Harry Potter - New and Improved

Terina:
*ser sårt på søsknene*
*ser kjapt på Daniel*
*presser lippene sammen*

Noira:
- Ingenting mer enn en klem.
- Men… han har ikke kunnet fordra meg så jeg ble litt satt ut.
*smiler nervøst*

Daniel:
*møter blikket til Terina*
*smiler fort*
- Jeg kan legge Dina..
*går for å løfte henne forsiktig opp*

Neda:
- Aha..
*ser stille på henne*
*trekker på skuldrene*
- Kanskje det er greit å holde seg litt unna
- Han kan være uforutsigbar..

Terina:
*presser lippene sammen*
*ser sårt på Emmeline*
- Jeg er så lei for å.. komme med sånn..

Noira:
- Ja.
*presser lippene sammen*
- Ja det er sikkert lurt..
*ser ned på ungene*
« Han kan være uforutsigbar…»
*svelger stille når tankene svirrer*

Emmeline:
- Jeg vil heller vite.. Enn at dere skjuler ting for meg.
*tørker kinnene sine fort*
- Noira kommer jo ikke til å si det, åpenbart

Neda:
- Ja..
*ser forskende på henne*
- Går det bra med deg?

Terina:
*smiler sårt*
- Nei..
- Jeg vet dere har blitt veldig nære og..

Noira:
*smiler stramt*
- Ja..det går bra..
- Det er bare.. ubehagelig..

Emmeline:
*nikker fort*
- Ja, men..
- Nå tenker jeg bare sånn at, skjedde det kun fordi hun er med Morten og jeg var med Karsten?
*tørker kinnene sine igjen*

Neda:
- Ja..
*smiler trist*
*nikker rolig*
- Det forstår jeg
- Han har behandlet dere stygt.

Terina:
*smiler sårt*
*ser fort på Max*
- Du har oss
*kommer nærmere og legger armene om søstera*

Noira:
*smiler stramt*
- Han er ikke den første…
- Det er det som gjør det vanskelig.

Emmeline:
*ser takknemlig på dem begge to*
- Jeg vet det
*smiler skjelvent*
- Takk.. Jeg elsker dere sånn

Neda:
- Nei..
- Eller lettere?
*ser lett spørrende på henne*
- Nå vet du jo litt mer om hvor grensen din går.

Terina:
*smiler varmere*
- Og vi deg

Noira:
- Ja..
*smiler fort*
- Du har rett.

Emmeline:
*smiler spakt*
- Bra..
*lener hodet mot søsterens skulder*

Neda:
*smiler svakt*
*nikker stille*
- De fleste her har hatt sine erfaringer med Karsten..
- Men husk, han har ingenting uten rådet

Terina:
*smiler spakt mot Max*
*presser lippene sammen*

Noira:
- Nei..
*smiler sårt*
- Har han.. med deg og?

Neda:
*smiler kjapt mot henne*
*kjenner det begynner å bli litt privat*
- Det er lenge siden jeg og Karsten var noe som helst.

Noira:
*smiler kjapt*
- Klart.. klart..
*ser ned på ungene*
- Kom.. så går vi hjemover
*smiler fort mot dem*
- Igjen, tusen takk
*ser varmt og takknemlig på Neda*

Neda:
- Ingen årsak
*vinker etter barna*
*sukker lavt*
*snur hodet for å se etter Lila*
- Går det bra der inne?

Lila:
*triller frem en lang flette under hendene*
*smiler fort*
- Jada mamma
*fniser lett over til Cario*
- Du er flink å kna deigen

Cario:
- Syns du?
*flirer tilbake til henne*
- Du har mel i hele ansiktet.

Lila:
*fniser mot ham*
- Vise mamma at jeg jobber
*flirer*
- Ble den ikke fin?
*viser stolt frem fletta*

Cario:
- Jo.
*smiler skjevt*
- Du har litt mer øving enn meg.
*ser ned på deigen sin med et lite flir*
- Tror ikke mammaen din vil selge dette akkurat

Lila:
- Du skal aldri si aldri
*fniser*
*kommer nærmere*
- Mer sånn..
*legger hendene sine over hans*
- Også knar du

Cario:
- Sånn?
*gjør som hun viser*
*trekker en hånd unna og legger den om henne istedenfor*
- Jeg tror du er best på å kna deig

Lila:
*fniser opp mot ham*
*ser kjapt ut på moren*
- Vil du.. bli med opp..?
*klemmer seg bedre inntil ham*

Cario:
*lyser opp i øynene*
*nikker*
- Ja.
*smiler varmt*

Neda:
*ser kjapt inn på dem*
*holder igjen et lite sukk*
*møter blikket til datteren*
- Døren skal være åpen

Lila:
- Jada!!
*rødmer stort og fniser*
*trekker Cario kjapt med seg opp mot rommet*

Cario:
*holder hånden hennes opp trappen*
- Du er fortsatt melete
*smiler skjevt og prøver å tørke bort litt fra ansiktet hennes*
- Men fortsatt søt

Lila:
*fniser*
- Kom.. vi får få av oss melet..
*tar hånda hans*
*drar ham med inn på badet*