Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner tårene presser på*
*løfter Lya opp til seg*
- Så du syns jeg er blitt feit
- Flott..!

Daniel:
*ser Abraxas ikke kjøper smilet til Terina*
*er glad han ikke er den eneste som ikke gjør det*

Abraxas:
*smiler kjapt*
- Likevel. Si fra
- Og vi kommer til å fortsette å spørre

Karsten:
*sukker oppgitt*
- Jeg har ikke sagt det, du legger ord i munnen på meg..
*ser irritert på henne*
- Jeg har ingen problemet med vektoppgangen din

Terina:
- Ja det er helt greit.
- Det går fint!
*smiler stramt*

Emmeline:
*setter seg ned så hun kan mate Lya*
*ser fort på Karsten*
- Greit!
- Bare ikke snakk om det mer..!

Abraxas:
- Javel.
*stryker henne over armen*
- Har du sett noe til Em da?

Karsten:
- Hvis det plager deg er det lett å gjøre noe med..
*hever øyenbrynet lett*
- Noira og Morten jogger visst hver kveld nå for å få henne i bedre form..
- Har visst gode effekter på det ene og det andre

Terina:
- I dag morges.
*smiler kjapt*
- Men vi tenkte oss innom der også

Emmeline:
*hører ikke annet enn kritikk i stemmen hans*
*nikker fort*
- Ja jeg vet de gjør det..

Abraxas:
- Så bra.
*sukker lettet ut*
- Da kan dere lene dere litt på hverandre

Karsten:
- Bare et forslag.
- Men du har jo nettopp født Lya skatt.
*ser alvorlig på henne*
- Kiloene renner av etter hvert.
- Terina så jo ganske bløt ut hun med

Terina:
*ser fort mot Daniel*
*ser over på ungene*
- De virker trette..

Emmeline:
*ser ned på datteren mens hun spiser*
- Terina har fått tvillinger og blitt torturert av Draconiz
- Det er ikke helt sammenlignbart..
- Men ja.. Jeg hører deg.

Daniel:
*nikker*
- På tide med en liten lur tror jeg.
*hipser på Dina som klemmer seg inntil ham*
*kommer nærmere for å overta den siste tvillingen*

Karsten:
- Godt.
- Dere blir dere selv snart igjen.
*smiler stramt*
- Terina med..

Terina:
- Vi sees jo snart
*smiler fort mot foreldrene*
*overtar Dina*

Emmeline:
*blunker kjappere*
*svelger tungt*
*ammer Lya ferdig og legger henne ned på sengen*
- Tror du..?
*legger hendene foran ansiktet*

Abraxas:
- Ja. Til middag, sikkert
*ser varmt på datteren*
- Ta det med ro da.. Hvil deg litt du og

Karsten:
*kommer rolig mot henne*
*legger armen om henne*
- Selvfølelig.
- Skatten..
*trekker henne tettere til seg*
- Hun er tøff

Terina:
- Har de begynt med fellesmiddager her og?
*blir brått blek*

Emmeline:
*snur ansiktet inn mot Karstens skulder*
*nikker fort og prøver å samle seg*
- Følelsene mine er bare helt..
*hikser*
- Helt berg-og-dalbane

Abraxas:
- Neida skatt
*stryker henne over armen*
- Men du vet hvordan det er på verthsuset
- Folk kommer og spiser når det passer dem

Karsten:
*klemmer godt om henne*
*stryker hånda over ryggen hennes*
- Du er full i hormoner..
- Du er sliten.. og tvillingen din er endelig tilbake.
- Skulle vel bare mangle?

Terina:
- Ja..
*smiler stramt*
*smiler spakt mot Daniel*
- Vi sees
*smiler varmt mot foreldrene*

Emmeline:
*snufser og nikker*
- Ja.. Jeg bare føler det har vær sånn så lenge
*prater med skjelven stemme*
- Jeg blir så sliten av det.. Det må jo du og bli.

Daniel:
*setter kursen mot teltet deres igjen*
*ser over på Terina, og ser at hun er sliten*
- Vil du legge Dina eller guttene?

Karsten:
- Neida..
*sukker tungt*
- Du har to tette små..
- Det er derfor..
*smiler stramt*

Terina:
- Jeg kan ta guttene..
*ser kjapt på guttene*
*smiler spakt*

Emmeline:
*nikker fort*
- Jada..
*sukker og trekker seg fra*
*tørker kinnene sine*

Daniel:
*nikker og rekker henne Henry*
- Sånn..
*overtar Dina*
- Kom så.. Skal du og ha en hvil.

Karsten:
*ser forskende på henne*
*sukker stille*
*hever øyenbrynet lett*
- Blir du sur på meg nå?

Terina:
*blir sittende taus og venter på ham*
*tørr ikke helt møte blikket hans og forventer at han skal bli rasende på henne*
*puster tungt ut*

Emmeline:
- Nei.
- Jeg er ikke sur..
*mumler og drar hendene over ansiktet*
- Bare.. frustrert kanskje
- Sliten som sagt..
- Unnskyld.

Daniel:
*legger Dina og kommer inn til Terina etterpå*
*legger armen forsiktig om henne og kysser henne i tinningen*

Karsten:
*nikker kort*
- Greit..
*smiler stramt*
- Greit..
*sukker tungt*

Terina:
*lener seg forsiktig mot ham*
*sukker stille når han kysser henne*
- Unnskyld..
- Jeg planla ikke å bryte sammen foran Ana og pappa

Emmeline:
*merker at han er irritert*
- Men du er sur..?

Daniel:
- Det vet jeg
*stryker henne over armen*
*ser tenkende ut i luften*
- Kanskje like greit at det kom ut..

Karsten:
- Nei bare vanskelig å henge med i svingene.
*smiler matt*
- Det har vært en lang uke

Terina:
- Ferdig med det nå..
*ser bestemt foran seg*

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja..
- Det har det
*sukker lavt*
- Huff..
*tørker kinnene sine*

Daniel:
*ser ned på henne*
*rister stille på hodet*
- Jeg tror ikke det er så enkelt, Ina.

Karsten:
- Ting går seg til..
*smiler kjapt*


Terina:
- Jo.
- Vi trenger ikke prate om det.. så glemmer vi det.
*ser alvorlig på ham*
- Det endte godt

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja..
*sukker*
*stryker ham over kneet*
- Kanskje vi skal få oss litt luft?

Daniel:
- Ina mi..
*ser ned i øynene henne*
- Det endte godt
- Men det er et traume du må prosessere.

Karsten:
- Luft er fint
*smiler varmt mot henne og legger hånda over hennes*
*klemmer godt om den*

Terina:
*biter kjeven sammen*
- Jeg skal det..

Emmeline:
- Fint..
*smiler svakt når han klemmer om hånden hennes*
*løfter med seg Lya*

Daniel:
- Og da.. må vi snakke
*ser mykt på henne*