Harry Potter - New and Improved

Khan:
- Jo..
- Men dere sier vel ikke noe?
*hever øyenbrynet*
- Dessuten trengte vi muskelkraft..
*trekker på skuldrene*

Emmeline:
- Skal ikke si noe.
*smiler varmt mot ham*
*griper om hånden hans og klemmer hardt om den*
- Takk.
- Jeg skylder deg.
*går kjapt opp trappen mot dekket*

Khan:
*blunker etter henne*
*tar følge opp trappa*

Karsten:
*står med bar overkropp og spenner tauet*
*kjenner svetten siler nedover ryggen*
- Der..!
*slipper tauet og kjenner hvordan det svir i hendene*
- Helvette så tungt våt tømmer er..
*flirer til de andre mennene*

Emmeline:
*stanser når hun ser ham*
*vet ikke om hun vil flykte eller løpe mot ham*
- Han kan jobbe ja.
*blir stående og studere ham*
*syns han ser bedre ut nå enn sist hun så ham for en måned siden*

Karsten:
*får en stor mugge med vann*
*heller det i seg og over hodet*
*drar hendene igjennom det våte håret*
*får så øye på Emmeline*
*smiler overrasket*

Emmeline:
*kjenner vinden blåser i håret, og bruker begge hendene for å glatte det ned*
*finner øynene hans*
*smiler spakt tilbake*
*føler seg plutselig naglet til gulvet under seg*
*svelger hardt*

Karsten:
*smiler skjevt og går rolig mot henne*
- Hei..
*studerer henne*
- Hvordan har du det?

Emmeline:
*kjenner tungen er låst*
*vet ikke hva hun skal si så trekker bare på skuldrene*

Karsten:
*ser forskende på henne*
- Godt å få luftet seg..
- Og trent litt..
*smiler skjevt*
*holder blikket på henne*
- Får jeg gi deg en klem?

Emmeline:
*kommer mot ham før han får fullført setningen*
*kjenner pulsen dundrer i ørene når hun slår armene om ham*
*gjemmer ansiktet sitt inntil den våte huden hans og gråter lavt*

Karsten:
*trekker henne tett inntil seg*
*stryker hånda over ryggen hennes og opp i håret hennes*
- Emmy mi..
*rynker pannen svakt*

Emmeline:
*prøver å holde igjen*
*vil ikke at de andre rundt dem skal se henne gråte*
*men kjenner hun rister*
*snufser*
- Det går bra...
- Går det bra med deg?

Karsten:
*trekker henne med seg litt bort fra de andre*
*legger armene godt om henne og setter seg rolig ned*
*trekker henne på fanget sitt*
*stryker håret hennes bort*
*smiler spakt*
- Hatt det bedre.. men utrolig godt å se deg
*hvisker sårt mot henne*

Emmeline:
*kjenner hun skjelver over hele kroppen*
*må konsentrere seg om å puste når hun er så nærme ham*
*smiler spakt tilbake*
- De slapp deg ut..? Du må ha gjort godt inntrykk der nede
*hvisker tilbake*

Karsten:
- Tja..
*smiler kort*
- Godt og godt..
*ser mot mannskapet*
- Grått.. vært sint.. grått ei bøtte til..
*rister stille på hodet*
- Men du har ikke kommet..
*ser forskende på henne*
- Har du ikke fått lov?

Emmeline:
- Nei..
*tørker kinne sitt sakte*
- Det kan man si.
- Pappa synes ikke jeg var isolert nok på et skip
- Jeg måtte lukkes inn på et rom i tillegg
*løfter hånden og stryker den forsiktig gjennom håret hans*
*ser det er blitt mye lenger*

Karsten:
*biter kjeven hardt sammen*
*lukker øynene når hun styrker ham igjennom håret*
- Jeg er lei for det..

Theodin:
*kommer bort til Angela og Alexander*
*hever glasset*
- Overraskende bra musikk.

Emmeline:
- Han vet garantert at du er her.
*ser stille på ansiktet hans*
*slipper håret hans*
- Som betyr.. At alle de andre også vet at du er her.

Alexander:
- Ja..
- Ikke så verst.
*ser forskende på ham*
- Hva skjer med Noira?

Karsten:
*nikker sakte*
*smiler stramt*
- Ja..
*ser sårt på henne*
*stryker henne forsiktig over kinnet*
- Jeg får ta det som det kommer..

Theodin:
*snur blikket bak seg*
- Nei hun flørter vel rundt..
*ser hun står og prater med to gutter*
- Fått i henne tre glass med vann nå.
*hever øyenbrynet*

Emmeline:
*nikker sakte*
*holder blikket på øynene hans*
- Har du det bra?

Angela:
- Hun koser seg. Og det burde du og
*dytter i Alexander*
- Finn deg noen..!
*himler med øynene av ham*

Karsten:
- Nei..
*smiler stramt*
- Jeg… må ordne opp i rotet.
*ser alvorlig på henne*
- Jeg savner ungene sinnsykt
- Jeg vil de skal se opp til meg..

Theodin:
*smiler lurt*
- Hun rødhåra der borte har stirra på deg en stund
*hever øyenbrynet lett*
*nikker bak ham*
- Gå nå.

Emmeline:
- Det gjør de uansett.
*ser mer alvorlig tilbake på ham*
- Derfor er det så viktig at vi.. Er ordentlige rollemodeller.

Angela:
*dytter i Alexander til han går*
- Herregud
*mumler ned i koppen sin*
- Skulle tro han var allergisk mot å knulle.

Karsten:
- Ja.
*ser sårt på henne*
*stryker hånda over kinnet hennes igjen*
- Og vi må ikke bli medavhengige..
- Sprikker du.. så kan ikke jeg..
*smiler spakt*
- Nå mista vi begge det

Theodin:
- Hun var nå ganske knullbar og hun..
*flirer over til Angela*
*legger armen om henne*
*kysser kinnet hennes*
- Koser du deg?

Emmeline:
*kjenner de ru fingrene hans mot huden*
- Jeg vet det.
*kjenner hun blir veldig sår*
- Jeg orker ikke å snakke om dette mer.
*lener pannen frem mot skulderen hans*
- Jeg har hatt denne samtalen med meg selv i en måned nå.

Angela:
*himler lett med øynene*
- Jaa..
- Du har rett. Det er gøy med fest.

Karsten:
*klemmer henne tettere inntil seg*
*lener kinnet sitt mot håret hennes*
*holder henne tett og stryker henne forsiktig over ryggen*
- La det ligge..

Theodin:
- Faen på tide og
*flirer svakt*
- Og du fortjener å feire dagen din..
*trekker henne tettere seg*