Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*kjenner blikket hans borer seg i henne*
*er så lettet for at han sier det*
*begynner raskt å gå opp mot stallen*
*løper de siste meterne*

Karsten:
*kommer bak henne og går inn i stallen*
*ser de andre hestene og enhjørningene står urolig og følger med*
*kommer kjapt inn bak Emmeline*
- Føllet kommet feil veg..

Emmeline:
*svelger hardt*
- Hei jenta mi..
*setter seg ned ved hodet hennes*
*stryker henne mellom øynene*
*hører hun pruster fælt*
- Vi skal hjelpe deg
*ser fort over på Karsten*

Karsten:
*stryker henne rolig over ryggen før han går bak*
- Hodet er snart ute..
*hører hoppa igjen stønner av smerte*
- Jeg er redd jeg må dra det ut..
*biter kjeven sammen*
*tar av seg jakka*
*bretter opp ermene på skjorta*
- Hold henne rolig..
*går til verks*

Emmeline:
*vil gråte når hun ser hvor vondt hun har det*
*men fokuserer på å holde seg selv og henne rolig*
*stryker henne mildt mellom øynene*
- Snart over.. Du er så flink
*hvisker*
- Snart.. Litt til bare
*svelger og løfter blikket bak mot Karsten*
- Er hun ute? Nærmer det seg?

Karsten:
*tar et siste hardt rykk og ser skuldrene til føllet kommer*
- Der…
*ser Durashek kjapt er oppe på bena og snur seg mot ham*
*tar to skritt bak så hun får se føllet*
*ser det like etter er på bena*
*humrer lett*
- Godt..

Emmeline:
*sukker av lettelse*
*blir sittende i noen sekunder før hun reiser seg*
- Så fin hun er, Durashek..
*stryker hoppa over magen*
*ser varmt på føllet*
*glemmer i et øyeblikk at Karsten er der*
- Som en kopi av moren..
- Lya vil elske henne

Karsten:
- Hun er en god hoppe
*smiler varmere*
*løfter blikket mot Emmeline*
- Du gikk.. jeg vet jeg har gjort mye galt.
- Og jeg brenner av skam.
- Men jeg trodde du av alle ville forstå

Emmeline:
*blir helt, helt stille*
*ser over på ham*
- Noen ting forstår jeg
- Andre ting kan jeg ikke forstå
*kjenner hun blir klam og kvalm*

Karsten:
*holder blikket på henne*
*rister stille på hodet*
- Du har forandret deg.
- Jeg er ikke den viktigste i livet ditt lengre.. og har jeg ikke vært på lenge

Emmeline:
*rynker brynene hardt*
*låser blikket i hans for første gang*
- Vi har fått barn
- De kommer først, ja til og med før deg
- Ikke legg skylden på meg, Karsten, ikke våg deg

Karsten:
- Vi kommer først.
- Du og jeg.
- Ikke engang barna.
*holder blikket hennes*
- Mens du har forfalt inn i morsrollen og blokkert meg ute.

Emmeline:
*stirrer mer på ham*
*kan ikke tro hva som kommer ut av munnen hans*
- Så, det du sier er at det er min feil.
*ser iskaldt på ham*
- Fordi jeg ikke har hatt tid eller overskudd til å knulle deg hver kveld.

Karsten:
- Nei.
- Du har ikke brydd deg.
- Jeg er tolmodig…
*hever øyenbrynet lett*
- Jeg har gitt deg alt

Emmeline:
*stirrer på ham*
- Ikke brydd meg.
*hører han prøve å vri på narrativet*
*rister fortvilet på hodet*
- Du er ikke sann..
- Du er ikke sann!

Karsten:
*hever haka mer*
- Isabell har gitt meg mer de siste årene enn du noengang har gjort.
- Men du har tatt vare på barna og….

Emmeline:
*kjenner han setter kniven i henne med ordene sine*
*føler han vrir og vrir og vrir*
- Isabell er en kameleon
- Hun viser den delen av seg du ønsker å se
*ser sårt på ham*
- Du vet at hun har Veela-blod?

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Spiller det noen rolle ?

Emmeline:
- Det gjør vel ikke det
*ser stille på ham*
- Du kan si hva du vil om meg
- Men jeg har alltid elsket deg, selv nå når jeg hater deg så elsker jeg deg
- Selv etter hva du gjorde mot Noira..
*kjenner stemmen begynner å skjelve*

Karsten:
*mister all mimikk*
- Det var fullstendig feil av meg
- Jeg husker det knapt

Emmeline:
*blir stille og hører bare lydene av Durashek og føllet hennes*
- Vel.. Noira husker det veldig godt.
*ser stille på ham*
- Jeg forstår at det ikke var deg. Jeg vet at rusen gjør noe med en
- Jeg forstår..
*ser trist på ham*
- Men du sa ingenting. Du slapp meg ikke inn
- Det har du aldri ordentlig gjort

Karsten:
*blir stille*
*senker blikket*
- Du såret meg.

Emmeline:
*saumfarer minnene sine fra det siste året*
*ser spørrende på ham*
- Hvordan?

Karsten:
- Du gikk..
- Du kunne blitt..
*biter kjeven sammen*

Emmeline:
- Michal...
*ser sårt på ham*
*rister stille på hodet*
- Du gikk rett forbi meg for å kjøpe deg en øl.
- Hvor nedverdiget forventer du at jeg skal tillate meg selv å bli?