Harry Potter Rollespill nr 91

Abraxas:
*ser opp på ham*
*sier ikke mer enn et ord*
-Zena.
*syns det forkalrer det meste*

Larissa:
*ser på niesen sin rygg*
*svelger hardt*
*vet ikke hva hun kan gjøre*

Sencario:
*Ser på ham*
*rynker pannen svakt*
- Zena...?

Imogen:
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*hikser svakt*

Zekiye;
*Sitter inne hos Sophie en liten stund*
*Leser eventyr for henne*
*Ser at hun sluknet fort*
*Smiler*
*Reiser seg og går ut*
*Lukker døren forsiktig etter seg*

Abraxas:
-Piratkvinnen.
*biter seg i innsiden av kinnet*
-Det..
*trekker kort på skuldrene*
-var det eneste Imogen ville si.
-Jeg antar..
*ser vekk*
*trekker på skuldrene igjen*

Larissa:
*hører hikset*
*kniper øynene igjen et øyeblikk*
*trekker to hender gjennom håret*
*setter seg på sofaen igjen*
*sier ingenting*

Kristy:
*satt seg ned*
*lagt frem noen sandwicher*
*stille*
*håper for guds skyld at hun gjorde d rette nå*

Sencario:
*nikker sakte*
*Svelger hardt*
*Ser på ham*
- Du... du ville ikke ha snakket med henne du..?
*biter seg i lippa*

Imogen:
*blir stille med en gang*
*ligger med ryggen mot henne*
*Svelger hardt*
- GÅ!

Zekiye;
*Går rolig inn i stua*
*Setter seg ned i sofaen*
- Jeg,, kom for å beklage
- For det i går.
*Ser på henne*
- Det var ikke rettferdig.

Abraxas:
*ser ned på hendene sine*
-Hun er så...jeg vet ikke hva hun vil!
*ser opp på ham igjen*
*rådvill*
-Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre!

Larissa:
-Du må ikke stenge det inni deg, ok?
*hører på stemmen hennes at hun gråter*
*legger håndflatene på sofaen og reiser seg*
*går stille ut av stuen igjen*

Kristy:
*Ser på stedatteren*
*stille*
*nikker kort*
- Sulten?
*rekker henne et brett med sandwicher*

Sencario:
*Smiler svakt og ironisk*
- Hun begynner å ligne på faren..
*ser på ham*
- Har hun taket på deg..?

Imogen:
*stille*
*ligger med ryggen mot henne*

Zekiye;
*Nikker*
- Takk
*Ser på henne*
*Smiler og tar en*
- Så, ingen vonde miner .. ?
*Tar seg en bit*

Kristy:
*Ser på henne*
*Smiler kaldt*
- Nei.. Ingen sure miner
*tar glasset forsiktig opp til lippene*
*drikker en slurk*
*bare ser på henne*

Zekiye;
*Smiler svakt*
*Sitter der i en pinlig taushet*
- Hun har blitt stor ..
*Refererer til Sophie*

Kristy:
*smiler svakt*
- ja.
- Hun har det..
- Det har du også
* småkald*

Zekiye;
*Nikker stille*
*Legger merke til den kjølige tonen*
*Blåser det bort*
- Ja det er noe som må til i disse tider
*Rolig*
- For å ..
*kremter*

Kristy:
- Ja, den uniformen er vel egentlig ment på menn den hva..?
*kald*
*smiler smått*
*snøfter*

Zekiye;
- Vel unnskyld meg for å prøve å sikre familien vår !
*Klarer ikke å holde seg*
- Jeg har prøvd og ta de rette valgene, men det virker jo aldri som at du blir .. !

Kristy:
- Du tar ikke de rette valgene Zekiye
*kald*
- Det er ikke din oppgave
*hører at truende tonen kommer frem*

Zekiye;
- ,, hva har du gjort .. ?
*Kjenner det er noe rart med kroppen*

Kristy:
*Ser på henne*
*rynker pannen*
- Føler du deg ikke god...?
*ser på sandwicken*
- Virkelig....
*ser på henne igjen*

Saybia:
*drar røyken ned i lungene*
*puster tungt*
*svelger hardt*
*Ser ut på byens tåke og dysterhet*
*kjenner armen er blitt bedre*
*vil virkelig ikke drepe en søster til*

Zekiye;
*Legger den ifra seg*
*Ser hardt på henne*
- Hva putta du i den ?!!
*Skal reise seg*
*Men må holde seg*

Kristy:
- Nei
*Ser på henne*
*reiser seg*
*Svelger hardt*
- Føler du deg ikke bra...?
*legger armen rundt henne*
- Kiye..?

Zekiye;
- ikke.. rø... !
- åh,,!!
*Kjenner det hyler i hodet*
*kjenner bena svikter på henne*

Kristy:
*støtter henne ned i stolen igjen*
- Kiye...?
- Vennen..
*bekymret i stemmen*
*tørker pannen hennes*

Zekiye;
- Ikke rør meg .. !
- ...Hva har du gjort...??
*Holder hånden for munnen*

Kristy:
- Kiye, trekk pusten dypt, så går det fortere over
*smiler svakt*
*presser henne ned i stolen*

Zekiye;
*Puster overfladisk*
*Men prøver og trekke pusten dypt*
*Ser opp på Kristy med fortvilelse i øynene*
*Blør fra nesen*