Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Ja..
*drar hånden fort gjennom håret sitt*
*flirer lavt*
- Ather har vært relativt stresset han og så.. Forståelig nok.

Noira:
*smiler skjevt*
- Vil jeg tro..
*hipser på Noor*
- Var du lei jatt nå?
- Pappa er inne og lager kvelds til Louie..
- Vil du hjelpe?
*kjenner hun spreller og setter henne ned*

Alexander:
- Hade da..!
- Kommer og sier natta før du skal sove.
*ser varmt etter henne*
*ser rolig over på Noira*
- Det går bra med dere..?

Noira:
*smiler fort mot Alexander*
*ser rolig etter Noor*
- Ja.. det går bedre..
*smiler forsiktig*
- Fint å endelig bli møtt igjen.

Alexander:
- Vil jeg tro.
*smiler fort*
*ser mer forskende på henne*
- Men du er fornøyd..? Glad?
*kjenner han må spørre*

Noira:
*blir litt tatt på senga av det*
*smiler fort*
- Ja..
*legger armene i kors*
- Men det er mye å jobbe med.. for meg.. for ham.. sammen..
*trekker stille på skuldrene*
- Og det er jo slitsomt

Alexander:
- Ja..
*ser stille på henne*
*nikker stille*
- Det kan jeg forstå.
- Vil bare..
*smiler fort til henne*
- Prøve å forsikre meg om at du har det fint..?

Noira:
*smiler skjevt*
*nikker rolig*
- Får ikke så mye tid til å kjenne etter..det kommer i rykk og napp..
*senker blikket*
- Men jeg har det greit.

Alexander:
- Ja..?
*ser forskende på henne*
*kjenner han liksom ikke tror helt på henne*
- Du må si fra om jeg kan gjøre noe.

Noira:
*smiler fort opp mot ham*
- Takk.. du er så snill
*smiler varmt mot ham*
*sukker lett*
- Det… er bare litt vanskelig å snakke om
« Spesielt med deg..»

Alexander:
*nikker til det*
- Forstår det og.
*smiler trist*
- Det trenger ikke være snakking da
- Men om jeg skal ta alle ungene en kveld for eksempel, eller noe annet sånt..?

Noira:
*smiler fort*
- Takk som byr.
*klemmer stille om seg selv*
- Det går fint

Alexander:
*nikker og bestemmer seg for å la den ligge*
- Jason og Rae leker enda de
*smiler svakt og nikker bort mot dem*

Noira:
*smiler varmere*
- Ja altså.. i går så sleit Teo sånn med å få Rae med hjem at jeg sa hun kunne ligge over
*flirer svakt*

Alexander:
- Jøss, det var stort av deg.
*flirer*
- Hvordan gikk det? Leggetid må ha vært interessant

Noira:
- Nei altså
*begynner å le*
- De holdt på å leke en stund.. og så sovna de
- Men jeg hørte Nathan til slutt brøt inn og ba dem legge seg
*fniser*

Alexander:
*flirer*
- Det ser jeg for meg ja.
- Han liker skjønnhetssøvnen sin.

Noira:
- Han er virkelig tredje far i noen ganger
*rister stille på hodet*
- Og Noor.
*hever øyenbrynet lett*
- Mads får så hatten passer.. og Louie om han bøller..

Alexander:
*smiler litt skyldig*
- Huff da
- Bra de er bestemte..?
*flirer lavt*

Noira:
- Ja for all del
*flirer*
- Holde styr på de galne med Holstein blod.
- Har du sett når Noor blikket en?
*begynner å flire*
- Husker bare Rafaels blikk over salen..

Alexander:
*smiler litt svakere*
- Ja.. Hun har det fra et sted
- Ikke fra meg iallfall
*humrer*

Noira:
- Nei
*flirer fort mot ham*
*senker blikket*
*biter seg hardt i lippa*
- Sorry..

Alexander:
- Nei nei
*vifter med hånden*
- Ikke tenk på det.
*smiler fort mot henne*
- Det er hundre år siden. Føles iallfall slik?

Noira:
*smiler fort*
- Ja.
*løfter blikket*
*kjenner angsten sniker seg på henne*
*føler brått hun hører vannet skvulper og noen som stønner mot øret hennes*
*blir blekere*
- Vi.. vi sees senere da

Alexander:
*ser hun mister litt av fargen i ansiktet*
*rynker brynene såvidt*
- Hva skjedde..?