Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Er du kåt?
*hever øyenbrynet lett*
*flirer svakt*

Daniel:
- Terina
*setter opp en alvorlig mine*
- For første gang i livet må jeg si nei
*ser ertende på henne*

Terina:
- Virkelig?
- Gjør du deg kostbar?
*fniser lett*
- La oss legge oss

Daniel:
- Jeg lover
*flirer ned til henne*
- Men ja.. La oss sove
*hever et bryn til henne*

Terina:
- Ja..
*blunker kjapt mot ham*
*går rolig til sengs*

Noira:
*klarer ikke slippe Alexander og Draconiz ut av tankene*
*overlater ungene til Teo og Angela og går for å snakke med ham*

Alexander:
*er på vei ut når hun kommer inn*
*smiler svakt*
- God morgen

Noira:
*smiler fort*
- God morgen..
*ser sårt på ham*
- Unnskyld, var du på veg ut?
- Skal du i grottene..?

Alexander:
*nikker*
- Men det haster ikke
*stikker hendene i lommene*
- Hva skjer?

Noira:
- Får jeg slå følge..?
*smiler forsiktig*
- Jeg.. herregud jeg har tenkt mye det siste døgnet..
*ser rolig på ham*

Alexander:
- Jada
*smiler svakt til henne*
*begynner sakte å gå med henne*
- Det skjønner jeg.. Slapp bare en bombe på dere

Noira:
- En bombe var det..
*smiler spakt*
*ser forskende på ham*
- Hvordan har du det..?
- Virkelig..?
*legger hånda på armen hans*

Alexander:
*blåser opp kinnene*
*ser fort på henne*
*smiler trist og gjør en blanding av å trekke på skuldrene og riste på hodet*

Noira:
*nikker stille*
*klemmer rolig om armen hans*
*smiler sårt*
- Ja..
*snur blikket mot grottene*
- Terina og Daniel… endelig tilbake…
*biter seg i lippa*
- Vurderer du å dra..?
*snur blikket tilbake mot ham*

Alexander:
*rister stille på hodet*
- Ikke per nå.
- Jeg..
*smiler fort*
- Det er for usikkert
- Spesielt med tanke på Nate og Noor.

Noira:
*nikker rolig*
*presser lippene sammen*
- Ja..
- Rafaels sønn.. og sønnesønn..
*snur blikket mot grotta igjen*
- Men et liv uten deg…
- Det er også en grusom pris å betale

Alexander:
*svelger hardt*
*men kjenner klumpen i halsen enda er der*
*ser stille på henne*
- Ikke tenk på det nå, Noira
- Jeg er ikke der enda

Noira:
- Nei jeg vet det..
*ser sårt på ham*
- Men..
*må snu blikket bort*
- unnskyld..

Alexander:
- Hei..
*ser forskende på henne*
- Noi..
*legger prøvende en hånd på armen hennes*

Noira:
- Du er det snilleste mennesket jeg vet om Alex.
*ser sårt på ham*
- Det er så urettferdig.!

Alexander:
- Ja..
- Det..
*kremter lavt*
- Det er..
*senker blikket*

Noira:
*tørker tårene*
*svelger hardt*
- Unnskyld..
- Kommer her og ødelegger morgenen din..
*snufser kjapt*
- Men vi kan ikke gi opp

Alexander:
- Jeg har ikke det
*smiler fort*
*stryker henne over armen*
- Jeg gjør det jeg kan for å få være her lenge

Noira:
*nikker rolig*
- Selvfølgelig..
*svelger hardt*
*står med inngangen til grotten*
- Er der noe jeg kan gjøre?
*ser sårt på ham*

Alexander:
*rister på hodet*
- Takk for at du..
- Ja
*smiler fort*
- Er her
- Det betyr mye
- Men dette..
*ser fort mot grotten*
- Gjør jeg selv

Noira:
*nikker stille*
*presser lippene sammen*
- Jeg er glad i deg..