Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Han har ikke det..
*rister stille på hodet*
*kjenner hun blir kvalm igjen*
*har lyst å kaste opp når hun ser for seg Karsten over Noira og over Isabell*
- Men jeg lurer.. Med Isabell.. Vet du?

Noira:
*rister stille på hodet*
- Jeg tviler på det.
- Karsten hadde ikke klart å overmanne henne om hun brukte kreftene sine..
*presser lippene sammen*

Emmeline:
- Nei.. Det er sant
*kjenner en liten lettelse*
*og at det begynner å prikke bak øynene*
- Jeg må komme meg til stallen
*smiler fort og begynner raskt å gå*

Noira:
*ser sårt etter henne*
*presser lippene sammen*
- Emmeline…
*sukker tungt*
*snur seg og går tilbake etter barna*

Emmeline:
*kan ikke huske sist hun hadde et angstanfall som dette*
*kommer seg inn i stallen før panikken bryter helt ut*

Alexander:
*kjenner Nathan ikke vil slippe ham*
"Burde jeg egentlig ha sagt det?"
*stryker ham over krøllene*
- Jeg tror Jason vil leke med deg
- Jeg sitter bare her og ser på, jeg skal ikke gå noe sted

Noira:
*kommer tilbake til Alexander*
*ser Jason og Nathan løper rett i armene på hverandre*
*smiler varmere*

Alexander:
*smiler fort til Noira når han oppdager henne*
*hører Louie vil tilbake til henne med en gang*
- Der var mamma ja..!

Noira:
*smiler varmere*
- Hei skatt..
*overtar Louie med en gang*
*kysser kinnet hans*
- Emmeline så han og fikk stanser ham..
*sukker oppgitt*
- Han er så trassig for tiden..

Alexander:
*smiler svakt*
*ser over på de to eldste guttene*
- Mye energi.
- Blir gøy når han blir eldre det.

Noira:
*sukker tungt*
- Ja..
*mumler lett*
- Det blir spennende..
*hever øyenbrynet lett*

Alexander:
- Ja..
*tar seg selv i å tenke om han får sett så mye av det*
*men blir heldigvis avbrutt av tvillingene*
- Har dere tegnet enda mer?
- Som dere produserer..!

Noira:
*sukker fort*
- Uff.. så sykt mange nå..
*flirer svakt*
*presser lippene sammen*

Alexander:
*ser de går tilbake til fargestiftene*
*flirer og blar gjennom arkene*
- Jeg kan ta med noen jeg.

Noira:
- Ta alle du vil ha
*ler hjertlig*
- Det blir ikke mangel med det første..
*smiler varmt mot ham*
- Jeg fikk snakka ut med Morten.. han beklagte seg og sa det selvfølgelig ikke var min feil..
*smiler spakt*

Alexander:
*nikker til henne*
*smiler varmt tilbake*
- Det er bra.
*legger tegningene ned ved siden av seg*
- Føles det bedre?

Noira:
- Ja..
*smiler skjevt*
*ser etter barna*
- Traff på Emmeline..
- Hun virker helt sønderknust

Alexander:
*nikker stille*
- Ja..
*rister stille på hodet*
- Kan ikke tro at han gjorde det mot henne

Noira:
- Han gjorde det vel mest mot seg selv..
*biter seg i lippa*
- Han ser nok konsekvensene nå edru

Alexander:
- Vi får se..
*trekker stille på skuldrene*
- Er spent på hva hun gjør.
- Men hun vet det ikke helt selv tror jeg

Noira:
- Nei…
- Jeg tror de virkelig elsker hverandre..
*ser sårt på barna*
- Og ungene med i bilde..

Alexander:
- Ja..
*rynker brynene litt*
- Men etter hva han gjorde mot deg..?
*rynker brynene litt*

Noira:
*presser lippene sammen*
- Jeg hadde hatt mer problemer med.. Isabell..
*ser rolig over på ham*

Alexander:
- Hadde du?
*ser fort på henne*
*blir litt overrasket over at hun sier det*
- Okei, jeg mener, hvorfor det?

Noira:
- En bevisst handling som har vart lenge.. eller noe en gjorde dødsrusa..
*ser over på ham*
*trekker på skuldrene*
- Hun vet jo fra før at han kan være voldelig

Alexander:
*trekker på det*
- Han valgte å begynne å ruse seg igjen
- Det er også en bevisst handling, er det ikke?