Harry Potter Rollespill nr 91

Jonathan;
*Kokkelerer*
*Prater og blabler om både høyt og lavt*

Lucy:
*svarer når det trengs*
*ler og smiler på de rette stedene*

IM; Haha, eg vett kje ka mar eg ska skriva på han lengre xD !!

Jonathan;
*Setter maten på bordet*
- Bon apetitt !
*Smiler og setter seg ned*

IM: Sorry at eg kje va innpå , mn eg hadde eksamen i går og nette va klikka her hima -.- så joda. fantastisk! Men her e eg !

Alèyna:
*forsvinner kjapt ut av huset til Vensterne*
*håpet at Kristy ikke hadde funnet ut av henne og Tom*
*redd Sercus var såpass våken at han fikk med seg noen*
*kan ikke miste Sercus*
*immiverer til sønnen, den eneste hun har igjen*
*kjenner ikke igjen stedet*
*går sakte opp*
*banker forsiktig på ytterdøra*

Kristy:
*sitter på gulvet*
*sier ingenting*
*reiser seg sjelvent*
*Ser seg om*
*Svelger hardt*

Thobias:
*sitter og griner med Synne?*

Lucy:
-Det lukter herlig
*smiler og griper bestikket*

Abraxas:
*er den som åpner*
*med farens stav som skjold*
*ser Aléyna, og stivner totalt*

Synne:
*antageligvis*
*prøver å komme seg unna ham*

Alèyna:
*ser opp på ham*
*kjenner tårene siver frem*
- Xas..!
*klemmer ham inntil seg*
- Gudskjelov du er i live..
*svelger hardt*
*Ser Imogen over skulderen*
- Mogen..
*kjenner stemmen skjelver*
*Slipper Abraxas sakte*
- Er dere ok..?
- Er det andre her..?

Thobias:
*Ser hun prøver å komme seg mot døra*
- Ikke...!
*hikser*
*reiser seg*
*humper forann døra*
*setter seg ned*

Abraxas:
*klemmer henne igjen*
*svelger hardt*
*trodde nesten hun var død hun og*
-Ja..Christine og far.
*alvorlig*
-Kom inn.
*trer til siden*

Synne:
-Nei, Thobias..!
*hikser*
*synker lenger og lenger sammen*
-Gå din vei..værsåsnill.

Sencario:
*kommer ut i døråpningen*
*ikke sett moren på flere år*
*bare ser på henne en stund*
*får det samme medlidene blikket tilbake*

Alèyna:
*går rolig bort til sønnen*
*gir ham en lang klem*
*hvisker*
- Jeg er så lei for det med Sina

Sencario:
*klemmer hardere om moren*
*blunker febrilskt med tårene*
*kjenner en enslig renner*

Imogen:
*sitter på barkrakken til Sencario*
*Ser på bestemoren og onkelen*
*ser fort over på Abraxas*
*Ser ingenting*
*Ser sorgfult ned*

Thobias:
*Ser på henne*
*hikser*
- Værsåsnill.. .. hør hva jeg har å si..!

Abraxas:
*ser på dem, og ser ned igjen*
*vet ikke hva han skal gjøre*
*ser på imogen akkurat idet hun ser ned igjen*
*stille*
*trist og alvorlig blikk*
*går inn på kjøkkenet*
*har på følelsen av at faren o farmora trenger å snakke*

Synne:
-men jeg vil ikke høre på deg nå.
*kjenner tårene bare renner og renner*
*kveler hiksene med hånda foran munnen*

Imogen:
*følger taust etter ham*
*Ser faren trenger å snakke med noen voksne nå*
*lukker døra bak seg*
*setter seg opp på kjøkkensbenken*
*Ser ned i den lekne vasken*
*hører det plopper ned*

Thobias:
*Ser på henne*
*hikser*
- Hør på meg..!
- HØR PÅ MEG!

Abraxas:
*setter seg stille ned han også*
*biter seg i leppa*
*ser mot vinduet*
-Unnskyld..

Synne:
*hører han brøler mot henne*
*vil bare stenge stemmen hans ut av hodet*
*hører stemmen hennes skriker tilbake*
-DU VOLDTOK MEG, OG NÅ VIL DU AT JEG SKAL HØRE DEG?!!!

Imogen:
*Ser sakte opp på ham*
*biter seg i lippa*
- Det.. det går bra..
*stille*
- Tanken har slått meg og.
*alvorlig*

Thobias:
*svelger hardt*
*stirrer på henne*
*lukker øynene*
- Synne.
*skjelven i stemmen*
- De er døde.
*hikser*
*åpner øynene*
- Jeg så dem.. døde..!!

Abraxas;
*mumler*
-Det har v el det...
*ser bort*
*stille og litt borte*

Synne:
-Jeg vet det...
*kjenner stemmen sprekker*
*lar tårene bare renne*
*gjør ikke noe for å stoppe dem*
-Jeg vet de er døde...
*bøyer hodet*
*ser tårene drypper ned på gulvet*
*svelger hardt*
*lurer på om det danner en dam om hun står lenge nok*

Imogen:
*Ser på ham*
*svelger hardt*
*hører stemmer fra naborommet*
*stille*
*Ser på Abraxas*
- Hvordan går det med deg....?
" Verdens dummeste spørsmål.. "

Thobias:
*svelger hardt*
*ser på henne*
*hikser svakt*
- Det er min feil
*hvisker*

Abraxas:
*trekker sakte på skuldrene*
-Dårlig..
*sukker*
*gnir seg i pannen med hånden*
*svelger*
-Og du..?

Synne:
*orker ikke se på ham*
*lukker øynene*
-Det er hans feil....
-Han drepte dem..
-Ikke du.

Imogen:
*stille en stund*
- Redd...
*legger armene rundt knerna*
*ser opp mot ham*

Thobias:
- Du forstår ikke..
*stille*
*svelger hardt*
*lukker øynene*

Abraxas:
*nikker*
*ser på gulvet*
-Ja...jeg også.
*tør ikke se på henne*

Synne:
*vet ikke om hun vil vite heller*
-La meg gå..
*stille i stemmen*

Zekiye;
*Ser på Kristy*
*Ser at hun har fått god medfart*
- Går det bra ?

Sophie;
*Sover*

Jonathan;
- Ja jeg er litt overasket selv !
*Ler og smiler*
*Plukker opp bestikket*

Lucy:
*smiler svakt*
*spiser i stillhet*
*er i grunn ganske trett*

Jonathan;
*Ikke den som kan holde munn*
*Fortsetter praten*

Lucy:
*lytter til ham og trykker innpå med mat*
*lenge siden hun har spist*
*og ikke minst hatt besøk*

Imogen:
*Svelger hardt*
*Ser forsiktig opp på ham*
- ... kan... siden alt annet er helt.. fucked..
*sukker*
- Bare... bli venner igjen..?

Thobias:
*ser på henne*
*Svelger hardt*
*hikser*
- Værsåsnill..!

Kristy:
- Jo.
*sier ikke mer*
*støder seg inn mot kjøkknet*

Abraxas:
-Vi har aldri vært venner
*ser opp på henne*
-Kjærester? Ja
-Søsken? ...ja
-Men aldri venner, så du kan ikke si igjen.
*alvorlig*
*vil ikke, ripper opp i gamle minner*

Synne:
-V..jeg ble aldri kjent med dem
*grøtet stemme*
-De bare ...
*hikser*
*holder rundt seg selv*

Imogen:
*Ser på ham*
*Svelger hardt*
*lukker øynene*
*Ser bort*
- Neivel..
*hvisker ut i intet*

Thobias:
*Ser på henne*
*Svelger hardt*
- Jeg fikk se datteren min to ganger
*hvisker*
- Bare en gang i live
*hikser svakt*

Abraxas:
*sier ikke mer*
*ser vekk*
*føler seg...vet ikke engang hva han føler og vet lenger*
*svelger hardt*
*ser på hendene sine*

Synne:
*orker ikke snakke om datteren*
*kjenner kroppen er i ferd med å gi etter*
*er så sliten*
*sitter inntil veggen*
*ser på gulvet*