Harry Potter - New and Improved

Morten:
*nikker sakte*
- Ja.. Jeg tror jeg skjønner hva du tenker.
*setter to smørte rundstykker til dem på bordet*
- Det er vanskelig.

Daniel:
*ser spørrende på henne*
- Vil du gå alene?

Lila:
*ser over på Mads som trøkker maten i seg*
*smiler ørlite og setter seg ned ved siden av*
*presser lippene sammen*
- Jeg er redd ham..
*ser takknemlig på rundstykket*

Terina:
- Det virker kanskje mist aggressivt?
*biter kjeven sammen*
- Og Ana og pappa er vel der også…

Morten:
*nikker sakte igjen*
*klandrer henne ikke for det*
- Få i dere litt mat
*smiler kjapt*

Daniel:
*nikker stille*
*trekker henne til seg for et kyss*
- Ta henne og ungene med ned hit om det trengs, sant?

Lila:
*føler brått hun har sagt noe feil*
*kaster nærmest rundstykket i seg*
*ser skrått på Cario*
*presser lippene sammen*

Terina:
*nikker rolig*
*smiler stramt*
- Helt klart.
*kysser ham kjapt*

Morten:
*setter seg ned ved bordet når han er ferdig å smøre*
*drar en hånd over kjeven*
- Du trenger ikke å være redd, Lila.
- Kjenner jeg Karsten redd, så er han temmelig langt nede og ynkelig nå.

Daniel:
- Fint.
*smiler spakt*
- Lykke til..

Lila:
*ser forskende over på Morten*
*presser lippene sammen*
*senker blikket ned mot rundstykket*
- Jeg vil ikke se ham mer.
*blir mer bestemt i stemmen*

Terina:
- Takk..
*smiler spakt*
*går med bestemte skritt mot borga*

Noira:
*snur seg og ser Neda med Alexander*
*smiler prøvende*
*legger merke til at Terina går målbevisst mot borga*
*sukker tungt ut*

Morten:
- Ok.
*nikker til det hun sier*
- Det er selvfølgelig greit.
*heller opp saft i glassene deres*

Emmeline:
*setter frokosten ned på sengekanten*
- Har det gått bra..?
*smiler svakt mot Karsten og Lya*

Lila:
*ser fort mot saft glasset*
- Tusen takk.
*smiler ørlite*
*ser over på Mads og tar en serviett og drar over munnen hans*
*stryker nesen sin mot hans*
*fniser litt*

Karsten:
*smiler varmt mot henne*
- Ja hun sovna..og jeg sovna..
*humrer svakt*
- Hun er som en varmeovn..

Cario:
*flirer lavt av de små*
*finner Lilas hånd under bordet når han er ferdig med å spise*
*klemmer om den*

Emmeline:
*ser Elias løper bort og kryper opp i sengen*
*kommer bort for å se på Lya igjen*
*smiler spakt*
- Ja..
- Har hun skreket?

Lila:
*diller med Noor når hun også er ferdig å spise*
*klemmer om Carios hånd*
- Skal jeg fikse håret ditt Noor?
*smiler varmt*

Karsten:
- Nei absolutt ikke
*smiler varmt opp mot henne*
*åpner armen for Elias*
- Hei sjef

Morten:
*ser Noor lyser opp*
- Det ser det ut som hun vil.
*blunker kjapt mot Lila*

Emmeline:
*lar Karsten spise, leke og prate med Elias*
*ser Elias finner på noe på gulvet alene etterpå*
*legger Lya forsiktig ned i krybben*
- Ehm...
*smiler kjapt mot ham*
- Ana sier vi kan få et eget sted å bo.

Lila:
*fniser lett*
*hjelper henne ned av stolen*
- Kom så kan jeg finne strikkene dine..

Karsten:
*snur blikket kjapt mot henne*
*smiler stramt*
*venter på fortsettelsen*

Emmeline:
- På andre siden av Øya.
*stryker hånden over sengeteppet*
*ser forsiktig på ham*
- Og.. Det er egentlig ikke noe valg.

Karsten:
*nikker rolig*
*tar hånda hans*
*klemmer rolig om hånda hennes*
- Går det bra med deg?

Emmeline:
*ser ned på hendene deres*
*svelger hardt*
- Ja.. Jeg tror det.
- Eller..
*smiler trist og trekker på skuldrene*
- Hva med deg?

Karsten:
- Det går fint for meg..
*stryker fingeren over hånda hennes*
- Jeg er bare glad for å få være her med dere..
- Jeg fortjener ingenting

Emmeline:
*nikker stille*
*ser på hendene og ringene deres*
- Jeg forstår. Eller prøver å forstå.
*løfter blikket til ham*
- Jeg vil ikke bryte deg ned, bare være ærlig, så jeg må si dette
- Jeg tror ikke noen andre kommer til å prøve å forstå

Karsten:
- Det forventer jeg ikke.
*ser rolig på henne*
*smiler spakt*
- Jeg håper ikke du… har veldig forventninger heller

Emmeline:
- Til dem...?
*rister stille på hodet*
- Nei.. Det har jeg ikke.
- Så naiv er jeg ikke
*smiler svakt tilbake*

Karsten:
*nikker rolig*
*klemmer bedre om hånda hennes*
*sukker stille*
- Vi får tid for oss fire..

Emmeline:
*nikker til det han sier*
- Vi kan dra til leiren også..

Karsten:
*studerer henne lenge*
*hører brått det banker på*
*rynker pannen svakt*
*ser spørrende på Emmeline*

Emmeline:
*slipper hånden hans og skyver seg av sengen*
*drar en hånd kjapt gjennom håret før hun åpner*

Terina:
*går et skritt bakover når døra går opp*
*smiler prøvende mot søsteren*
- Hei..

Emmeline:
- Hei..
*smiler varmt tilbake*
*holder om dørkarmen*
*hører Lya pludrer bak henne*
- Hva skjer..?