Harry Potter Rollespill nr 91

Zekiye;
*Reiser seg*
*Trekker frem staven sin*
- Synd med Bian forresten ..
*Ler kort og lavt*
- Det var litt hjerteskjærende.
*Smiler svakt og ondt*
*Forstår ikke hva som er ifred med å skje*

Saybia:
*Ser opp på henne*
*Skjelver*
- Kiye...!
*hikser*

Voldemort:
*immiverer*
*åpner øynene*
*står ved siden av Kiye*
*sier ikke et ord*

Zekiye;
- Hva ?!
- Kom det som et sjokk for deg ?! Hva !?
*Rister alvorlig på hodet*
- JEG skulle ha den plassen !
- JEG !!
- Så kom du og ødela alt !!
- Du har alltid gjort det !!
- Du tåler vistnok ikke at jeg skal få æren av og til !!
*Hever staven sin*
- La meg sette en stopper for dette !
*Legger ikke merke til at Voldemort har entret rommet*

Abraxas:
-Selvfølgelig.
*snur seg*
*begynner å gå uten et ord*
*venter at hun skal komme etter*

Tom:
*ser ned på Kristy*
-Hva var det som hendte..?
*rolig og alvorlig*

Voldemort:
*hever armen*
*Ser Zekiyes stav kommer i hans hånd*
*smiler svakt*
- Virkelig imponerende

Kristy:
*Svelger hardt*
- Du vet det vel bedre enn meg
*kald*

Imogen:
*følger taust etter*

Tom:
*overhører den kalde tonen*
-Hvor kom desperanten fra?
*setter fra seg det tomme glasset på nattbordet igjen*

Abraxas:
*kan se huset nå*
*hører Imogens skritt bak ham*
*sier ikke noe*

Kristy:
- Han var plutselig i rommet.
- Stirret på Sophie..
- Så kom den direkte på meg

Imogen:
*ikke den mest snakksalige heller*
*stille*
*følger etter ham*
- Hvor var du egentlig...?

Tom:
*ser ned på kona*
*rynker pannen svakt*
*nikker*
-Okay...
-Rett etter at Zekiye dro ?

Abraxas:
*sukker tungt*
*trekker bare på skuldrene og går videre*

Kristy:
*Stivner selv*
*Svelger hardt*
*Ser opp på ham*
- Jeg.. vi kranglet

Imogen:
*Ser på ham*
*går mot døra nå*
*Ser Sencario kommer ut*

Sencario:
- Der er dere..!
*sukker lettet*
- Larissa er her inne..
*alvorlig*

Tom:
-Tror du det var planlagt?
*ser ned på henne*
*syns hun var ganske innstilt på å krangle da hun kom*

Abraxas:
*stivner totalt*
*ser lenge på faren, før han raser inn døra*
*kan ikke se moren i stuen*
*rynker pannen svakt*
*hører nynning fra soveværelset*
*går inn dit*
*ser hun sitter på Christines sengekant*
*bare ser på moren, gir ikke en lyd fra seg*
*ser hun snur seg med tårer i øynene*
*helt alvorlig*

Kristy:
*Svelger hardt*
- Jeg... jeg vet ikke.
- Men hun virket...
*stanser*
- Hun sa vi skulle angre.
*alvorlig*
*Ser opp på ektemannen*
*kjenner sinte tårer i øynene*

Sencario:
*ser sønnen buser inn*
*lar ham*
*ser alvorlig på Imogen*
- Imogen.. Det er noe jeg må fortelle deg.
- Kom
*legger armen rundt henne*
*går et stykke bort i gata*
*forteller om moren og faren*

Tom:
*forstår ikke hvorfor datteren er så innstilt på det*
*sitter med rynket panne og ser ut i rommet*
*stryker Kristy over overarmen*
*stille*

Larissa:
*ser på sønnen sin*
-Xas.
*ler smått og lettet*
-Du har blitt så voksen!
*går mot ham*
*smiler bredt*
*ser ham uklart pga tårene*

Abraxas:
*mye høyere enn henne nå*
*vet ikke hva han skal si*
*kjenner hendene hennes tørker bort hans egne tårer*
*bare virkelig følsom akkurat nå*

Zekiye;
*"Mister" staven sin*
*Stykker skikkelig*
*Snur seg og ser opp*
*Føler seg skikkelig liten*
*Står der som en forskremt liten mus*
- Herre,, jeg ..

Sophie;
*Uffda, der veltet den vasen* (:

Voldemort:
*Ser kaldt på barnebarna*
*fnyser*
- Hvis det er slik det skal avgjøres må det gjøres kvinne mot kvinne.
- Med like forutsetninger.

Saybia:
*skjelver der hun ligger*
*Ser opp på Voldemort*
*Svelger hardt*

Kristy:
*stille*
*undrende hun med*

Zekiye;
*Skuler hardt på Saybia*
*Skal så vinne mot henne*
*Lar ingen stanse seg*

IM; E pålogga, men på sims .. melding hvis noen trenge selskap .. !

Tom:
*sitter alvorlig*
*stryker kona over håret*
*vet ikke hva han skal si*
*føler de står altfor langt ute på kanten*

Lucy:
*står utenfor Jonathans hus*
*usikker på om hun vil gå inn*

Sophie;
*Kommer skyldbetinget inn til foreldrene*
*Plutselig klar for senga*

Jonathan;
*Har styret og gjort ting klart*
*Brukte litt tid*
*Har datteren der*

Tom:
*smiler fort til datteren*
-Jeg skal hjelpe deg til sengs.
*heiser seg opp fra sengen*
*rekker ned en hånd til henne*

Lucy:
*kom litt etter ham*
*trekker kappen bedre om seg*
*ser nølende på døra*
*biter seg i leppa*

Sophie;
*Strekker opp begge armene*
*Vil ikke gå selv*
*Hopper opp og ned*

Jonathan;
*Sitter i stua med en kopp kaffe*
*Ser bort på datteren som sitter med tegnesakene sine*
*Smiler svakt*

Tom:
*sukker og mumler noe om at han er for gammel til å bære rundt på henne*
*men løfter henne opp allikevel*
*smiler svakt*
*vet lite om den knuste vasen som venter*
-Vil du ha kvelds?

Lucy:
*skal til å banke på*
*men tar det i seg og lukker øynene*
"herregud, Lucy. ta deg sammen."
*vet ikke hva som får henne til å oppføre seg så nervøst*
*banker forsiktig på etter en stund*

Sophie;
*Nikker*
*Legger hodet inntil faren*
*Håper at han ikke legger merke til det*
*Gjesper*

Jonathan;
*Hører det banker*
- Nå er hun her
*Smiler til datteren*
*Reiser seg og går ut for å åpne*
*Smiler stort*
- Hei Lucy
- Koselig at du ville komme

Tom:
*nikker selv*
*ser fort på Kristy*
*går ut fra soverommet og mot kjøkkenet*
*men blir møtt av skår på gulvet*
*stopper opp og skjuler et smil*
*ser alvorlig ned på datteren*
-Sophiiiiie?

Lucy:
*skal til å gå*
*hører han åpner døra*
*snur seg fort*
*smiler skjevt*
-Ja, jeg..
*biter seg i leppa*
-Ja.

Sophie;
*Setter opp et uskyldig smil*
*Klemmer seg rundt faren*
*Vil ikke se på ham*

Jonathan;
- Skulle du til å gå .. ?
*Rynker pannen*

Tom:
-Raste du ned den?
*hever brynene*
*tråkker over skårene*
*ser ned på dem*
*rister på hodet og sukker overdrevent tungt*

Lucy:
-Hva, nei?
*smiler fort*
-Jeg trodde bare..jeg så noe, men..
*biter seg i leppa og rister på hodet*
*skifter fort tema*
-For et flott hus du har..!

Sophie;
*Svarer ikke helt på den*
*Vil bare ha mat og legge seg hun*

Jonathan;
*Smiler skeivt*
*Nikker kort*
- Ja det har vært i familien i generasjoner
*Ser opp i møna*