Harry Potter - New and Improved

Max:
- Går fint.
*ser rolig på henne*
*smiler svakt*
- Hva har skjedd med deg?

Terina:
- Mye..
*flirer mellom tårene*
*rister lett på hodet*
- Uff..

Max:
- Åpenbart
*smiler spakt*
*stryker henne fort over armen*
- Det går bra med meg

Terina:
*ser sårt på ham*
*nikker fort*
- Bare godt å ha en bror til her

Max:
*smiler svakt*
*nikker*
- Bra.
*legger armen om henne*
- Så, fortell mer om dette med mamma
- Er hun virkelig herfra?

Terina:
*forteller alt hun har funnet ut om moren mens de går*
*drar vogna med Dina med seg*
- Så det virker sant!

Max:
- Mhm..
*ser fortsatt skeptisk ut*
- Hvis dere sier det så.
- Er det ikke bare litt for godt til å være sant?

Terina:
- Jo..
- Men pappa bekrefter mye og Olgya med.
- De virker overbeviste rådet..
- De sjekket blodet vårt.
*smiler skjevt*

Max:
- Hekseri
*mumler og blunker kjapt ned til henne*
- Liker du henne da? Vår nye mormor.

Terina:
*trekker på skuldrene*
- Emmeline elsker henne..
- Jeg har ikke helt fått tid til å knyttes med henne

Max:
*nikker stille*
- Em er vel den som knytter seg raskest av oss
- Så det er ikke så rart.

Terina:
- Men hun har vært her hele tiden..
- Jeg har vært i Draconiz mye av tiden..
*smiler svakt*

Max:
- Ja sant..
*nikker sakte*
- Det var vel jævlig som vanlig?

Terina:
- Det…
*svelger stille*
- Var helt grusomt..
*smiler stramt*

Max:
*legger armen om skuldrene hennes*
*klemmer henne inntil seg*

Terina:
- Familien hans er helt forferdelige..
- Moren er helt gal!
- Og bestemoren.. jeg har aldri møtt noen med et så hardt blikk som henne..
*svelger stille*

Max:
*nikker sakte*
*kan lett se det for seg*
- Men dere dro dit for hjelp, skjønte jeg

Terina:
- Ja..
*svelger hardt*
- Daniels… stefar hjalp meg med bena
*blir kald i stemmen når hun snakker om Carcan+

Max:
*ser forskende på søsteren*
*ser det er noe*
- Aha..
*ser lett spørrende på henne*

Terina:
- Jeg var lam fra livet og ned.
- Nå kan jeg gå.
*smiler stramt*
- Så. Kom vi tilbake

Max:
*hever brynene*
- Lam?
- Hva er det som har skjedd her egentlig?

Terina:
- Jeg ble lam etter fødselen til Dina
*løfter blikket mot broren*

Max:
*ser lenge på henne*
*legger armen om henne igjen*
*kysser henne i tinningen*
- Huff Ina..

Terina:
*smiler stramt*
- Men nå går jeg .

Max:
*nikker*
*lurer på hva slags pris hun måtte betale for det*
*smiler fort*
- Det kommer vel godt med med tre små