Harry Potter - New and Improved

Isabell:
*ser stille på ham*
*stryker hånden inn i håret hans*
*smiler forsiktig*
- Jo. Jeg tror på deg.
- Beklager.. Jeg har savnet deg og.

Morten:
*holder inne et sukk*
*stryker henne rolig over ryggen*
- Klart du er.

Karsten:
*smiler varmere*
*kysser henne lengtende*
- Så la oss fortsette..
*hvisker mot lippene hennes*

Noira:
- Hva om han dør Morten.?
- Hva vil Noor og Nathan si?
- Noor kan ikke forstå det ennå..
*snufser sårt*

Isabell:
*kjenner han vokser inntil henne*
*smiler bredere*
*ser strengere på ham*
- Ikke på gulvet.

Morten:
- Da vil vi fortelle dem det så godt vi kan
- Forhåpentligvis skjer ikke det.
*klemmer henne rolig inntil seg*
- Ok..? Den tid den sorg.

Karsten:
- Sengen..?
- Dusjen..?
*smiler lurt mot henne*
*kysser henne lengtende*

Noira:
*svelger hardt*
*nikker stivt*
*tørker kinnene sakte*
- Ja.

Isabell:
- Hmm..
*tenker mens hun møter kyssene hans*
- Dusjen først, tenker jeg.
- Du lukter..
*sniffer ham lekende under armen*

Morten:
*kysser henne i tinningen*
- Det ordner seg..
*stryker henne over håret*

Karsten:
- Dusjen..
*smiler lurt*
*løfter henne lett med seg og inn på badet*

Noira:
- Sa Ylena det..?
*ser sårt opp på ham*
- Har du snakket med henne..?
*stryker hendene over brystkassen hans*

Morten:
*rister på hodet*
- Jeg glemte det
- Jeg snakker med henne i morgen.
*stryker henne over håret igjen*
- La barna seg pent?

Noira:
*stanser opp i bevegelsen*
*rynker pannen smått*
*nikker rolig mens hun stryker videre*
- Sovnet som stener..

Morten:
- Så bra
*kysser henne mykt på pannen*
- Jeg kan rydde her.. Bare gå til sengs du.

Noira:
*smiler spakt*
- Takk..
*slipper ham og går skuffet mot soverommet*
« Jeg glemte det…»
*går kjapt inn i dusjen*

Morten:
*rydder opp i stuen*
*kikker ut, og kan høre barnegråt fra Karstens og Emmelines telt*
*går rolig inn og legger seg med Noira*

Noira:
*tror det er Louie som våkner*
*setter seg opp og går ut i teltet*
*rynker pannen når det er helt stille*
- Er det ute..?
*mumler og går mot teltåpningen*
*ser mot Karsten og Emmelines telt*
*stusser på gråten og går kjapt bort til teltet*
- Alt bra..?
*kikker inn*

Emmeline:
*føler hele teltet snurrer*
*hyperventilerer så mye at hun ikke får roet seg selv eller noen av barna*
*knuer Lya til seg*
- Hysj... Hysj... Hysj!!!

Noira:
*kommer kjapt inn til henne*
- Hei..!
*smiler prøvende*
- Hei Elias..
*får ham kjapt i armene*
*vugger rolig på ham*
- Er alt i orden Em?
*ser bekymret på henne*

Emmeline:
*skvetter når hun legger merke til Noira*
- Unnskyld..
*kjenner hjertet roer seg litt når Elias slutter å hyle*
- Vekket de dere? De.. de vil bare ikke sove

Noira:
- Jeg kan hjelpe deg
*smiler fort*
- Hvor er Karsten..?
*rynker pannen svakt*

Emmeline:
- Han...
*får seg ikke til å si det*
*kjenner hun brenner av skam innvendig*
- Jeg vet ikke.
- Du trenger ikke hjelpe.
*smiler fort*
- Jeg tar ham.. Her Elias.. Skal vi legge oss?

Noira:
*ser forvirret på henne*
- Han ble så rolig..
- Jeg kan legge ham jeg.
*smiler fort*
- Så kan du ta Lya?

Emmeline:
*føler hun ser på seg selv utenfra*
*nikker bare*
- Okei..
*tar Lya med seg inn på soveværelset sitt*
*mater henne mens pulsen dundrer i tinningen*
*legger henne forsiktig ned i midten av sengen etterpå*

Noira:
*kommer ut like etter å ha lagt Elias*
*smiler forsiktig mot Emmeline*
- Har du snakket med Alex kanskje?

Emmeline:
*blunker stille*
*ser forvirret på henne*
- Alex..?
*prøver å koble sammen bitene, men får det ikke til*

Noira:
*smiler fort og rister på hodet*
- Du virker så opprørt..
- Har du det bra?
*smiler prøvende*

Emmeline:
*kjenner hun får en klump i halsen*
*ser Noira oppriktig spør, men klarer ikke å få seg til å si det*
- Ja.. Unnskyld
- Jeg er bare sliten
*smiler skjelvent*
- Vet ikke hvordan du orker fem..

Noira:
*smiler fort*
*kommer mot henne og gir henne en klem*
- Det et tungt når de er nyfødte..
*stryker henne rolig over ryggen*
- Det går seg til

Emmeline:
*nikker fort*
*løfter blikket mot taket mens hun klemmer henne*
- Ja det er det..
*prøver å ikke bryte helt sammen*
- Takk..