Harry Potter Rollespill nr 91

Tom:
-Siste sjans, Sophie.
-Var det deg?
*tuller bare*
*vet Kristy hater den vasen uansett*

Lucy:
*smiler skjevt*
-Akkurat..
*ser opp på huset og nikker*

Sophie;
*Ser skyldbetinget bort*
*Kommer selvfølgelig aldri til å innrømme det*

Jonathan;
*Smiler varmt*
- Kom inn, kom inn !
*Åpner døra helt for henne*

Tom:
-Neivel.
-Det må ha vært spøkelsene som vandrer rundt her.
*går inn på kjøkkenet med henne på armen*
-Hva vil du ha?

Lucy:
*smiler fort og går inn døra*
*ser han lukker den etter dem*
*åpner kappen og ser etter et sted å henge den fra seg på*
*føler seg litt utilpass*
*liker ikke nye steder*

Sophie;
- Nekkebrød...
*Gjesper nok en gang*

Jonathan;
*Smiler*
*Tar kappen hennes*
*Henger den opp*
- Middagen er ferdig
*Smiler til henne*
*Leder ann mot stua*

Tom:
-Akkurat.
*setter datteren fra seg på en stol*
*går for å finne knekkebrød til henne*
*åpner skuffer og ser inn i skap*
*finner det bak en pakke frokostblanding*

Lucy:
-Hjemmelaget middag også?
*hever brynene imponert*
-Hvordan får du tid til det?

Sophie;
*Sitter i stolen sin*
*Venter spent*

Jonathan;
*Ler kort*
- Det er bare noe små greier ..
*Går gjennom stua*
- Tilly .. ?
- Sengetid
*Ser at hun gjør som hun får beskjed om*

Tom:
*legger et knekkebrød på et fat*
-Hva skal du ha på?
-Ost..?
*snur seg mot kjøleskapet*

Lucy:
*går litt etter Jonathan*
*studerer gangen og stuen*
*legger brått merke til hva Jonathan sier*
*og datteren hans*
*følger henne med blikket når hun forsvinner ut av rommet*

Sophie;
*Rister på hodet*
- .. nei !
- Sokade !!

Jonathan;
*Rydder fort opp*
*Snur seg mot Lucy*
*Smiler*
*Går rett inn på kjøkkenet*
*Setter gryter og div på bordet*

Tom:
*rister på hodet*
*snur seg mot henne*
-Ingen sjokolade.

Lucy:
*står i døråpningen til kjøkkenet*
*smiler skjevt*
*syns det ble pinlig stille*
-Hva syns hun om at du har damebesøk da?

Sophie;
*Setter opp surmunnen*
- Jo ....

Jonathan;
*Smiler svakt for seg selv*
- Vel, da jeg fortalte det til henne ..
*Ser opp på henne*
- Så ble hun ganske nysgjerrig
- Så du kan ikke forvente deg at hun gikk og la seg med en gang nei
*Blunker lurt*
*Holder ut en stol til henne*

Tom:
*setter opp alvorlig-pappafjes*
-Neei...
*snur seg tilbake igjen*
-Ost?

Lucy:
*smiler*
-Nehei..
*setter seg ned på stolen han holder ut*
-Mm, det lukter herlig!

Sophie;
- Esj...
*Legger armene i kryss*

Jonathan;
*Smiler*
- Ja jeg håper det smaker godt
*Skyver henne til bordet*
*Går på den andre siden og setter seg*
- Det er ingen gourmet middag, men spiselig er det nok
*Blunker lurt*

IM; God natt !! Sov godt Må tidelig opp i mårå .. ;(

Kristy:
*legger seg ned i senga*
*sovner momentant*

Voldemort:
- Når Saybia er på hektene.
*alvorlig*
*smiler svakt*
- Imellomtiden foreslår jeg at du forsvinner
*Ser på Zekiye*

Tom:
*snur seg mot henne*
-Hva vil du ha da?
*avbryter*
-Bortsett fra sjokolade.

Lucy:
*smiler selv*
-Hva er det på menyen da?
*legger servietten over skjørtet*

Sencario:
*kommer inn igjen i huse*
*hører Imogen kommer tuslende etter*
*sukker tungt*
*selv en tåre nedover kinnet*

Larissa:
*sitter i sofaen med Abraxas vedsiden av seg*
*stoppet tårestrømmen*
*stopper å snakke når Sencario og Imogen kommer inn*
*ser opp på dem*
*spørrende i blikket*

Imogen:
*gjemmer ansiktet i den ene hånda*
*styrer inntil veggen og mot det ene soverommet*
*rød i øynene og ansiktet av tårer*
*hikser svakt*
*åpner døra inn til rommet*

Sencario:
*stryker niesa over ryggen hennes mens hun går*
*Ser hun lukker døra etter seg*
*snur seg sakte mot Abraxas*
- Enya og William...
- De er døde

Abraxas:
*svelger hardt*
*ser opp på faren*
*tar en stund før han finner ordene*
-Det..er ikke mulig, hvordan?
-Når?

Sencario:
- Will ble drept når dere kom tilbake.
*alvorlig*
- En...enya..
*lukker øynene*
*prøver å tvinge gråten tilbake*
*blunker bort tårene*
- Saybia.
*iskald i stemmen av forakt*

Larissa:
*kjenner tårene presser bak øyelokkene på henne også*
*ser opp på Sencario*
*vet han skubber henne unna om hun nærmer seg*
*klemmer om Abraxas hender*
*ser han sitter helt stivt*
*blitt fortalt av ham om at de trodde William og Enya var deres foreldre*
*skjønt de kom nærme*

Sencario:
*svelger hardt*
*drar hånda over ansiktet*
*hikser svakt*
" Sina.. Enya..! "
*prøver å ikke brekke totalt sammen*

Alèyna:
*kommer stille inn på kjøkkenet*
*holdt seg noelunde stille hele tiden*
*Ser på Sencario*
*sukker tungt*
*snufser*
- Vennen..
*klemmer ham inntil seg*
*ryggen til Larissa*

Larissa:
*ser han sliter*
*reiser seg sakte*
*ser brått Aléyna komme ingenstedsfra*
*stirrer på henne*
*setter seg fort ned igjen*

Abraxas:
*kremter svakt*
*vet stemmen er grøtet og ekkel*
*reiser seg sakte*
*mumler noe om luft*
*går mot døra*

Alèyna:
*Ser på Abraxas*
*klemmer om sønnen sin*
- Vennen min
*kjenner tårer renner selv*
- Xas, ikke gå.
*alvorlig i stemmen*
- Det er ikke trygt..!

Imogen:
*sitter lent inntil veggen*
*hikser høyt*
*klarer ikke holde smerten inne lengre*
*vil ikke de skal høre henne*
*kjennes som om hele verden går i stykker*

Abraxas:
*stopper to skritt fra døren*
*lukker øynene og trekker pusten dypt*
*snur seg*
*orker ikke være inne med dem stort lenger*
*svelger tungt*
*ser morens skyldbetyngede blikk*
*biter seg i leppa*

Sencario:
*trekker seg forsiktig fra moren*
*Svelger hardt*
*lukker øynene*
*ser på Abraxas*
- Vi bør holde sammen.
- De har innført portforbud..
*kremter for å renske stemmen*
- Jeg er redd det blir vanskelig å forlate huset i natt..

Alèyna:
*Ser på dem*
*alvorlig*
*nikker sakte mot døra til Imogen*