Harry Potter Rollespill nr 91

Jonathan;
*Nikker*
- Jeg skal finne
*Snur seg og går ut*
"Hva tenkte du på med?!!"
*Rister på hodet*
*Legger kjolen tilbake*
*Finner frem en stor t-skjorte*
*Sliter derimot med å finne en nattbukse*
*Biter seg i lippa*
*Snur seg og går ut igjen*
- Ehm, Lucy ?
*kommer inn på badet igjen*
- Jeg fant bare denne
*Rekker henne t-skjorta*
*Klør seg bak øret*
- Jeg sover normalt sett aldri i nattbukser, så ..

Lucy:
*tar imot t-skjorten*
*smiler og ser på ham*
-Det går nok bra
-Denne er mer enn lang nok
*ler kort*

Jonathan;
*Smiler*
- Jeg skal gå ut slik at du får skifte
*Går til døra*
*Snur seg*
- Du må gjerne benytte deg av dusjen om du måtte ønske det
*Smiler*
*Snur seg og går ut*

Lucy:
*ser døra lukkes*
*trekker av seg den vinflekkete kjolen og på t-skjorten*
*er ikke særlig stor, så den rekker henne nesten ned til knærene*
*må smile*
*ser på seg selv i speilet*
*syns hun fremdeles kan skimte rødfargen i ansiktet*
*sukker oppgitt over seg selv*

Jonathan;
*Rydder litt opp i stua*
*Får vinflekkene lett bort*
*Flittig bruker av TV-Shop* (:

Lucy:
*kommer inn igjen i stuen*
*ser han er i full gang med ryddingen*
*smiler skjevt*
-Gikk flekkene bort?

Jonathan;
*Reiser seg opp*
- Jada, det var ikke vanskelig !
*Snur seg mot henne*
*Smiler varmt*
*Ny forelsket*

Lucy:
*kjenner sommerfuglene i magen tar til å lette igjen*
*gjengjelder smilet hans*
-Takk for lånet, forresten.
*ser nedover seg selv*
-Den passer perfekt
*ler*

Jonathan;
*Smiler*
*Begynner og le han også*
- Hehe, ingenting å takke for !
*Ser på henne*
- Håper du ikke fryser ?
*Går mot henne*

Lucy:
*ser han kommer nærmere*
*kjenner hun blir rød igjen*
*og at gåsehuden sprer seg*
*står i døråpningen og følger ham med blikket*
-Litt, kanskje.

Jonathan;
*Plukker opp et teppe på veien*
- Her
*Legger det rundt henne*
*Smiler*
- Ingen skal fryse her ,,

Lucy:
*holder teppet fast med en hånd*
-Takk
*smiler varmt*
-Jeg .. hvorfor gjør du alt dette?
*ser opp på ham*

Jonathan;
*Trekker forsiktig på skuldrene*
- Jeg vet ikke ..
- Men jeg vet at du fortjener det, så utrolig mye..
*Smiler varmt*

Lucy:
*ser forsiktig opp på ham*
*finner hånden hans og klemmer den hardt*
*hvisker*
-Du aner ikke hvor mye jeg setter pris på det

Jonathan;
*Føler seg varm innvendig*
- Jeg tror jeg vet det..
*Hvisker nesten*

Lucy:
*legger hodet på skakke*
*vet stemmen kommer til å svikte om hun skal si noe*
*tar det siste skrittet inn i armene hans*

Jonathan;
*Legger armene rundt henne*
*Kysser henne forsiktig på pannen*
*Stryker henne på ryggen*
- Mister jeg deg, mister jeg en del av meg selv ...

Lucy:
*hører såvidt hva han sier*
*syns det suser i ørene*
-Jeg tror..
*hvisker inn i klærene hans*
-Jeg tror jeg faller for deg

Jonathan;
*Smiler forsiktig*
*Blir stående litt slik*
*Kjenner etter på følelsen*
*Har savnet å ha noen i armene sine*

Lucy:
*savnet å være inni noens armer*
*lukker øynene*
*sier ikke et ord*
*nyter den dempede stillheten*

Jonathan;
*Hører bare den knitrende ve'en og regnet utenpå vinduet*
*Synes det er deilig*
- Er du trett .. ?
*Skyver håret hennes bak øret*
*Ser ned på henne*

Lucy:
*løfter hodet*
-I grunnen, ja
*smiler skjevt*
-Og du?

Jonathan;
*Trekker på skuldrene*
- Litt kanskje ..
*Ler kort*

Lucy:
*smiler skjevt*
-Du sa du hadde et gjesterom..?
*lener haken mot brystkassen hans*

Jonathan;
*Nikker*
- Det er klargjort til deg og ,,
*Ser ned på henne*
*Smiler svakt*
*Stryker forsiktig en vennlig hånd over kinnet hennes*