Harry Potter - New and Improved

Therana:
*går bestemt bak dem ned mot kaien*
*ser skipet ligger til kai*
*kaster blikket skrått på en annen svettende mann som blir tvunget ombord*
*står rakrygget og ser mot Em*

Emmeline:
- Vær så snill..!
*gråter sårt*
*slår faren på ryggen når han går utover bryggen*
*kjenner panikken slår for alvor i henne*
- Barna mine!!

Noira:
*får en guffen følelse*
*løfter blikket mot kaien et stykke unna*
*rynker pannen svakt*
- Hva er det som foregår..?
*hever øyenbrynet lett*

Therana:
*ser folk stirrer*
*setter opp et felt så ingen kommer innenfor*
*går rolig ombord med Abraxas og Em*

Morten:
*løfter blikket han også*
*rynker pannen*
- Noen som skriker.
*reiser seg sakte opp*
- Er det Abraxas og Therana?

Emmeline:
*skjønner det ikke nytter med faren*
*ser over på Therana*
- Vær så snill...
*hulker sårt*
- Vær så snill, ikke gjør dette

Therana:
*kjenner hun skjelver på hendene så gjemmer dem på ryggen*
- En måned.
*smiler forsiktig*
- Sjøluft.. arbeid..
- Du kommer tilbake og er klar.

Noira:
*reiser seg også*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen*
- Er det ikke Em..?

Abraxas:
*setter henne ned på bakken igjen*
*må stenge ute gråten hennes*

Emmeline:
*tar en sjans på å prøve å løpe*
*men kjenner faren er rask med å legge armene om henne*
*skriker ut*
- Hjelp..!!

Daniel:
*holder Henry inntil seg mens han reiser seg*
*hører skriket og rynker pannen*
- Jo.
*ser over på Terina*
- Vet du noe?

Terina:
*ser forvirret på dem*
*hører at det er søsteren*
- Nei..
*går med skjelvende skritt bortover mot kaien*
*ser skipet er i ferd med å kaste loss*

Therana:
*ser over på mannskapet*
- Overta.
*ser en høy, mørk mann kommer og legger armene om Em*
- Xas, vi må av.

Daniel:
*rynker brynene hardt*
*hører skrikingen fortsetter*
*ser det store skipet sakte legger fra vann*
- Hei kompis..
*løfter kjapt opp Elias når han kommer nærmere*

Abraxas:
*stryker datteren over kinnet*
*ser alvorlig på henne*
*går av sammen med Therana etterpå*
*knytter nevene hardt sammen*
*hører hun fortsatt skriker bak dem*

Noira:
*ser Lya blir urolig på teppet og løfter henne opp og inntil seg*
*vugger henne rolig*
- Herregud.
*hvisker*
- De sender henne til havs.

Terina:
*løper så kjapt hun kan mot kaien*
*hører skrikene hennes blir høyere*
- Em..!!
*ser forvirret på faren og stemoren*
- Hva er det som skjer?!

Daniel:
*hører Elias begynner å gråte*
*ser Morten kommer for å overta nevøen sin*
*klemmer bedre om sin egen sønn*
- Hvorfor?
*ser forvirret på Noira*

Emmeline:
*holder om rekkverket*
*ser tvillingsøsteren kommer løpende, akkurat for sent*
*siger sammen mens panikken bølger gjennom henne*

Abraxas:
*er allerede på vei bort fra havnen*
*ser kort på den andre datteren*
- Hun trenger en time out.
- Hun har begynt å bruke igjen.

Noira:
*svelger hardt og presser tårene tilbake*
*vugger rolig på Lya*
- De sender sjømenn som ikke klarer holde seg av flaska til sjøss..
- Sjøvann og hardt arbeid..
*hører stemmen knekker*
*holder tettere om Lya*

Terina:
*snur blikket etter Emmeline*
*ser sjokkert på at skipet forsvinner ut av kaien*
*knytter hendene og ser rasende etter faren og Therana*
- Dere er syke i hodet!!!!
- Jævla feiginger!!!

Morten:
*stryker Elias over hodet*
*snur ham inntil seg så han ikke skal se skipet som forsvinner*

Daniel:
- Hun er jo ikke en sjømann.
*ser på barna hennes*
*biter kjeven hardt sammen*
- Fy faen.

Abraxas:
*lurer på om Terina faktisk har rett*
*presser den tanken fort fra seg*
- Hun har godt av det, Terina.
*ser hardt tilbake på datteren*
- Du skulle ha sett henne

Terina:
- Godt av det?!
*ser hardt på ham*
- Du er faen meg ikke sann!!
- Har DU drukket bort hjernen og medfølelsen din?!
*knytter hendene*
- Hva med Elias og Lya?!

Noira:
- Alex, kan du se etter ungene..?
*klemmer Lya tett til seg*
- Skal vi ta de med inn litt..?
*ser bedende på Morten*

Abraxas:
- Ta nå og skjerp deg, Terina.
*hardner i blikket*
- De trenger en mor som er hundre prosent til stede
- Som hun vil være når hun kommer tilbake
- For det er hun absolutt ikke nå

Morten:
*nikker kjapt*
*bærer Elias med seg inn i huset*
- Det går bra, kompis.
*stryker ham over ryggen*
- Onkel Morten og tante Noira passer på.

Terina:
*viser ham fingeren og spytter etter ham*
*snur seg rasende og marsjerer gråtende tilbake mot stranda*

Therana:
*legger forsiktig en hånd på armen hans*
- Vi gjorde det rette.
*ser mykt på ham*

Noira:
- Skal vi se om vi har litt sjokolade på lur..?
*hører Lya begynner smått å gråte*
*presser lippene sammen*
- Skal.. hvis Em er borte.. skal jeg amme henne..?
*ser usikkert på Morten*

Daniel:
*tar imot Terina når hun kommer tilbake*
- Ble hun sendt bort?

Abraxas:
*knytter nevene hardt sammen*
- Vi får se.
*mumler*

Morten:
- Vi kan lete vi, Elias.
*ser gjennom vinduet at Terina kommer alene tilbake*
- Ja det..
*ser tilbake på Noira og nikker*
- Gjør det

Terina:
*står helt gråtekvalt*
- Ja fordi hun sprakk.
*hikser og legger hodet i hendene*

Therana:
*fortsetter å stryke ham rolig over armen*

Noira:
*ser ned på Lya og smiler spakt*
- Kom du jenta mi..
*setter seg så rolig ned i sofaen*
*ser hun etter en stund griper tak*

Daniel:
*legger armen rolig om henne*
*trekker kona inntil seg*
*kysser henne i håret og mumler*
- Fy faen...

Morten:
*finner frem noen sjokoladebiter*
*kommer tilbake i stuen og setter seg med Elias på fanget*
- Ja, det er mamma som pleier å mate Lya
- Men nå gjør tante Noira det
- Se her.
*rekker ham en sjokoladebit og tørker de siste tårerestene hans*

Terina:
*hulker inntil ham*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Stakkars Em!!
- Helt alene..!
- Det er så kaldt!!

Noira:
*smiler forsiktig mot Elias*
*strekker ut hånda og koser ham i håret*
- Det går bra.

Daniel:
*stryker henne rolig over ryggen*
- Noen passer nok på henne.
*klemmer kona tett inntil seg*
- Hun er ikke alene der ute.

Morten:
*kjenner Elias sakte roer seg*
*stryker ham over ryggen*
*lar ham ta så mange sjokoladebiter han vil*

Terina:
*hulker inntil ham*
*kjenner hjertet knuses med tanke på søsteren*

Noira:
*smiler spakt ned mot Lya som til slutt sovner*
*sitter stille en stund*
- Vil du bade med de andre Elias?
- Lya sover, så jeg får finne vogna hennes..

Daniel:
*stryker henne rolig over ryggen*
- Noira og Morten tok med seg Elias og Lya.
*ser ut mot havet og ser knapt skipet lenger*
*biter kjeven sammen*
- Hva mener din far vi skal gjøre med dem?

Morten:
*ser han rister på hodet*
- Vi kan sitte litt her vi.
*smiler fort mot Noira*
*stryker nevøen over ryggen*

Terina:
- Sikkert drite i dem også
*hulker*
*klemmer seg inntil ham*

Noira:
*smiler spakt*
*presser lippene sammen*
- Jeg kan legge henne oppi vogna..
*reiser seg sakte*

Daniel:
*klemmer henne godt og lenge*
- Hun kommer tilbake..
*kysser kona i håret og svelger*

Morten:
*nikker*
- Fint..
*ser etter niesen*
*sukker tungt*
"Uten mor og far.."

Terina:
- La oss håpe det..
*hvisker irritert*
- Forbanna kaos.
- Hva med Lya og Elias?!

Noira:
*kommer tilbake etter en stund med Lya i vogna*
*smiler fort*
- Hva tenker du..?