Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Du satt med hele familien din.
- Du skulle sett faren din…
- Og Noira som..
*freser*
*knytter hendene*
- Elsker du meg i det hele tatt?

Emmeline:
*finner blikket hans*
- Det vet du at jeg gjør
- Det er bare så mye... Du sier at jeg har såret deg, men om du hadde visst hvordan jeg har det
- Og har hatt det..
*senker blikket*

Karsten:
*kommer sakte nærmere*
*legger hånda mykt mot kinnet hennes*
- Hele verden dreier seg ikke kun om deg

Emmeline:
- Du forventer at min verden skal dreie seg rundt deg
- Og du er solen min
*kjenner tårene presser når han kommer nærmere*
- Men jeg er ikke engang en planet i ditt solsystem
- Du.. Du har såret meg så fælt, Michal

Karsten:
*legger den andre hånda si mot hoftene hennes*
*trekker henne forsiktig inntil seg*
*legger armene om henne*
- Unnskyld

Emmeline:
*biter tårene sine i seg*
*elsker og hater å stå i armene hans slik*
*lener pannen mot skulderen hans*
"Han mener det ikke..."

Karsten:
*stryker henne kjærlig i håret*
*kysser pannen hennes*
- Kan du tilgi meg..?
*hvisker stille*

Emmeline:
*kjenner det får begeret til å renne over*
*føler tårene renner som to bekker nedover kinnene*
- Jeg vet ikke
*hvisker*
- Unnskyld, men jeg vet ikke

Karsten:
*holder henne rolig inntil seg*
*fortsetter å stryke på henne*
*løfter henne bedre opp til seg etter en stund*
*kysser henne mykt*

Emmeline:
*gråter fortsatt når han kysser henne*
*legger en hånd til brystkassen hans*
*vil presse seg bort, men klarer det ikke*

Karsten:
*holder henne seg nær*
*slipper lippene hennes*
*kysser henne mykt på halsen*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Jeg elsker deg

Emmeline:
*hikser og kjenner kroppen rister når hun gjør det*
- Men det føles ikke sånn
*hører et hulk slipper ut mellom leppene hennes*
- Hvordan kan du gjøre dette mot meg da?
- Hvordan kan du dra uten å si noe til meg? Hvordan kan du ligge med noen andre?
- Hvordan kan du sitte i vertshuset med Isabell, og ikke løpe etter meg?

Karsten:
*hører spørsmålene blir så store og vanskelige at han ikke vet hva han skal si*
*presser lippene sammen*
- Jeg visste ikke annet..
*finner blikket hennes*

Emmeline:
*ser ham nesten ikke gjennom tårene*
- Det burde du.

Karsten:
*løfter ansiktet mot hennes*
- Visst..
*setter henne sakte ned*
*stryker hånda over tårene hennes*
- Mye jeg skulle ha endret

Emmeline:
*legger armene om seg selv når han slipper*
- Det er litt sent nå, Karsten

Karsten:
*holder blikket hennes*
*biter kjeven sammen*
- Om du sier så..

Emmeline:
*føler hjertet revner i to*
*kjenner tårene bare fortsetter å renne*
- Jeg tror det er for det beste.. At vi avslutter dette nå
- Selv om det er så vondt at jeg tror jeg..
*hulker og gjemmer ansiktet i hendene*

Karsten:
*stryker henne forsiktig og ømt over håret*
*biter kjeven hardt sammen*
- Em..
- Elskede

Emmeline:
*prøver hardt å ta seg sammen, men kjenner det er en vanskelig oppgave*
*trekker hendene bort og legger ansiktet inntil brystkassen hans etterpå*

Karsten:
*holder henne tett inntil seg*
*presser lippene sammen*
*løfter haka hennes kjapt og legger lippene sine mot hennes*

Emmeline:
*kysser ham tilbake denne gangen*
*men kjenner det er vått og trist*
*stryker ham over genseren*

Karsten:
*trekker henne tettere opp mot seg*
*hviler lippene sine mot hennes mellom kyssene*
*holder henne bestemt*

Emmeline:
*kjenner hun løftes opp på tærne*
- Karsten..
*hvisker mot leppene hans*

Karsten:
- Mm..
*legger så hendene under rumpa hennes*
*trekker henne meg seg inn mot veggen*
*holder henne tett inntil seg*
*kysser henne dypere*