Harry Potter Rollespill nr 91

Alèyna:
*nikker*
*Alvorlig*
*Ser ned på Sercus*
- Og... når han blir bedre. tar han med meg

Thobias:
- Jeg var under befalio.
*hvisker*

Sercus;
*Prøver og sette seg opp*

Sophie;
*Knåver på moren*
*Vil at Alénya skal gå*

Jonathan;
*Legger en hånd bak hodet hennes*
*Kysser henne mykt og forsiktig*

Lumen;
*Ser opp*
*Nikker stille*

Zekiye;
*Trør inn dørene hos Tom og Kristy*
*Ser at det er folksomt der*
*Stanser helt opp*

Kristy:
*klemmer om datteren*
*lukker øynene*
*stille*
*ser opp*
- Kiye...!!!

Alèyna:
*snur seg rundt*
- Zekiye...!!!

Tom:
*nikker sakte*
-Høres ut som en bra plan....
*sukker*
*ser fort på Kristy og Sophie*
-Jeg er lei meg..men det er sånn det blir nå.
*hører datterens navn*
*snur seg*
*ser overrasket på Zekiye*

Synne:
*bryr seg så lite at hun ikke gidder å se på ham*
*svelger knallhardt*
*stirrer inn i veggen til det svir i øynene*

Lucy:
*kjenner en svak skjelving gå gjennom henne*
*lukker øynene*
*helt lammet i resten av kroppen*
*bare leppene som går*

Zekiye;
*Kjenner at hun angret at hun kom*
*Sier ikke stort*
*Ser at Sophie sitter hos Kristy*
*Smiler svakt*

Sophie;
*Strekker hendene til Zekiye*
- Kiye !!

Jonathan;
*Slipper lippene hennes forsiktig*
- Beklager... det var uhøffelig...

Tom:
*ser på datteren med et alvorlig smil om leppene*
-Hva gjør du her?

Lucy:
*åpner øynene brått*
-Å, nei, overhodet ikke
*rødmer når hun hører hva hun sier*
*trekker seg litt tilbake*
-Jeg mener...ikke unnskyld

Zekiye;
- Jeg...
*Ser at hun bli fælt så beglodd*
- Har jeg ikke lov til å komme på besøk ..?
*Prøver og vri seg unna eventuelle spørsmål*

Jonathan;
*Smiler*
- Fint...
*Legger hånden sin over hennes*

Tom:
-Selvfølgelig har du det
-Kom inn, for all del..
*skjønner det må se litt sprøtt ut her*
*med Sercus på sofaen, glassbiter og blod på gulvet og en Sophie med gråtespor*

Lucy:
*reiser seg fort*
-Er du sulten..?
*går mot kjøleskapet*

Zekiye;
*Kommer forsiktig og lengre inn*
*Ser jo at det har vært litt av et spetakkel*

Sophie;
*Løper over det knuste som ligger på gulvet og opp i Zekiyes armer*

Zekiye;
- Forsiktig...
*Løfter henne rolig opp*
*Tørker tårene hennes*
- Jeg skal late som at jeg ikke ser alt dette..
*Ser på de andre*
- Men jeg trodde søren meg at dere var litt voksne enn som så.
*Grav alvorlig*

Jonathan;
*Nikker*
- Ja takk

Tom:
*ser på kona og Aléyna og sukker*
-Ja.. vet jo aldri med disse kvinnfolkene
*ser hvilke drepende blikk han får tilbake*
*fisker fram staven sin*
*får bort det værste*

Lucy:
-Hva vil du ha?
*står med ryggen til ham og leter i kjøleskapet*
-Jeg har ....
*biter seg i leppa*
-Brød..?

Jonathan;
- Du vil ikke titte i posene på benken...?
*Ser spørrende på henne*

Zekiye;
*Stryker Sophie over ryggen*
*Bruker en lav stemme, men nok til å få frem alvorligheten i hva hun sier*
- Jeg håper virkelig at dere vet hva Sophie har gjennomgått.
- Og at dere ikke vil gjøre det noe verre for henne.

Sophie;
*Hviler hodet på skuldren til Zekiye*

Zekiye;
- Hun er en av de få.
*Ser på faren*
*Setter seg rolig ned på en stol*

Lucy:
*snur seg forvirret rundt*
*ser fort på ham*
*smiler svakt*
-Hva har du gjort nå?

Tom:
*skjønner alvoret i stemmen hennes og det hun sier*
*nikker, helt alvorlig*
*ser på datteren*
-Vi er fullt klar over det.
-Og veldig takknemlig.
*står fremdeles*
*rolig*

Jonathan;
*Rister stille på hodet*
*Smiler lurt*
*Ser bort på posene på benken*

Zekiye;
*Ser ned på Sophie*
*Ser at hun er helt utslitt*
*Stryker håret hennes bak øret på henne*
*Ser opp på faren*
*Blitt så mye eldre i væremåten over de siste årene*
*Har en del roller hun må fylle*

Lucy:
*åpner den ene posen og titter ned*
*kjenner fjeset blir et eneste stort smil*
*snur seg mot ham*
-Jonathan!
*flirer og rister på hodet*

Tom:
*ser ned på den yngste datteren*
-Vi får få henne i seng

IM: Må gå, ska rydde romme <3333333333

Jonathan;
*Smiler*
- Det er ikke så mye, bare et par små ting..
*Blunker lurt*

Zekiye;
*Nikker stille*
*Ser ned på Sophie*
*Rekker faren en meget sliten liten jente*
*Ser etter dem*

Sophie;
*Sovnet i Zekiye's armer*

Tom:
*får med seg jenten sin inn på rommet*
*legger henne ned i sengen og stryker henne over pannen*
- Sov godt, Sophie
*kysser kinnet hennes*

Lucy:
- Jeg vet ikke hva jeg skal si
*ler kort*
-Du overrasker meg støtt!

Alèyna:
*Sier ingenting*
*Ser ned på Sercus*
- Du kan ikke bli flyttet ikveld
*alvorlig*
*stryker over pannen hans*
- Jeg drar nå
*reiser seg*
*går mot døra*
*stryker forbi Kristy*

Sophie;
*Sover søtt*

Zekiye;
*Ser ikke en gang etter den biologiske moren sin*
*Ser faren kommer ut av soveværelset*
*Ser tilbake på Kristy*

Sercus;
*Blir igjen uten Alénya*

Jonathan;
*Smiler*
- Det er fordi du fortjener det
*Blunker lurt*

Tom:
*ser ikke at Aléyna drar*
*sitter inne hos datteren en stund*

Lucy:
*kan ikke gjøre noe annet enn å smile når han smiler*
-Jeg..
*ler kort*
-Takk

Jonathan;
*Smiler*
- Hva gjør man ikke for venner ?

Lucy:
*stusser over ordvalget hans*
*snur seg mot ham*
*ser han smiler*
*vet ikke hva han la i det*
*smiler svakt tilbake*

Jonathan;
- Skal jeg lage noe ..?
*Ser spørrende på henne*
*Reiser seg og går mot henne*

Lucy:
-Uhm, ja, takk.
-Jeg er ikke helt stødig på kjøkkenet
*smiler*

Jonathan;
*Ler*
- Godt du har meg da !
*Smiler lurt*
*Begynner og finne frem det han trenger*

Lucy:
-Ja..
*setter seg ned på kjøkkenstolen*
-Flaks.
*smiler svakt*
*ser på ham mens han kokkelerer*