Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*rister på hodet*
*kjenner det gjør ham mer og mer sint over at de kunne sende Emmeline bort slik*
- Noira bor rett ved siden av oss.
- Kanskje vi kan dele på å ha dem.

Morten:
*trekker stille på skuldrene*
*kjenner Elias har sovnet inntil ham*
- Tror du Terina også kan amme Lya?
*ser spørrende på henne*

Terina:
- Hun med fem unger…
*stryker hendene over ansiktet*
*sukker surt*
- Jo.. vi kan vel det..
- Morten har vært masse med ham også

Noira:
- Med tvillingene?
*biter seg i lippene*
- Louie begynner vel å bli ferdig.

Daniel:
- Ja..
*gnisser tennene sammen*
- Abraxas og Therana burde strengt sagt tilby seg
- Men jeg tror ikke vi skal foreslå det

Morten:
*nikker stille*
- Ja, jeg vet ikke.
*vugger Elias sakte*
- Noe må vi finne på

Terina:
- Jeg vet ikke..
*snufser høyt*
- Hun blir borte lenge.

Noira:
- Vil du.. flytte inn her en stund?
- Hvis de to er her ekstra.. og han er jo så trygg på deg
*smiler forsiktig mot Morten*

Daniel:
*blir stille*
*klemmer henne hardere*
- Hvordan kan de gjøre noe sånt..?

Morten:
- Jo. Det går jo an.
- Om ikke Terina og Daniel vil
*smiler kort*
- Hun var ganske fortvilet.. Kanskje hun vil ha søsterens barn?

Terina:
- Jeg vet ikke..
*rister kort på hodet*
- De må vel forstå at det ikke hjelper!
*freser*

Noira:
- Ja..
- Men hele tiden blir verre..?
*biter seg i lippa*
- Brått fem små..
- Er mer spredning hos oss..
- Men jeg vet ikke

Daniel:
- Åpenbart ikke.
*smiler stramt*
*ser ut mot havet*
*stryker henne over ryggen igjen*

Morten:
- Vi får høre med dem?
*smiler fort*
- Be dem inn.

Noira:
- Ja..
*sukker stille*
- Jeg kan høre med dem nå..
*smiler fort og går mot døra*
- Ina..?
*kommer ut til dem*
- Lya sover nå.. og Elias sover på Morten..
- Hva.. gjør vi med dem..?

Terina:
*tørker tårene*
- Nei hva faen gjør vi..
*snufser og tørker tårene*
- Jeg er så forbanna at jeg ikke klarer tenke..!

Daniel:
*stryker Terina over ryggen*
- Max har også vært mye med Ems barn, har han ikke?
*ser spørrende ned på Terina*
- Få ham inn hos oss, så kan han hjelpe til
- Og vi bor jo rett ved siden av hverandre, så vi kan hjelpe hverandre på dagtid?

Noira:
- Ja.
*nikker stille*
- Lya trenger mat og.. jeg..
*skjærer en grimase*
- Jeg ga henne.. så hun roet seg..

Terina:
- Em kommer til å hate oss men hva skal vi gjøre da..?
*ser over på henne*
- Vi må jo mate henne..
*sukker tungt*

Daniel:
- Hun forstår vel det.
- Hun matet jo Dina da du ikke kunne.
*smiler spakt mot kona*
- Lya trenger dere, så.. Det er vel det vi må gjøre.
- Jeg kan prate med Max etterpå

Noira:
- Morten kunne flytte inn her og..
- Så er vi en ekstra i begge hus..
*smiler fort*
*ser sårt på Terina*

Daniel:
- Det høres bra ut.
- Vi...
- Får gjøre det beste vi kan.
*smiler kort*
- Elias forstår vel at moren er vekke..?

Noira:
- Det virket som han forsto noe..
- Men spørs om han forstår det helt..
*biter seg i lippa*

Daniel:
- Han skjønner det vel når hun ikke dukker opp igjen.
*rister oppgitt på hodet*
- Fy faen. Stakkars barn.

Noira:
- Hva sa Xas og mamma..?
*ser sårt på Terina*

Terina:
- At hun var på kjøret igjen..
*svelger hardt*
- Men å sende henne avgårde på en båt..!!

Daniel:
- Hun virket da helt normal her isted?
*ser spørrende på dem*
- Trist såklart men.. Høy?

Noira:
- Jeg vet ikke..
*biter seg i lippa*
- Jeg skjønner ingenting..

Daniel:
*smiler kort*
- Nei..
*rister stille på hodet*
*ser Theodin holder utkikk over de resterende barna ved vannet*
*drar en hånd over kjeven og har den andre om Terina*
- Men hun kommer tilbake.

Noira:
- Ja..
*svelger stille*
- La oss håpe de bare truer henne..
- At hun er tilbake i morgen…
*presser lippene sammen*
*ser Alexander også ser til barna med Astro og Lila*
- Vi får vel.. bare prøve å lande

Daniel:
- Ja..
*mumler*
*stryker Terina over armen*
*banner lavt igjen*
- Fy faen altså.

Terina:
- Tenk hvor traumatiserte vi alle er!
*knytter hendene*
- Og så dette på toppen!
*nærmest spytter det ut*

Noira:
*senker blikket*
*smiler stramt og ser etter barna*
- Vi får bare.. gjøre det vi kan

Daniel:
*kjenner kona nærmest dirrer*
*vet hvor vanskelig hun har hatt det så lenge uten søsteren*
- Ja. Vi får vel det.
*ser kort opp mot borgen*

Noira:
*snur blikket tilbake mot Terina*
*kan se hun er helt knust*
*smiler sårt*

Terina:
- Fy faen.
*mumler*
- Hvordan klarer du stå oppreist..?!
*ser over på Noira*

Noira:
*kjenner det treffer en nerve*
*kjenner hendene skjelver*
- Vi har ingen valg

Daniel:
- Vi håndterer alt dette på hver våre måter.
*smiler kort*
- Sånn er det..