Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Cario, Sophia..
- Og Emmeline trodde på det.
*ser alvorlig på henne*
- Så det er opp til deg.. videre..
- Om du vil være min.

Isabell:
*ser stille på ham*
- Du er gift.
*legger armene forsiktig om seg selv*
- Vi ble enig om.. å ende det

Karsten:
- Du vil fremdeles ha det slik?
*legger armene i kors*
- Jeg kan ta flere koner vet du..
*flirer svakt*
- Du vil bli beskyttet uansett

Isabell:
*smiler spakt*
*rister stille på hodet*
- Jeg tror ikke jeg passer til å være noens kone..
*studerer ham og tar seg selv i å lengte*
*prøver å riste det av seg*
- Hva sa Em?

Karsten:
- Hun ble skuffa over meg.
*smiler spakt*
*ser lengtende på henne*
- Det går over..

Isabell:
- Gjør det..?
*ser stille på ham*
*legger hodet forsiktig på skakke*
- Hun er kona di..

Karsten:
*kommer nærmere henne*
- Hun er ikke særlig kone om dagen..
*ser lengtende på henne*

Isabell:
*blir stående på stedet hvil*
- Hun har nettopp født..
*slipper armene ned langs sidene*

Karsten:
- Jeg snakker ikke om det..
- Det har vært lite lidenskap mellom oss siden Elias kom..
*ser sultent på henne*
- Det er kanskje naivt av meg å håpe på noe mer..?

Isabell:
- Kanskje..
*ser begjæret i blikket hans*
*kjenner hun blir rød i kinnet og litt modigere*
*tar stille et skritt nærmere*
*holder blikket hans*
- Har du savnet meg?

Karsten:
- Veldig..
*holder blikket hennes*
*stryker hånda rolig opp i håret hennes og følger det med fingertuppene sine*
- Det skal du vite.
*smiler svakt, lurt*

Isabell:
*legger en hånd mot brystkassen hans*
*væter leppene sine*
- Jeg vil virkelig ikke havne i klammeri med henne, Karsten..

Karsten:
- Det er gjort nå uansett…
*trekker henne tettere inntil seg*
*sukker av utsikten ned mot brystene hennes*
*legger den andre hånda mot kinnet hennes og legger lippene sine mot hennes*

Isabell:
*hører pipingen i ørene øker i styrke når han kysser henne*
*ignorerer det og kysser ham lengtende tilbake*
*løfter seg opp på tærne og stryker hendene opp rundt nakken hans*

Karsten:
*klemmer henne tettere til seg før han legger den ene armen under rumpa hennes og løfter henne opp til seg*
*møter ivrig kyssene hennes*
*lar den andre hånda finne brystet hennes under blusen*

Isabell:
*gisper når han løfter henne opp*
*biter ham mykt i underleppen*
- Jeg er våt allerede.. Bare ta meg

Karsten:
*humrer fornøyd mot lippene hennes*
*snur henne rundt mot bjelken i midten av teltet*
*napper av henne plaggene og åpner buksa si*
*løfter henne opp på skuldrene og holder henne inn mot bjelken*
- Jeg vil ha deg dryppende..
*slikker tungen over henne*

Isabell:
*griper tak i det hun kan finne*
*kjenner lårene begynner å skjelve*
*presser dem rundt hodet hans*
- Vær så snill..
*hvisker hest*

Emmeline:
*kjenner en økende uro når Karsten enda ikke har kommet hjem*
*tar med seg de små utenfor*
"Han er nok bare og drikker med Morten.."
*men ser snart Morten komme alene bortover mot teltene*

Karsten:
*får henne ned i en farlig fart og ned på gulvet*
*legger seg over henne og presser seg inn*
- Åå Isa.
*tar noen myke tak før han setter opp tempoet*

Noira:
*har fått med ungene hjem, utenom Nathan*
*sitter og stirrer tomt fremfor seg i teltet*

Isabell:
*må le litt av hans valg av sted*
- Gulvet?
*men får knapt tid til å protestere*
*tvinner bena rundt ham og drar ansiktet hans mot sitt*
*kysser ham til hun må slutte*
*klynker mot nakken hans*
- Ja..!

Emmeline:
*biter kjeven hardere sammen*
*løfter Elias opp på en arm, og har Lya på den andre*
*går med bestemte skritt mot Isabells telt*
*kjenner det går frysninger nedover ryggen hennes når hun hører lydene som kommer fra det*
*stopper opp og blir stående som frosset*

Morten:
*trer inn hjemme*
*hører kaoset møter ham som vanlig, men ser Noira står som forstenet*
*kommer rolig mot henne og legger armene om henne*
- Hei du.

Karsten:
*stønner høyt når han kommer*
*blir liggende pesende over henne*
*humrer lurt ned mot henne*
- Prinsessen liker ikke gulvet?
*hever øyenbrynet lurt*
- Du liker det da skittent

Noira:
*skvetter når han tar i henne*
- Hei..
*skjelver i stemmen*
- De er i seng.. jeg har bare ikke ryddet..
*svelger stille*
*lener hodet mot brystkassen hans*
- Nathan er hos Alexander

Isabell:
*smiler av ham*
*stryker begge hendene over ham*
*er fortsatt fascinert over hvor stor og sterk han er*
- Man kan vel fortsatt ha det behagelig?

Emmeline:
*får seg ikke til å gå inn*
*kjenner tårene presser bak øynene*
*snur seg med begge barna på armen og går kjapt bort derfra*

Morten:
*nikker*
*strammer grepet om henne*
- Javel.. Skal han sove der?

Karsten:
- Notert.
- Ingen gulv..
*humrer og kysser henne mykt*
- Du er nydelig

Noira:
- Han ønsker det..
- Og Lila skal sove der og..
*svelger stille*
- Har du vært på vertshuset..?
*rynker pannen svakt*

Isabell:
*smiler svakt, men litt tristere*
*stryker ham over kinnet*
- Mener du det?

Morten:
*nikker*
- En liten tur med Karsten.
- Han trengte å blåse litt ut.
*stryker henne over ryggen*
- Hvordan har du det?

Karsten:
- Selvfølgelig
*rynker pannen svakt*
- Tror du ikke på meg..?
*kysser henne mykt*

Noira:
- Jeg er.. litt satt ut..
*svelger sårt*
*klemmer seg bedre inntil ham og kjenner tårene kommer*