Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kommer ut igjen med Lya som har roet seg litt*
*ser sårt på søsknene*
- For et kaos
*legger den ledige armen om lillebroren igjen*

Terina:
*klemmer stille om Alexander*
*blir sittende sammen med familien resten av kvelden og mimrer*
*går til slutt hulkende hjem til Daniel*

Daniel:
- Men..
*tar imot henne*
*rynker brynene*
- Terina?
*klemmer henne inntil seg*

Terina:
*klarer ikke få ut et eneste ord før alle tårene har forsvunnet ut av kroppen*
- Alex er døende

Daniel:
*tror det er Emmeline hun griner for først*
*stryker henne over ryggen*
*stopper helt opp*
- Døende?

Terina:
*nikker stivt inntil halsen hans*
- Han har en sykdom..
- Han dør av den..
- De kan ikke heale ham
*hikser*

Daniel:
- Åh.
*klemmer henne hardere*
*stryker henne forsiktig over ryggen*
- Så forferdelig, Ina mi..

Terina:
*hulker mot halsen hans*
- Selv ikke Issa.. selv ikke hun..
*klemmer seg sårt mot ham*

Noira:
*kjenner tankene går til Alexander*
*trekker dyna bedre om seg*
*lukker øynene tungt og prøver å holde tårene tilbake*
« Han kan ikke dø»

Daniel:
*skulle til å foreslå søsteren*
*vugger henne forsiktig*
*prater lavt*
- Sa han det nå?

Morten:
*hører hun vrir og vender på seg*
*ligger selv bare og ser i taket*

Terina:
- Ja..
*hulker*
- Tror du… Delia kunne hjulpet?

Noira:
*snur seg og håper han har sovnet*
*ser han ligger å stirrer i taket*
*presser lippene sammen*
*vurderer å krype inn i armen hans, men klarer ikke riste bort skriket fra Henry*
*lukker øynene og later som hun sover*

Daniel:
*blir stille*
*klemmer henne enda hardere*
- Helt sikkert.

Morten:
*legger en arm over øynene til slutt*
*forsøker å sovne*
*men får ikke bildet av Karsten over Noira ut av hodet*
*prøver å liste seg ut av sengen etter et par minutter*

Terina:
- Han har vurdert det..
*hvisker stille*
*klemmer seg hardt inntil ham*

Noira:
*åpner øynene og ser etter ham*
*puster tungt ut*
*biter kjeven sammen*
*setter seg sakte opp og går for å åpne en lufteluke*

Daniel:
*nikker stille*
- Ja..
*stryker henne over håret*
- Klart farmor vil hjelpe Rafaels sønn..
*smiler strammere*

Morten:
*setter seg utenfor teltet for å trekke litt pust*

Terina:
- Ja du tror det?
*biter seg i lippa*
- Selv nå?
- Men hva blir prisen?
*biter seg i lippa*

Daniel:
- Vet ikke.
- Aner aldri med farmor..
*trekker henne litt fra seg*
*tørker kinnet hennes*
- Hvor lenge har han visst?

Terina:
- Ikke lenge slik jeg forsto det..
*svelger sårt*
*biter kjeven sammen*
- Han kan ikke bare dø.

Noira:
*blir sittende i luften*
*kjenner en uro fyller seg i kroppen hennes*
« Jeg kan ikke gifte meg med en morder..»
*lukker øynene hardt*
« Jeg er gift med en morder…»

Daniel:
*ser trist på henne*
*rister stille på hodet*
*stryker henne over kinnet igjen*
- Vi ordner det.

Terina:
*nikker stille*
- Takk..
*klemmer seg tett inntil ham*

Daniel:
*kysser henne på pannen*
- Er han med de andre nå?

Terina:
- Nei han gikk hjem til seg selv..
*smiler sårt*
*ser forskende på ham*
- Vil du se ham?

Daniel:
- Vi kan ta det senere.
- Hvis han skal dra.. så bør han forberedes.
*smiler strammere*
*stryker henne over håret*

Terina:
*nikker sakte*
*smiler trist*
*klemmer seg inntil ham*

Daniel:
*klemmer henne godt enda*
- Barna sovet med en gang
*smiler svakt*
*stryker henne over håret*
- Er du trett?

Terina:
*rister stille på hodet*
- Utmattet er et bedre ord..
*smiler spakt*

Daniel:
- Ja.
*humrer litt*
- Det er det.