Harry Potter - New and Improved

Noira:
*smiler spakt*
- Det går fint…
- Har fått mer dreisen på gjengen..
*hever øyenbrynet*
- Alex kommer og.

Morten:
*ser over på henne*
*nikker*
- Klarer han å leke med dem?
*ser over på de hypre ungene deres*

Noira:
- Nei..
- Men han har oversikten..
- Og Nathan roer seg mye og vil være med ham..
- Og da kommer Noor og Mads og..
- Så bare Jason som blir ekstra bøllefrø..
*hever øyenbrynet lett*

Morten:
*smiler svakt og ser over på Jason*
- Ja.. Ser jeg for meg.
*rister på hodet*
- Vel..
*reiser seg og løfter Louie over på Noiras fang*
- Lykke til

Noira:
*ser Louie strekker seg etter Morten igjen*
- Du pappadalt..
*hipser på ham*
- Du lille venn..
*reiser seg med ham og går mot søsknene*
- Oj se Jason..!
*ser Jason og Nathan står og sender vind mot hverandre*

Morten:
*ser etter dem litt før han går*
*nikker kort mot Alexander som han passerer på veien*
*syns virkelig han ser tynn ut*
*ser opp mot stallen, og hører det er roligere der i dag*

Noira:
*ser Nathan stanser opp og blir blåst over ende*
- Jason..
*sukker lett*
*ser seg over skulderen*
*kjenner klumpen i magen vokser når hun ser Alex*
*smiler fort*
- Se nå kommer far

Alexander:
- Hei..!
*bøyer seg ned og tar imot Noor*
- Hei skatt
*kysser henne på kinnet og får et smask tilbake*
- Leker dere?

Noira:
*smiler varmere*
*ser over på Nathan*
*ser han og Mads også er kjappe å løpe mot Alexander*
*holder blikket på Jason*
- Jason..!
*ser han brått piler inn hvor Morten gikk*
- Faen..
*klemmer Louie tett inntil seg*
- Jason!

Alexander:
*ser etter Jason*
*ser så på Noira*
- Bare løp etter.
*smiler fort*
- Jeg har kontroll på gjengen jeg
*klemmer godt om tvillingene før han reiser seg*
- Vis meg hva dere leker da

Noira:
*setter etter sønnen*
*klemmer Louie tett til brystet*
- Jason..!
*freser irritert*

Emmeline:
*har lagt barna hos foreldrene og er på vei tilbake til stallen*
*ser Jason piler avgårde alene*
*hører Noiras stemme noen meter bak*
- Hei du..!
*legger armene fort om ham*

Noira:
*sukker lettet når hun ser Emmeline får tak i ham*
- Åh tusen takk!!
*smiler fort mot Emmeline før hun setter blikket i sønnen*
- Jason..! Du får ikke løpe fra slik! Hører du?
*sukker irritert*

Emmeline:
*kjenner et sug i magen når hun ser Noira*
*svelger fort og smiler like raskt*
*tar et steg tilbake så hun kan kjefte på Jason*

Noira:
*ser Jason ser kort på henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Du får bli med nå.
*hever øyenbrynet*
- Tusen takk Emmeline.!.

Emmeline:
*smiler svakt tilbake*
- Så klart
*vinker lett til Jason*

Noira:
*ser Jason går lukrygget tilbake mot Alexander*
*ser kjapt på Emmeline*
*smiler varmt*
- Hvordan går det med deg?

Emmeline:
*ser stille på henne*
- Hvordan går det med deg?
*kjenner hjertet hamrer hardt*
*har knapt orket å tenke på det faren fortalte at Karsten hadde gjort*

Noira:
*skjønner at hun vet*
*presser lippene sammen*
*smiler stramt*
- Det går..
- Det stanset kjapt så..
*viker med blikket*
- Han var ganske rusa..

Emmeline:
*svelger og prøver å ikke se det for seg*
*kjenner hendene er blitt klamme og våte*
- Jeg vet ikke hva jeg skal si..
*ser unnskyldende på henne*
- Det.. Er ikke sånn han er.

Noira:
- Nei?
*ser forskende på henne*
- Han har ikke vært slik med deg?
*svelger stille*

Emmeline:
*rister på hodet*
*ser sårt på henne*
- Jeg vil ikke unnskylde det
- Det er forjævlig gjort
*svelger hardt*
- Jeg vet bare at jeg ble en helt annen person da jeg var på mitt verste

Noira:
*presser lippene og nikker sakte*
- Jeg holder det ikke mot ham..
- Jeg så han var ikke seg selv..
*svelger hardt*
- Det brakte bare opp.. mye gammelt jeg helst ville glemme

Emmeline:
*nikker stille*
*aner ikke hva hun kan si*
*føler seg lei seg, skamfull og sint på en og samme gang*
- Jeg er så lei for det..

Noira:
- Det er ikke din feil, så værsåsnill ikke tenk på det.
*smiler fort*
- Jeg ble bare sykt letta for at han aldri har gjort det med deg..
*smiler spakt*