Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*nikker stille*
*prøver å bli vandt til lukten hans, men kjenner det gjør vondt å trekke den inn*
*merker tårene begynner å trille igjen*
- Ja..
- Jeg prøver..

Angela:
*legger armen med drinkglasset om nakken hans*
*kysser ham lett og biter ham i leppen etterpå*
- Så fortell.. Hvem hjalp deg å stelle i stand?
- Jeg nekter å tro på at du har gjort alt dette alene
*smiler lurt*

Karsten:
*holder henne inntil seg*
*blir stille en lang stund*
*løfter prøvende haka hennes*
*smiler spakt*

Theodin:
*humrer ned til henne*
*hever øyenbrynet lett*
- Neda faktisk.
*flirer*
- Hun er god på å stelle i stand greier

Emmeline:
*kjenner hvor kjærlig han er*
*hater at hun ikke klarer å tenke på noe annet enn at det er spill for galleriet*
*ser tårevått på ham*
- Unnskyld.. Jeg er ei sippe.

Angela:
*flirer lett*
- Det tror jeg nok.
*bøyer seg opp etter et kyss til*
- Henter du en drink til til meg?

Karsten:
*flirer ned mot henne*
- Nei det er du faktisk ikke..
- Jeg er..
*kysser pannen hennes*

Theodin:
- Selvfølgelig
*smiler lurt mot henne og blunker*
*slipper henne og beveger seg mot baren*
*ser skrått mot Morten som står i andre enden*
*smiler stramt*

Emmeline:
- Du..?
*smiler spakt*
- Særlig..
- Behandler de deg greit? Piratene?

Angela:
*ser etter ham og smiler svakt*
*ser Daniel og Terina svinger seg rundt på dansegulvet*
*og at Noira er kommet seg ut der også*
*flirer lavt ned i glasset sitt*

Karsten:
- Ja.
*smiler skjevt*
- Prata mye med dem..
- Spesielt han.. kokken..
- Caspian..?
*skjærer en grimase*
- Jeg husker faen ikke navnet på tullingen

Theodin:
*kaster et blikk etter Alexander og ser han prater med frøken rødhåret*
*flirer for seg seg selv og går tilbake mot Angela*
- Her kjære.

Emmeline:
*sukker lavt og nikker*
- Casper.
*himler med øynene*
*kjenner det er litt lettere å prate med ham når hun ser øynene hans*
- Burde ikke fått lov til å kalle seg kokk..

Angela:
- Takk, kjære.
*smiler oppgitt*
*tar imot glasset*
- Så du Alex?

Karsten:
- Absolutt ikke..
*ler høyt*
- Jeg ba ham bruke noe som helst som smakte..
- Egla han så på meg at han slapp meg ut til slutt og på kjøkkenet.
- Ble dritforbanna når jeg laga potetpasta.. og mannskaper elska det.
*humrer lett*
- Da fikk jeg potetsuppe en uke

Theodin:
- I hjørnet med frøken rød
*smiler lurt*
*ser kjapt mot dansegulvet*
*hever øyenbrynet lett*
- To på en gang ja..
*skjærer en liten grimase*
- Hun liker det sånn..
*snur blikket tilbake mot Angela*

Emmeline:
*skvetter nesten litt når han ler*
*hadde glemt hvor brummende høy latter han har*
*smiler svakt*
- Burde ansatt deg.. Du er god på å lage mat.
- Men jeg ser de har innsett at du er sterk og kan brukes i det minste

Angela:
*setter nesten drinken i halsen*
*ler høyt av ham*
*legger kjapt en hånd over munnen*

Karsten:
*merker hun skvetter i armene hans*
*smiler fort*
- Ja..
- Jeg kan brukes til noe..
*ser forskende på henne*
- Tenk at jeg sitter her med deg..
- At du vil sitte her med meg.

Theodin:
*flirer fornøyd ned i glasset sitt*
*trekker uskyldig på skuldrene*
- En til enern og en til toern..
*hever øyenbrynet lett*
- Kjør på..

Emmeline:
*smiler litt forsiktig*
*svelger tørt*
*hører stemmen hans i hodet*
"Jeg finner deg uansett.."
*legger forsiktig en hånd mot hjertet hans*
- Til døden gjør oss ad. Var det ikke slik?

Angela:
*merker at alkoholen gjør latteren hennes høyere*
- Fysj. Skam deg.
*men flirer over glasset mot ham*

Karsten:
*legger hånda om hennes*
*løfter den og kysser den forsiktig*
*nikker rolig*
- Nettopp.

Theodin:
- Hva?
*ler når hun ler høyt*
*gliser lurt mot henne*
- Den latteren din
*humrer*

Emmeline:
*husker veldig godt ordene han sa da han giftet dem*
- Du er min og jeg er din. Til blodet faller.
*kjenner tårene vokser i øynene igjen*

Angela:
- Ingenting.
*kjemper imot den*
*men kjenner hun ikke klarer slutte å le*

Karsten:
*trekker henne forsiktig opp til seg*
*ser spørrende på henne*

Theodin:
*ler av latteren hennes*
*kjenner stresset slipper kroppen*
*legger armen om Angela*

Emmeline:
- Det var det du sa.
*hvisker når hun kommer nærmere*

Angela:
*slenger begge armene opp rundt halsen hans*
- La oss danse da
*himler såvidt med øynene og ler lett igjen*

Karsten:
*nikker rolig*
*legger lippene sine prøvende mot hennes*

Theodin:
- Åjavel?
*gliser ned mot henne*
- Får jeg både en og to i kveld da..?
*hvisker mot øret hennes*

Emmeline:
*kjenner hun enda skjelver så smått*
*lar leppene hans hvile mot hennes et par sekunder*
*kysser ham forsiktig*

Angela:
- Kanskje en, to og tre?
*fniser tilbake*
*presser seg inntil ham*

Karsten:
*stryker henne forsiktig over ryggen*
*kysser henne forsiktig og ømt*

Theodin:
*legger hodet bakover og uler*
- Åå Gela..!
*gliser fornøyd ned til henne*

Emmeline:
*kjenner det er nok etter et par sekunder*
*lener pannen frem mot haken hans*
*legger hånden mot hjertet hans igjen og kjenner det banker*
- Vi finner Elias og Lya og drar hjem. Lover du?

Angela:
*legger en hånd kjapt over munnen hans*
*ler igjen*
- Men husk..
*prøver å se strengt på ham*
- Det er min bursdag

Karsten:
- Jeg lover.
*kysser pannen hennes*
- Jeg sverger.
*stryker henne rolig over ryggen*

Theodin:
- Jeg har ikke glemt det babe.
*smiler lurt mot henne*
- Tro meg.
*ser i sidesynet at søsteren går av dansegulvet med følge*

Emmeline:
*nikker kjapt*
*tviler på at noen kommer til å forstå*
*føler seg brått så uendelig alene*
- Fint...
*hvisker*
- Jeg savner mormor. Jeg savner Durashek og føllene..

Angela:
*smiler lurt*
*snur såvidt på hodet, og ser Noira går*
- Håper hun koser seg da..

Karsten:
*smiler varmere*
- Jeg hater denne sjølukta…
*klemmer bedre om henne*

Theodin:
*snur haka hennes mot seg*
- Hei.
- Du og meg.. her og nå..
*kysser henne bestemt*

Emmeline:
*smiler svakt*
- Åh?
- Det er det minste problemet her.
- Syns det er litt deilig..

Angela:
- Her og nå? Kinky..
*kysser ham lengtende tilbake*
- Danse først.

Karsten:
- Det lukter salt..
- Det overdøver alt..
- Hjemme lukter det gress.. skog.. blomster.. hest.
*lar hånda gli igjennom håret hennes*

Noira:
*holder hånda hans og går bestemt opp mot badehuset*
*smiler lurt over skulderen*
*begynner å kle av seg og synker ned i det varme vannet*
*fniser når han kommer etter*

Emmeline:
*lukker øynene og prøver å se det for seg*
*kjenner hun oppriktig savner det han beskriver*
- Det blir fint..
*åpner øynene igjen*
*ser varmere på ham*

Morten:
*så at Noira forsvant*
*ser såvidt gjennom vinduet hvor de går*
*kjenner irritasjonen vokser i ham*
*gnisser tennene sammen*