Harry Potter - New and Improved

Terina:
*presser lippene sammen*
*klemmer seg forsiktig inntil Daniel*
- Det er ikke godt nok.
- Vi må skille dem..!

Daniel:
- Hvordan?
*ser spørrende på kona*
- Hun vil ikke, og han vil ikke.

Terina:
- Jeg vet ikke..
*sukker oppgitt*
- Men jo lengre de er sammen.. jo verre blir det

Angela:
*sukker og legger armene i kors over brystet*
- Kanskje Em trenger å se at andre også blir redd
*ser stille etter Lila*
- Jeg hater å skulle kanskje gjøre det mot henne, men om Em hadde sett hvordan Lila hadde reagert..?

Theodin:
- Hun har det..
*ser alvorlig på henne*
- Neda sa Lila fikk panikk når hun så Em..
*smiler stramt*

Angela:
- Seriøst?
*sukker oppgitt*
*blir avbrutt av Wes som kommer med en sten*
- Enda en? Tusen takk, skatt
*legger den i hånden med de tre andre og ser han fornøyd fyker avgårde igjen*
- Hva tror du, Ina? Du kjenner henne best

Terina:
*presser lippene sammen*
*trekker sårt på skuldrene*
- Jeg vet ikke
*tørker bort sinte tårer*

Angela:
*ser trist på henne*
- Uff..
- Nei..
*biter seg i leppen*
- Det er ikke så lett

Theodin:
- Vi får bare være på dem..
*ser alvorlig på dem*
- Late som ingenting??
- Ha en jævlig ubehagelig kveld rundt bålet her?
*ser over på Daniel*
- Hvis han sprikker.. på et par øl? Eller blir veldig sint? Kanskje Em da forstår?

Angela:
*sukker tungt*
*kjenner hun blir sur av å tenke på å tilbringe tid rundt ham*
- Ja..
- Det er kanskje en ide
- Hva tenker du Ina?
*ser spørrende på henne*

Terina:
*presser lippene sammen*
*trekker på skuldrene*
- Jeg er med på alt:.
- Men hør med Morten og Noira….

Angela:
- Ja, det er jo sikkert lurt
*ser over på Theodin*
- Hun trenger jo ikke å være der om hun ikke vil

Theodin:
- Nei..
*trekker på skulderen*
- Skal jeg invitere dem..?
- Så hører du med Noira og Morten?
*ser kjapt på Angela*

Angela:
*nikker*
- Ser dere etter de to?
*nikker mot Rae og Wes*
*ser Daniel nikker*
- Takk
*smiler kjapt og går mot Noira og Mortens strandhus*

Theodin:
*går sakte oppover mot borgen*
*banker kort på døra*
*hever øyenbrynet mot Karsten når han åpner døra*
- Hei..
*smiler matt*
- Lyst å.. komme ned på stranda i kveld..?
*ser kjapt etter Emmeline*
- Dere kom litt for sent til Angelas feiring.. og.. vel.. dere er rusfri så det må feires?
*smiler svakt*

Emmeline:
*ser overrasket på Theodin bak Karsten*
"Hva er dette..?"
*ser så spørrende over på ektemannen*
*kjenner det ikke er noe annet hun vil enn å være med de andre igjen*
- Det er opp til deg.

Angela:
*banker på døren før hun går inn*
- Noira?
*smiler kjapt når hun ser dem*
- Hei, ehm.. Theodin er oppe og inviterer Em og Karsten ned på stranden i kveld.
- Tenkte å bare gi dere en heads up, og si at alle forstår det hvis du ikke vil komme Noira

Karsten:
*ser kjølig på Theodin*
*hever øyenbrynet lett*
*sukker stille*
*nikker sakte*
- Godt å komme ut av rommet…?
*ser kjapt på Em*
- Eller hva?

Noira:
*presser lippene sammen*
*veskler et kort blikk med Morten*
*blåser opp kinnene*
- Ja..
- Takk for.. beskjeden..
*smiler kjapt*
- Hva.. hvorfor..
*ser skrått på Morten*
-… er det en baktanke..?

Emmeline:
*nikker seg enig*
*smiler varmt mot Theodin*
- Ja. Takk..
- Det blir veldig deilig
- Når tenkte dere?

Angela:
*trekker på skuldrene*
- Ikke med mindre noe skjer
- Vi må prøve å ikke ekskludere Em for mye.
*smiler litt stramt*
- Da.. Jager vi henne bare mer inn i grepet hans

Theodin:
- Neh når ungene sover.. hvis de sover..
*himler med øynene*
- Når det mørkner hva?
*ser Karsten studerer hans minste bevegelse*
*smiler fort*
- Flott.. vi sees.
*hever hånda kjapt og snur seg*
*lager et grimase når han er ute va synet*

Noira:
*nikker stille*
*er stille litt før hun svarer*
- Vi kommer..

Emmeline:
- Vi sees. Takk, Theo
*smiler etter ham igjen*
*kommer nærmere Karsten og stryker ham over armen når Theodin er gått*
- Da kan vi si samtidig at.. Du reiser..?

Morten:
*hever brynene ned mot Noira*
- Du kan jo tenke litt mer på det
- Angela forventer jo ikke et svar nå
*ser hun rister på hodet*
- Vi ser.

Karsten:
*nikker sakte*
*ser rolig ned på henne*
- Ja.. det kan vi..
*ser forskende på henne*
- Gleder du deg?
*smiler spakt*

Noira:
- Jeg kan jo bare si jeg har mensen og vondt i magen og så gå inn?
*smiler stramt*
- Eksplosiv diare.. mange unnskyldninger..

Emmeline:
*nikker litt og trekker på skuldrene samtidig*
- Jeg har savnet dem.
- Men..
*klemmer stille om hånden hans*
- De prøver nok å teste oss i kveld

Angela:
*flirer lavt*
- Absolutt.
- Okei..
*smiler kjapt mot dem*
- Da sees vi

Karsten:
- Ja.
*klemmer hardere om hennes*
- Helt sikkert..
*smiler stramt*
*legger armen om henne*
- Men hvis du vil gå så.. går vi.

Noira:
*smiler fort etter Angela*
- Sees..
*kjenner hjertet synker nedi magen*
« Du er ikke alene med ham»

Emmeline:
*biter seg i leppa*
- Jeg vil ikke bestemme det alene
- Jeg vet det er ubehagelig for deg.
*ser stille opp på ham*
- Men kanskje de kan få se litt bedre hvem du er nå?

Morten:
*ser stille og forskende på Noira*
- Du hørte henne. Ingen forventer at du kommer.

Karsten:
*nikker kort*
*smiler kjapt*
- Klart..
*holder rolig om henne*
- Så lenge du er med
*smiler varmt*

Noira:
- Neida..
*smiler stramt*
- Jeg bare..
*biter seg i lippa*
- Vil ikke virke svak.