Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*humrer og kysser henne mykt*
*holder henne igjen med lippene mot hennes*

Emmeline:
*kjenner den sterke armen hans om seg*
*kjenner det er godt i noen sekunder, før det plutselig blir vanskelig*
*trekker seg ut av den*

Karsten:
*sukker skuffet når hun trekker seg bort*
*presser lippene sammen*
*løfter blikket etter Elias*
- Han har strekt seg godt og..

Emmeline:
*blunker stille et par ganger før hun nikker*
- Ja veldig
*ser han har stoppet opp for å se på dem*
*smiler så varmt hun kan mot sønnen*
*vinker kjapt*
- Skal bli like lang som pappaen sin

Karsten:
- Ja kanskje det..
*smiler skjevt*
*ser ned på Lya igjen*
- Der sovna hu.
*humrer lett*

Emmeline:
- Vil du legge henne?
*stryker henne kjapt over magen igjen*

Karsten:
- Ja..
*reiser seg rolig*
*smiler skjevt*
- Se..
*nikker ned mot datteren og hermer etter henne*
*tar henne med seg inn til naborommet*

Emmeline:
*går bort til Elias mens Karsten legger Lya*
*setter seg på huk foran ham*
*stryker ham over håret*
- Går det bra skatt?
*kjenner han knuger seg brått til henne*
- Nei vi skal ikke gå.. mamma og pappa er her

Karsten:
*kommer ut etter en liten stund*
*smiler spakt*
*står og studerer dem*
*kjenner hele situasjonen plager ham mer og mer*

Emmeline:
*klemmer sønnen en stund*
*kysser ham i håret*
- Nå er vi sammen
- Og vi skal være her helt til i morgen
*stryker ham over håret*

Karsten:
*smiler kjapt mot Elias*
- Det blir spennende å se på skipene og kose oss her hva?
*kommer rolig nærmere*

Emmeline:
*kjenner han river seg fra henne*
*ser sønnen løper mot faren*
*svelger hardt når hun reiser seg*
"Han har ikke godt av dette.."
*ser sårt på Karsten*

Karsten:
*løfter ham opp i armene sine*
*klemmer ham rolig inntil seg*
*tar ham rolig med bort til vinduet igjen*
- Hvor tror du de skal?

Emmeline:
*kjenner hun må trekke seg litt unna*
*føler et brått sinne mot både Karsten og faren*
*går kjapt utenfor*

Karsten:
*snur blikket etter henne*
*biter kjeven sammen*

Noira:
- Hei..!
*smiler varmt mot Noor i armene til Alexander*
- Der var du jo..!
*åpner armene for henne men ser hun knuer seg til faren*
*flirer svakt mot dem mens de kommer mot huset*
- Er fars jente du hva..

Alexander:
- Er nok det
*smiler stolt og nusser henne i håret*
- Neida.. Hun har nettopp lekt masse med Mads
- Men så ble det plutselig nok

Noira:
- Åja?
*ser spørrende ned på datteren*
- Hun virker grei, ikke noe feber eller sånn?
*smiler fort*
- Jason og Nathan hoster en del.. men det har du sikkert fått med deg
*smiler skjevt*
- Vil du komme til mamma..?
*åpner armene og ser hun denne gangen kommer*
*stryker henne rolig over ryggen*
*kjenner kjapt på pannen hennes*
- Du er ikke varm iallefall

Alexander:
- Nei, virker helt fin
*smiler fort mot datteren*
- Fått med meg hostingen ja
- Har dere holdt det unna?

Noira:
- Ja foreløbig
*smiler fort*
*klemmer om datteren*
- Du har kost deg hva?
*kjenner hun nikker*
*smiler varmt*
- Hvordan går det med deg?
*ser nysgjerrig på Alex*

Alexander:
- Jo.. Bra.
- Lila har det litt bedre nå som Karsten er borte, så det er godt
*smiler fort*
*ser spørrende tilbake på henne*
- Og du da?

Noira:
- Det hjelper jo på selvsagt..
*smiler sårt*
- Stakkars Lila.

Alexander:
- Ja..
*sukker tungt*
- Enig.
*smiler svakt og stryker Noor over håret*

Noira:
- Men godt å kunne gå fritt igjen for henne..
- Hun og Cario har det fint?
*trekker på fliret*

Alexander:
*smiler litt oppgitt*
- Ja, de.. De har visst det.
*smiler svakt*
- Iallfall nå som Cario er blitt bedre

Noira:
- Men det er nå fint
*smiler varmt*
- At han ikke er skremt bort.
*flirer svakt*
- Selv om far får gråe hår av det