Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- God morgen..
*ser hun vekket ham*
- Ikke meningen å vekke deg
*smiler kjapt*
- Her.
*stikker teppet kjapt inn til ham*

Alexander:
- Jøss
*smiler varmt men trett*
*gjesper mens tvillingene svarer*
- Ja, vi måtte ut så vi ikke vekket Nathan og Jason sant?

Karsten:
*setter seg sakte opp*
*flirer svakt når han ser teppet*
- Takk.
*ser rolig på henne*
- Har du sovet?

Noira:
- Har far sovet?
*flirer svakt*
- Du har vel ikke fått ligget i fred i senga

Emmeline:
- Tja.. Sånn.. passe.
*smiler spakt*
*stryker seg selv over armen*
- Du da?

Alexander:
- Nei.. Et ben i ryggen og tre andre i magen.
*flirer trett*
- Dere er noen urokråker dere to

Karsten:
- Sovet godt jeg.
*smiler kjapt*
- Blir bedre nå med teppet også..
*setter seg nær gitteret*
- Fikk du egen lugar?

Noira:
*flirer fort*
- Tenk deg at jeg bar dem inni kroppen min.. begge to.. i ni måneder
*hever øyenbrynet*
- Jeg vet alt som ben i ryggen og magen
*fniser*

Emmeline:
- Nei.. Så snille er de ikke.
*smiler kort*
- Men det gikk bra.
- Ikke bekymre deg for meg.

Alexander:
- Huff ja.
*smiler svakt*
- Jeg misunner deg ikke det
- Eller noen annen kvinne..
*humrer*
*stryker tvillingene over hodet*

Karsten:
- Klart jeg gjør..
*ser alvorlig på henne*
- Det blir ikke for lenge..

Noira:
*smiler varmt mot tvillingene*
- Tror Lya sovnet nå..
- Skal vi lage frokost?

Emmeline:
*ser spørrende på ham*
*ser på gitteret som omgir ham*
- Fordi du har tenkt..?

Alexander:
- Jaa.. God ide.
*smiler fort*
*reiser seg og ser de løper inn først*
- Husk å være stille..!

Karsten:
- At jeg ikke blir her inne i tre måneder..
*ser mykt på henne*
- Jeg kan brukes..

Noira:
*smiler spakt*
- De er blitt så store..
*rister på hodet*

Emmeline:
*nikker sakte*
*smiler kjapt*
- Gi dem noen dager
- Tror ikke du slipper ut med det første..
- Du er en Von Holstein vet du

Alexander:
- Jeg vet.. Dødsstore.
*smiler varmt*
*går rolig inn etter dem*
*ser Morten er stått opp med Elias og Louie i mellomtiden*

Karsten:
*humrer lett*
- Jeg er ikke en Von Holstein..
- Jeg er Von Holstein.

Noira:
*ser kjapt ut etter vogna til Lya*
- Hun sover godt der..
*ser over på Elias og Louie*
*smiler fort*
- Hvordan gikk natta?

Emmeline:
*trekker litt på smilebåndet*
- Ja.. Karsten, jeg tror ikke det hjelper deg her.
*smiler oppgitt*

Morten:
*ser Louie løper rett mot moren*
- Joda..
*hipser på Elias på armen*
- Det gikk nå greit. Eller hva?
- Du har sovet du?
*blunker kjapt*

Karsten:
*humrer lett*
- Nei.. kanskje ikke nå..
*hever øyenbrynet lett*
- Vi får se..

Noira:
*åpner armene for Louie*
*kysser ham på kinnet*
- Har pappa snorka?
*lager snorkelyder*
*ser han nikker flirende*
- Uff og uff.

Emmeline:
*ser lenge på ham*
- Ikke gjør noe dumt.
- Kan du ikke bare... prøve å sitte rolig i båten?
*smiler forsiktig*

Morten:
- Løgner.
*smiler trett*
*hipser på Elias*
*ser Alexander er i gang med litt mat*
- Er det kaffe på kanna?

Karsten:
- Jeg skal være rolig
*ser rolig på henne*
*hever øyenbrynet lett*

Noira:
- Ja nykokt.
*smiler fort*
*hipser på Louie*

Emmeline:
*vil nesten smile av at den setningen kommer ut av ham*
"Hvor god skuespiller er du..?"
- Jeg skal se etter mat
- Det var forresten ikke jeg som kom med teppet om noen spør..!

Alexander:
*finner kjapt en kopp til Morten*
*ser han kommer for å fylle den*
- Elias sov..?
*ser at han nikker*

Morten:
- Litt grining..
- Men ja
*nikker kort*

Karsten:
- Nei jeg trylla det frem..
*hever øyenbrynet lett*
*skjærer en grimase*

Noira:
*merker stemningen er til å ta på*
*smiler kjapt*
- La oss håpe dette blir siste natten slik som dette..
*kremter lett*

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Det tror de sikkert på
- Pirater er ikke såå glad i magi
*smiler svakt*

Alexander:
- Kan sjekke til Terina etterpå
*smiler kjapt*

Karsten:
*humrer lett*
*hever øyenbrynet lett*
*blunker til henne*

Noira:
- Litt spesielt at hverken Xas eller mamma har snakka med oss..
*hever øyenbrynet lett*

Emmeline:
- Vi..
- Sees senere
*smiler kjapt mot ham*
*beveger seg tilbake opp mot dekk*

Morten:
*smiler stramt*
- Helt enig.
*lener seg mot kjøkkenbenken*
- På grensen til feigt

Khan:
*har kommet seg opp av senga*
*står med deler av mannskapet på dekk*
- Greit..
*ser over den sløve besetningen*
- Hvem har erfaring fra før..?
*setter blikket i hver enkelt*

Noira:
- Vi hadde vel tilbudt oss uansett men..
*himler med øynene*
- De burde snakket med oss..
*ser ned på ungene*

Emmeline:
*ser Khan forsøker å fordele arbeidsoppgaver*
*blir musestille*
*er ikke innstilt på å jobbe noe her*
*prøver å snike seg tilbake til lugaren*

Morten:
- Enig
*smiler stramt*
*kikker ned på Elias*
- Det er hans barnebarn

Khan:
*ser Emmeline er på veg nedover*
*hever øyenbrynet lett*

Caspar:
*står lent i trappa*
- Bysse tjeneste på deg fru Von Holstein..
*hever øyenbrynet lett*

Noira:
*sukker tungt*
*smiler fort mot Alexander*
- Best å sende Ina opp for å snakke med Xas..
- Hun legger ikke skjul på noe

Emmeline:
*stopper opp*
*smiler surt mot Casper*
- Byssetjeneste? Hva er det?

Alexander:
- Ja.. Kanskje det.
*smiler skjevt*
- Kan høre med henne.

Casper:
*hever øyenbrynet lett*
*flirer*
- Kjøkkenet på skipet heter byssa..

Noira:
*nikker rolig*
*smiler varmere ned mot ungene*
- De er søte da..
- Elias og Mads er veldig like..

Emmeline:
*rynker brynene*
- Lage mat? Vaske?
*sukker irritert*
- Flott..

Morten:
- Veldig.
*smiler varmere han også*
- Von Holstein-genene slo sterkt ut der