg ser ut som meg selv lenger.

Abraxas:
*sier ikke noe mer enn å nikke seg enig med Therana*
*ser rolig over på datteren*
- Vi kan se etter de små om dere vil?

Karsten:
- Fordi du har lagt en del på deg?
*rynker pannen*
- Jeg liker den ræva di litt tyngre
*smiler lurt*

Terina:
*rister på hodet*
- Dina er skremt allerede
- Hun kjenner dere ikke nå.
*tørker tårene*
- Vi prates siden

Emmeline:
*grøsser*
- En del?
- Takk skal du ha..
*mumler og slipper ham*
*hører Lya gråter fra rommet, så går for å ta henne*

Abraxas:
*nikker stille*
*kommer nærmere datteren igjen*
*rekker henne den ene babyen*
- Er det noe annet vi kan gjøre?

Karsten:
- Ja men Emmeline..
*ser etter henne*
- Jeg ser deg naken, du trenger ikke skjule det for meg.

Terina:
- Nei..
*får sønnen i armene*
- Vi er hjemme nå!
- Alt er i orden..
*klistrer på seg et smil*